Forkynn det evige evangelium

Vis følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley (1910-2008), og be en elev lese den høyt:

“Misjonærarbeidet er Kirkens livsnerve. Det er det viktigste middel hvorved den vokser. Det er på grunn av dette arbeidet at Kirken har nådd sin nåværende størrelse” (“Misjonærtjeneste,” Det første verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, 11. jan. 2003, 17).

• På hvilke måter kan etter din mening misjonærarbeid betraktes som “Kirkens livsnerve”?

Forklar at i begynnelsen av gjenopprettelsen var det mange som ba profeten søke åpenbaringer på deres vegne for å hjelpe dem å vite hvordan de kunne bidra til Herrens verk. Noen ganger ble disse åpenbaringene mottatt for én person, og noen ganger for flere personer. Forklar at Lære og pakter 33 er et eksempel på en åpenbaring som ble mottatt på vegne av to personer: Ezra Thayer (eller Thayre) og Northrop Sweet.

Be noen elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 33:2-7. Be klassen følge med for å finne ord, uttrykk eller symboler Herren brukte, som er relevante for vår funksjon i misjonærarbeidet, og som understreker viktigheten av å forkynne evangeliet i de siste dager.

• Hvilke symboler brukte Herren? (Mens elevene svarer, kan du gjerne skrive svarene deres på tavlen.)

• Hvordan illustrerer disse symbolene vår funksjon i misjonærarbeidet, og hvordan understreker de hvor viktig det er å forkynne evangeliet?

Be elevene studere vers 6 nøye, og finne ut hva vi oppnår når vi forkynner evangeliet for andre. Be dem så uttrykke med egne ord hva de har funnet ut. (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de bør nevne følgende prinsipp: Når vi forkynner Jesu Kristi evangelium for andre, hjelper vi til med å samle Herrens utvalgte. Du kan gjerne fortelle at etter denne åpenbaringen fylte Ezra Thayer låven sin med mennesker som ville høre Joseph Smith og andre forkynne evangeliet [Documents, Volume 1: July 1828–June 1831, bind 1 av dokumentserien av The Joseph Smith Papers (2013), 206].)

Presenter følgende definisjon av Israels innsamling, som eldste Bruce R. McConkie (1915-85) i De tolv apostlers quorum ga:

“Israels innsamling innebærer å tro på, godta og leve i overensstemmelse med alt Herren en gang tilbød sitt utvalgte folk i oldtiden. Den innebærer å tro på evangeliet, slutte seg til Kirken og komme inn i riket” (A New Witness for the Articles of Faith [1985], 515).

Be en elev lese høyt følgende beretning om noen av de første misjonærene som ble kalt etter at Kirken ble organisert. Be klassen lytte og se hvordan disse første misjonærene lyktes med å samle noen av Guds utvalgte.

“[Høsten 1830] åpenbarte Herren for Joseph Smith at Oliver Cowdery, Peter Whitmer jr., Parley P. Pratt og Ziba Peterson skulle ‘reise til lamanittene og forkynne mitt evangelium til dem’ (L&p 28:8; 30:5–6; 32:1–3). Disse misjonærene reiste ca. 2500 km og forkynte en kort periode blant forskjellige indianerstammer… Størst fremgang fikk imidlertid misjonærene da de stanset i Kirtland-området i Ohio. Der døpte de rundt 130 konvertitter, hovedsakelig fra Sidney Rigdons reformerte baptistmenighet, og dette ga støtet til det som skulle bli et samlingssted for hundrevis av Kirkens medlemmer året etter. Misjonærene fant også noen konvertitter blant nybyggerne i Jackson County i Missouri, hvor byen Sion senere skulle grunnlegges” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 150; se også Richard Dilworth Rust, “A Mission to the Lamanites: D&C 28, 30, 32,” Serien Åpenbaringer i sammenheng, 22. feb. 2013, history.lds.org).

Forklar at disse omvendelsene i det nordlige Ohio mer enn fordoblet Kirkens medlemstall den gangen.

Be elevene lese Lære og pakter 29:4–7 hver for seg, og se etter en beskrivelse av “Herrens utvalgte”.

• Hvordan beskrev Frelseren sine utvalgte?

Forklar for elevene at de første misjonærene som virket utenfor Nord-Amerika, gir et dramatisk eksempel på hvordan Herren bruker sine tjenere til å samle sine utvalgte. Be en elev lese følgende sammendrag høyt: Be klassen følge med og lytte etter profeten Joseph Smiths råd til eldste Heber C. Kimball (1801-1868).

“Heber C. Kimball, et medlem av De tolvs quorum, fortalte: ‘Ca. 1. juni 1837 kom profeten Joseph til meg mens jeg satt i… templet i Kirtland og hvisket til meg og sa: “Bror Heber, Herrens ånd har hvisket til meg: ‘La min tjener Heber reise til England og forkynne mitt evangelium og åpne frelsens dør for den nasjonen.’”’ Eldste Kimball ble overveldet ved tanken på en slik oppgave: ‘Jeg følte at jeg var en av de aller svakeste Guds tjenere. Jeg spurte Joseph hva jeg skulle si når jeg kom dit. Han ba meg gå til Herren, og Han ville veilede meg og tale gjennom meg ved den samme ånd som [ledet] ham.’

Profeten kalte også Orson Hyde, Willard Richards og Joseph Fielding i Kirtland, og Isaac Russell, John Snyder og John Goodson i Toronto, Canada. Disse brødrene skulle slutte seg til eldste Kimball på hans misjon til England. De møttes i New York City og startet seilasen med Garrick til Storbritannia 1. juli 1837. Denne første misjonen utenfor Nord-Amerika bragte rundt 2000 konvertitter til Kirken i løpet av misjonærenes første år i England. Eldste Kimball skrev henrykt til profeten: ‘Gud være lovet, Joseph, Herren er med oss blant nasjonene!’

Enda en apostolisk misjon til Storbritannia, hvor de fleste av De tolv deltok under Brigham Youngs ledelse, ble ledet av profeten fra Nauvoo. De tolv dro av gårde høsten 1839, og ankom England i 1840. Der begynte de et arbeid som innen 1841 skulle bringe over 6000 konvertitter til Kirken” (Læresetninger – Joseph Smith, 327, 329).

• Hvilke råd fikk Heber C. Kimball av profeten Joseph Smith?

• Beskriv en gang da du opplevde Herrens hjelp i din innsats for å dele evangeliet med andre.

Forklar at Lære og pakter gjentatte ganger minner Kirkens medlemmer på ansvaret og velsignelsene ved å delta i misjonærarbeid. Vårt ansvar for å dele evangeliet med andre er et gjentagende mønster og tema i åpenbaringene i Lære og pakter. Ved å lære å gjenkjenne mønstre og temaer blir leserne bedre i stand til å nyte Kristi ord (se David A. Bednar, “Et reservoar av levende vann” [temakveld ved Brigham Young University, 4. feb. 2007], speeches.byu.edu).

Be elevene lese Lære og pakter 88:81, og deretter sammenfatte med egne ord hvordan det angår Kirkens medlemmer i dag. (Ett svar elevene kan gi, er at alle som har tatt imot Jesu Kristi evangelium, har plikt til å dele det med andre.)

Vis følgende oversikt, eller kopier den på tavlen. Del klassen i tre grupper, og gi hver gruppe ett av skriftstedene. Be elevene lese sine tildelte skriftsteder og merke seg ansvarsoppgavene og de lovede velsignelsene ved å dele evangeliet med andre.

Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem dele sine funn med klassen.

Vis følgende uttalelse av eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum, og be en elev lese den høyt. Be klassen lytte etter eldste Bednars beskrivelse av vårt personlige ansvar for å dele evangeliet med andre.

“Jesu Kristi hengivne disipler har alltid vært og vil alltid være tapre misjonærer. En misjonær er en som følger Kristus, som vitner om ham som verdens Forløser, og forkynner sannhetene i hans evangelium.

Jesu Kristi Kirke har alltid vært og vil alltid være en misjonerende kirke. Hvert enkelt medlem av Frelserens kirke har akseptert den høytidelige forpliktelse til å hjelpe til med å oppfylle det guddommelige oppdrag som Herren ga sine apostler, slik det er nedtegnet i Det nye testamente:

‘Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen’ (Matteus 28:19–20).

Siste-dagers-hellige tar dette ansvaret på alvor, ved å undervise alle mennesker i alle nasjoner om vår Herre Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium …

Vi føler faktisk et høytidelig ansvar for å bringe dette budskapet til alle nasjoner, stammer, tungemål og folk” (“Kom og se,” Ensign eller Liahona, nov. 2014, 107).

• Hvorfor skulle medlemmer av Frelserens kirke se på misjonærarbeid som en høytidelig forpliktelse?

Vis følgende uttalelse av eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum, og be en elev lese den høyt. Be klassen følge med og tenke over hvorfor de kanskje kan vurdere å bli flittigere til å dele evangeliet med andre.

“Evangeliet dreier seg om vår Herre og Frelsers forsoning. Forsoningen har kraften til å vaske bort synder, til å helbrede og gi evig liv. Forsoningens umåtelige velsignelser kan bare gis dem som etterlever evangeliets prinsipper og mottar dets ordinanser – tro på Jesus Kristus, omvendelse, dåp, motta Den hellige ånd og holde ut til enden. Vårt store misjonærbudskap til verden er at hele menneskeheten innbys til å bli reddet og komme inn i Den gode hyrdes, ja, Jesu Kristi fold.

Vårt misjonærbudskap styrkes ved kunnskapen om gjenopprettelsen. Vi vet at Gud taler til sine profeter i dag, slik han gjorde i oldtiden. Vi vet også at hans evangelium blir forrettet med det gjengitte prestedømmes makt og myndighet. Intet annet budskap har slik evig betydning for alle som lever på jorden i dag” (“Bring sjeler til meg,” Ensign eller Liahona, mai 2009, 110–11).

• Hvorfor tror dere hver enkelt av oss bør bli flittigere til å dele evangeliet med andre? (Svarene bør omfatte følgende: Når vi deler evangeliet med andre, gir vi dem tilgang til velsignelsene ved Jesu Kristi forsoning.)

Be elevene studere Lære og pakter 34:5–6; 39:20–23, for å finne en annen viktig grunn til at Herren har befalt oss å dele evangeliets budskap med andre. (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de bør nevne følgende sannhet: Når vi deler evangeliets budskap med andre, hjelper vi dem å forberede seg til Jesu Kristi annet komme.)

• Hvordan hjelper det å forstå evangeliets evige betydning deg å dele det med dem som ikke tilhører vår tro?

• Beskriv en opplevelse du har hatt med å dele evangeliets budskap med andre.

Gi elevene noen minutter til å overveie og skrive ned hva de kan gjøre for å delta i å dele evangeliet med andre. De kan for eksempel skrive navnet på noen de kjenner som ikke for tiden er medlem av Kirken, og forplikte seg til å dele evangeliet med dem. Be noen elever fortelle hva de har tenkt å gjøre. Oppfordre elevene til å følge eventuelle tilskyndelser de har mottatt, og be daglig om en anledning til å dele evangeliet med andre.