“April 20–26. ‘Nnyin Iyenam Kpukpru Se Jehovah Ɔdɔhɔde’: Exodus 19–20; 24; 31–34,” Edi, Etiene Mi—Eke Ufɔkiduŋ ye Ufɔk Abasi: Akani Testament 2026 (2026)
“April 20–26. ‘Nnyin Iyenam Kpukpru Se Jehovah Ɔdɔhɔde,’” Edi, Etiene Mi: Akani Testament 2026
Moses ye mme Itiat-ŋwed, otode Jerry Harston (mbuk)
April 20–26: “Nnyin Iyenam Kpukpru Se Jehovah Ɔdɔhɔde”
Exodus 19–20; 24; 31–34
Okposuk-edi nditɔ Israel ekekunide enyuŋ edutin ke ini edem, ini emi Moses okokotde ibet oro ke idak Obot Sinai, mmɔ ema enam ediomi emi ete: “Nnyin iyenam, inyuŋ ikop kpukpru se Jehovah ɔdɔhɔde” (Exodus 24:7). Abasi ndien ama okot Moses ete ɔdɔk edi akwa-obot, ɔdɔhɔ enye ete ɔbɔp tabernacle man “otodo Imɔ iduŋ ke otu mmɔ” (Exodus 25:8).
Edi kini Moses okodude ke enyɔŋ obot ɔbɔde-ukpep nte nditɔ Israel edikemede edinyene iso Abasi ke otu mmɔ, nditɔ ekedu ke isɔŋ akwa-obot enamde edisɔi-ŋkpɔ o-gold ndituak-ibuot nnɔ nte abasi. Ibighike ke ekurde ediŋwɔŋɔ ete “idinyeneke mme abasi efen,” mmɔ “ediwɔŋɔŋɔde ata usup-usɔp” ekpɔŋ eŋwɔŋɔ mmɔ (Exodus 20:3; 32:8; se ŋko Exodus 24:3). Ekedi mkpaidem ediwɔŋɔre, edi nnyin imidiɔŋɔ ito ukpep ete ke mbuɔtidem ye nsin-ifik ekeme ke ubak-ini akabade abiara oto unana-ime, ndik, mme eyighe. Nte nnyin iyomde iso Jehovah ke uwem nnyin, eyeŋwam edidiɔŋɔ ke Jehovah ikiyak-ke mbon Israel eset ndien ke Enye idiyak-ke nnyin ye mbon emi nnyin imade—koro Enye edide Jehovah Abasi “mbɔm ye mfɔn, anyan-ime, onyuŋ ɔyɔhɔ ke eti-ido ye akpanikɔ” (Exodus 34:6).
Mme Ekikere ke Edibɔ-ukpep ke Ufɔkiduŋ ye ke Ufɔk Abasi
Exodus 19:3–6
Mbon ediomi Jehovah edi ŋkpɔ-uto enɔ Enye.
President Russell M. Nelson ekpep ete: “Ke Akani Testament, ikɔ Hebrew emi otode eke enyenede ke ekekabare nte segullah, emi ɔwɔrɔde ‘inyene emi ɔfɔnde,’mme ‘ŋkpɔ-uto.’ … Eke nnyin man otode mme isuŋutom Jehovah ediɔŋɔ nnyin nte inyene owo edi itoro eke akwa ndaha ” (“Nditɔ Ediomi,” Ensign, May 1995, 34). Didie ke mme ikɔ President Nelson aŋwam ke usuŋ emi mbufo ɔfiɔkde Exodus 19:3–6? Didie ke Jehovah owut fi ete ke Enye ama fi?
Exodus 19:10–11, 17
Nsasana ifiɔk-ukpep oyom mbeŋe-idem.
Jehovah ɔdɔhɔ Moses ete ke nditɔ Israel enyene edibeŋe-idem mbemiso mmɔ ekeme “edisobo ye Abasi” (Exodus 19:10–11, 17) enyuŋ enim ediomi ye Enye (see Exodus 19:5). Didie ke mbufo ebeŋeidem ɔnɔ ifiɔk-ukpep eke spirit, esinede mme edinam udia-ɔbɔŋ ye eke temple? Didie ke mbufo ekeme ediŋwam mbon efen ndibeŋe-idem? Nso ŋkpɔ ke ekpep abaŋa mbeŋeidem oto Luke 6:12–13; Enos 1:2–6; Alma 17:2–3?
Akamba-obot emi odude ke Egypt ke enim ke akpanikɔ ete ke edi Obot Sinai.
Exodus 20:7– 17
Ndikop-item nnɔ ibet Abasi ada mme edidiɔŋ edi.
Kini nditɔ Israel ekebohode ke isɔŋ eke Obot Sinai, mmɔ ema ekop uyo Abasi nte ɔnɔde Mbet Duop (se Deuteronomy 4:12–13). Emi, ke akpanikɔ, idighe ŋkokure ibet Abasi—odu ediwak efen ke ŋwed Abasi. Ntem nte mbufo okotde Exodus 20:1–17, bup idem fo ntak emi Abasi eyiride asaŋa-asaŋa abaŋa mbet duop emi. Se emi edi ŋkpɔ emi mbufo ekemede edida nte mbufo ekerede abaŋa ufɔn Mbet Duop emi ke uwem fo:
|
Mbet |
Ke ikɔ efen, Jehovah ɔdɔhɔ mi ete … |
Mme edidiɔŋ emi otode ke edinim mbet emi |
|---|---|---|
-
Didie ke edinim mme mbet duop emi aŋwam fi ke edinim ikpɔ mbet iba emi Jessus ɔkɔnɔde ke Matthew 22:34–40?
-
Nso idi mme ŋkpɔ emi ekpedomode fi ete enim nte akpa mbemiso Abasi? Ewe edidiɔŋ ke mbufo okut ke edinim Abasi nte akpa ŋkpɔ?
-
Didie ke mbufo ekpebɔrɔ owo emi ɔdɔhɔde ke ekenɔ Mbet Duop ke anyan ini ko ndien ke inyeneke ufɔn mfin emi aba? Ewe uwutŋkpɔ ke uwem fo ke mbufo ekpebuana nte ubak ŋkpɔ eke ibɔrɔ fo? Didie ke ikwɔ emi “How Gentle God’s Commands” (Hymns, no. 125) aŋwam ke nte mbufo anamde mme mbet Abasi aŋwaŋa mbon efen?
-
Didie ke Jehovah anam mme eŋwɔŋɔ emi ɔwɔrɔ-osu ke Exodus 20:6 uwem mbufo?
Se ŋko “Akamba Ibet—Ma Jehovah,” ke Ukpepŋkpɔ eke mme Adaibuot Ufɔk Abasi: Ezra Taft Benson (2014), 37–45; Dallin H. Oaks, “NAbasi Efen Iduhe,” Liahona, Nov. 2013, 72–75; Ibuot-ikɔ ye Mbume, “Ibet,” Gospel Library.
Exodus 24:1–11
Ndinam ediomi owut unyime mi ke edinim ewuhɔ Abasi.
Nte mbufo okotde Exodus 24:3–8, kere-baŋa ediomi emi mbufo akanamde ye Abasi. Kini ediomi eke Israel esinede mme ubono-ŋkpɔ emi enyenede ukpuhɔde ye se Abasi oyomde mfin emi, mbufo emekeme ndikut ubak mbiet-ŋkpɔ. Nte uwutŋkpɔ, mme ufaŋ 4, 5, ye 8 asiak abaŋa altar, uwa eke unam, ye iyip. Nso ke mme ŋkpɔ emi ekeme edida-nnɔ, ndien didie ke mmɔ enyene ebuana ye ediomi fo?
Exodus 32–34
Idiɔkŋkpɔ edi ndiwɔŋɔre mkpɔŋ Abasi; erikabare-esit edi ndiwɔŋɔre mbine Enye ye edikpɔŋ idiɔk.
Domo ndisin idem fo ke itie eke nditɔ Israel—mbufo odu ke wilderness, Moses ama adaha ke ufaŋ usen Aba, ndien ntuaha ye mbon Canaan kabaŋa isɔŋ eŋwɔŋɔ odu ke ini-iso fo (se Exodus 32:1–8). Nsidi ntak emi mbufo ekerede nte nditɔ Israel ekeyomde ndem o-gold? Nso ŋkpɔ inem fi kabaŋa mkpe-ubɔk Moses nnɔ Jehovah ke Exodus 33:11–17?
Kini idiɔkŋkpɔ eke nditɔ Israel ekenehede okpon, mbuk emi ŋko esine etop mbɔm ye erifen-nnɔ eke Abasi. Nso ŋkpɔ ke Exodus 34:1–10 ekpep fi abaŋa Andinyaŋa? (se Exodus 32:30–32; Mosiah 14:4–8; 15:9; Doctrine ye Covenants 45:3–5).
Exodus 31:13–16
Usen Sabbath edi idiɔŋɔ kiet.
President Russell M. Nelson anam-aŋwaŋa ete: “Ke mme isua emi ŋkedide eyenɔŋwɔŋ, ami mma ŋkot mme utom eke mbon efen emi ekediande ibat ŋkpɔ edinamde ye ŋkpɔ midi namke ke Sabbath. Oro ikidighe tutu ini edikem ke ami ŋdikpep nto ŋwed Abasi ke edinam mi ye ido mi ke Sabbath owut idiɔŋɔ ke ufɔt mi ye Ete Heaven mi [se Exodus 31:13; Ezekiel 20:12, 20]. Ye edifiɔk oro, ami nyomke ibat ŋkpɔ emi nnamde ye se minamke aba. Ini eke ami nnyenede ndinam ubiere mme ke mme ke midighe edinam oro odot ke usen Sabbath, ami nyebup idem mi nte, ‘Ewe idiɔŋɔ ke ami nyom edinɔ Abasi?’ Mbume oro edinam me ubiere mi kabaŋa usen Sabbath enehede aŋwaŋa ɔfɔn” (“Sabbath Edi usen Inemesit,” Liahona, May 2015, 130). Kere ewe idiɔŋɔ ke mbufo oyom ndinɔ Abasi ke mbufo edikpono usen Sabbath.
Exodus 34:1–4
Nso ikidi ukpuhɔde ke ufɔt ndha itiat iba emi Moses akanamde?
Ini emi Moses osuhɔrede oto obot edi, enye akada ewuhɔ ewetde ke mme itiat-ŋwed. Ke edikutde ke nditɔ Israel ema ebiat ediomi mmɔ, Moses ɔtɔ mme itiat-ŋwed oro obom (se Exodus 31:18; 32:19). Edikem, Abasi editeme Moses ete anam mme adaha itiat-ŋwed efen onyuŋ afiak ada mmɔ aka ke obot (se Exodus 34:1–4). Eke Joseph Smith Edikabare Exodus 34:1–2 (emi odude idak-isɔŋ Bible) anam-aŋwaŋa ke akpa adaha itiat-ŋwed ekesine mme edinam “edisana ewuhɔ,” eke Abasi mme Itie-oku Melchizedek. Udiana adaha ekesine “ewuhɔ eke mbet obukidem.” Emi ekedi ekpri ewuhɔ emi mme andikama “ekpri itie-oku” edade enam utom (se Doctrine ye Covenants 84:17–27), emi akadade ɔnɔ ndibeŋe nditɔ Israel idem nnɔ akamba ewuhɔ ye akamba itie-oku man mmɔ ekeme ediduk iso Abasi.
Ke oyomde awak, se mme ŋwed-ndise eke ɔfiɔŋ emi Liahona ye Enɔde ke Ŋsɔŋɔnda eke Iwaad .
Mme Ekikere nnɔ Edikpep Nditɔ-ŋwɔŋ
Exodus 20:3–17
Abasi ɔnɔ mi ibet koro Enye oyom mi ndikop inemesit.
-
Didie ke mbufo anam edikpep mbaŋa Mbet Duop edi inem ŋkpɔ ɔnɔ nditɔ mbufo? Nte mbufo ekotde Exodus 20:3–17 ɔtɔkiet, eyak nditɔ mbufo eŋwam fi ndikut mme ndiduri ndise man ada-ɔnɔ kiet-kiet kotu Mbet Duop. Ekem nditɔ mbufo ekeme edida ini ndimek ndise kiet enyuŋ etiŋ ebaŋa nte mmɔ ekemede ndinim mbet oro. Buana ye kiet eken nte edinim mbet oro ɔnɔde fi inemesit.
-
Mbufo emekeme edikwɔ ikwɔ nte “Enim mme Mbet” (Ŋwed-ikwɔ eke Nditɔ-ŋwɔŋ, 146–47). Ŋwam nditɔ mbufo ndikut mme ikɔ ke ikwɔ oro emi ekpepde mmɔ ntak emi Abasi oyomde ete nnyin inim ibet Esie.
Ini emi nditɔ-ŋwɔŋ ebuanade ifiɔk-ukpep ŋkpɔ Abasi mmɔ, ikɔ ntiense mmɔ eyekɔri. Mbume emi mbufo obupde man ekeme edisɔŋɔ nditɔ mbufo idem ndibuana nte mmɔ ekerede ebaŋa Andinyaŋa ye nte ndinam ikɔ-Abasi ɔkɔdiɔŋde mmɔŋ (se Teaching in the Savior’s Way, 32). Kini mmɔ enmade emi, mmɔ ke enɔ ikɔ ntiense. Kere-baŋa nte mbufo ekemede ndinam emi ke nte mbufo enemede mme edidiɔŋ emi otode ke edinim Mbet Duop.
Exodus 20:12
Jehovah oyom mi ete mkpono ete ye eka mi.
-
Ŋwam nditɔ mbufo ekpep udim-ikɔ emi “Kpono usɔ ye uka” (Exodus 20:12). Ekeme-ndidi mbufo omoyom ndinam oro aŋwaŋa ke edikpono owo ekeme ediwɔrɔ ndiwut ukpono nnɔ mmɔ mme edida inemesit nsɔk mmɔ. Nso ke Jesus akanam ndikpono eka isɔŋ ye Ete Heaven Esie? (se Luke 2:48–51; John 19:26–27). Ndusuk nditɔ mbufo ekeme edida ini enam mme ŋkpɔ ewut emi mmɔ ekemede ndinam ndikpono ete ye eka mmɔ, kini nditɔ eken ekerede ebaŋa se mmɔ enamde.
Exodus 31:13, 16–17
Ndikpono Sabbath edi idiɔŋɔ ima eke ami nnyenede nnɔ Jehovah.
-
Nditɔ mbufo ekeme edikop inem ke ndise mme uwutŋkpɔ eke idiɔŋɔ—oruk nte idiɔŋɔ eke usuŋ mme idiɔŋɔ emi odude ke ufɔk. Nso idi ufɔn idiɔŋɔ? Nditɔ mbufo ekeme ndien edikut ikɔ oro “idiɔŋɔ” ke Exodus 31:13, 16–17. Nso ŋkpɔ ke Jehovah eketiŋ ke edi idiɔŋɔ ke ufɔt nnyin ye Enye? Buana ye kiet eken ubak usuŋ emi mbufo ye ufɔkemana fo edomode ediwut ima emi mbufo enyenede enɔ Jehovah ke usen Sabbath.
Men-ŋwut eke Moses akamade Mbet Duop, otode Sam Lawlor (mbuk)
Exodus 32:1–8, 19–24; 34:6–7
Ami ndi “wɔŋɔke” mkpɔŋ usuŋ Abasi.
-
Kere-baŋa ndikama “Moses ke Obot Sinai” (ke Mbuk Akani Testament, 77–82) man aŋwam nditɔ mbufo ndikpep mbuk ke Exodus 32:1–8, 19–24. Nsidi ntak emi ekedide idiɔk ɔnɔ nditɔ Israel ke edituak-ibuot nnɔ obobot-ŋkpɔ ŋkan edituak-ibuot nnɔ Abasi?
2:55Moses on Mount Sinai
-
Ekeme edidi ŋkpɔ-mbre ke edinam usuŋ ke isɔŋ-ufɔk (mme edikut isɔŋ kiet emi ekperede ufɔkiduŋ fo) ndimen mme ikɔ emi otode Exodus 32;8owut: “Ibigike bigi mmɔ ewaha ekpɔŋ usuŋ.” Kini esaŋade ke usuŋ, nditɔ mbufo ekeme edineme kabaŋa mme idomo emi nnyin ikutde ke ediwaha mkpɔŋ Abasi. Nso ŋkpɔŋ iŋwam nnyin ke edidu ke usuŋ Abasi—nyuŋ mfiak nka usuŋ oro edieke nnyin isopde-usu? (se Exodus 34:6–7).
Ke oyomde awak, se ŋwed-ndise ɔfiɔŋ emi eke Ufan .