Come, Follow Me
December 29–January 4. Akpa Testament Jesus Christ: Ntɔŋɔ edika Akani Testament


“December 29–January 4. Akpa Testament Jesus Christ: Ntɔŋɔ edika Akani Testament” Edi, Etiene Mi—Eke Ufɔkiduŋ ye Ufɔk Abasi: Akani Testament 2026 (2026)

“Ntɔŋɔ edika Akani Testament,” Edi, Etiene Mi: 2026

Jesus adade ke obot

December 29–January 4: Akpa Testament Jesus Christ

Ntɔŋɔ edika Akani Testament

Ini emi mbufo ekerede-abaŋa edikot Akani Testament ke isua emi, nso ŋkpɔ ke mbufo okokop? Udɔŋ? Unana-idorenyin? Emekop-ndik? Enehede efiɔk kpukpru ekikere emi. Akani Testament edi kiet ke otu akani ewewet ntaŋ-mbok ŋwed ke ererimbot, ndien emi ekeme ndinam enye mbiba edi inem ye edisin-ndik. Ewewet-ŋkpɔ emi oto ke akani edu-uwem emi ekemede edibiet esen ye ubak-ini ediyik mme kpa edinana ndɔŋesit. Ndien edi ke mme ŋkpɔ se ewet emi nnyin idikut mme owo enyenede ifiɔk-ukpep emi ebietde ke imidiɔŋɔ. Nnyin ididiɔŋɔ mme ibuot-ikɔ gospel emi etiede-ntiense abaŋa edisana-ndaha Jesus Christ ye ikɔ-Abasi Esie. Iŋ, mme owo nte Abraham, Sarah, Hannah, ye Daniel ema edu uwem emi, ke ubak usuŋ, ema enehede ekpuhɔ ekpɔŋ eke nnyin. Edi mmɔ ŋko ema enyene idara ye utɔk ke ufɔkemana, ini mbuɔtidem ye ini unana-idorenyin, ye edikut-unen ye editaba—ukem nte kpukpru nnyin. Ata akpan-ŋkpɔ, mmɔ ema enyene mbuɔtidem, ekabare-esit, enam ediomi, enyene ifiɔk-ukpep eke ŋkpɔ-Abasi, ndien akananam itreke edinim ke eŋwɔŋɔ eke Andinyaŋa. Nte nnyin ikpepde nte Abasi anamde-ŋkpɔ ke uwem mmɔ, nnyin ŋko idikut Enye ke uwem nnyin, ndien nnyin idɔhɔ ye andiwet-psalm ite: “Ikɔ Fo edi utuenikaŋ ukot mi, ye uŋwana usuŋ mi. … Owo Fo omonyuŋ ama enye” (Psalm 119:105, 140).

idiɔŋɔ edikot ŋwed

Mme Ekikere ke Edibɔ-ukpep ke Ufɔkiduŋ ye ke Ufɔk Abasi

idiɔŋɔ eke seminary
Akani Testament etie-ntiense abaŋa Jesus Christ.

Usuŋ kiet ndikut eti edibɔk ke ŋkpɔ-spirit ke Akani Testament edi ndiyom Uyo Uwem, Jesus Christ (se John 6:48). Nte uwutŋkpɔ, didie ke mbufo okut Andinyaŋa ke sitiene emi?

  • Manna (Exodus 16:4, 11–15; John 6:35)

  • Eyenerɔŋ uwa (Exodus 12:3–5; John 1:29)

  • Urukikɔt okpoho (Numbers 21:4–10; John 3:14)

  • Jonah (Jonah 1:4–17; Matthew 12:38–41)

Nso ŋkpɔ ke mme uwutŋkpɔ emi ekpep nnyin abaŋa Enye? Ewe editiŋ efen ntuuk Jesus Christ ke Akani Testament ke mbufo ekebem-iso ɔdiɔŋɔ?

Ke etop esie eke “Jesus Christ Edi Ŋkpɔuto,” Elder Dale G. Renlund editeme nnyin ete “iti ndien ke ofuri ini iwuk-enyin ke Jesus Christ” (Liahona, Nov. 2023, 98). Kere-baŋa ndikot etop esie, ke esede oyom mme ŋkpɔ emi mbufo ekemede ndinam man okut Jesus Christ idighe kpɔt ke Akani Testament edi ŋko ke uwem fo.

Se ŋko “Types or Symbols of Christ” ke Guide to the Scriptures, “Jesus Christ,” Gospel Library; “Seek the Lord Early,” Children’s Songbook, 108.

Se yom mme idiɔŋɔ emi etiede-ntiense abaŋa Jesus Christ. Jehovah ekekpep Adam ete, “Kpukpru ŋkpɔ enyene mbiet esie, ndien ekebot enyuŋ enam kpukpru ŋkpɔ man ewet ebaŋa Mi” (Moses 6:63). Mme ke mbufo omokot mme emekpep, ndise Jesus Christ ekeme ediŋwam fi ndikut ibɔrɔ ke ŋwed Abasi onyuŋ ɔkɔri ima ye mbuɔtidem emi mbufo enyenede ke Enye. (Se Teaching in the Savior’s Way7.)

Jesus Christ edi Jehovah eke Akani Testament.

President Dallin H. Oaks ekpep ete: “Ete okowut Ikpɔŋ-ikpɔŋ Eyen emi Enye Obonde, Jesus Christ, nte Andinyaŋa ye Andifak nnyin onyuŋ ɔnɔ nnyin ewuhɔ ete ‘ikop ikɔ Esie.’ Otode ke ndausuŋ emi nnyin idibiere ete ke se ŋwed Abasi ewetde nte ikɔ emi ‘Abasi’ mme ‘Jehovah’ etiŋde ke ata ofuri ini edi ikɔ Jehovah, Ɔbɔŋ nnyin, Jesus Christ, andikiset” (“The Teachings of Jesus Christ,” Liahona, May 2023, 102).

14:7

The Teachings of Jesus Christ

Ini emi mme adadusuŋ eke mme Jew efinade Jesus kabaŋa idiɔŋɔ Esie, Enye ete, “Ami ndudu ndien Abraham edimana.” Ikɔ oro ama-akpa mbonowo emi ekekopde nte Jesus etiŋ idem, ndien mmɔ ema ebeŋeidem nditɔŋ Enye ke itiat (se John 8:58–59). Kere-baŋa ndikot Exodus 3:13–15; 6:3–5 man okut ntak emi ubak mme Jew ekeyatde esit ke ikɔ se Jesus eketiŋde.

Nsidi ntak emi edide akpan-ŋkpɔ ɔnɔ fi ndidiɔŋɔ ke Jesus Christ edi Jehovah?

Jehovah akafiak-emen ediwak “aŋwaŋa ye nsɔŋurua ŋkpɔ” edi oto ke Joseph Smith.

Ke ŋkukut kiet, Jehovah owut Nephi ediwɔrɔ-ndi eke Bible, anam-aŋwaŋa ete ke eyemen ediwak “aŋwaŋa ye nsɔŋurua ŋkpɔ” esio ke Bible efep. Kere-baŋa ndikot 1 Nephi 13:21–29, 38–42, esede oyom nte Jehovah aduakde “ndinam ediɔŋɔ mme aŋwaŋa ye nsɔŋurua ŋkpɔ oro.” Nte asaŋade ye 2 Nephi 3;12, didie ke Bible ye Ŋwed Mormon enam-utom ɔtɔkiet?

Nte mbufo ekotde Akani Testament ke isua emi, mbufo ŋko eyekot mme ubak “ŋwed efen” emi Nephi okokutde. Emi esinede:

  • Ŋwed Moses, ubak erikabare eke Joseph Smith ke Bible. Oro afiak-emen akpanikɔ ye mbuk emi miduhe ke ikɔ ewetde idahaemi ke Genesis 1–6.

  • Ŋwed Abraham, emi ekeyarare enɔ Joseph Smith ke nte enye oduŋɔde papyri Egypt eke eset (se Topics and Questions, “Ŋwed Abraham,” Gospel Library).

  • Nsio-nsio itie-ŋwed otode Erikabare eke Joseph Smith, ubak emi odude ke idak-isɔŋ, ewetde-edian ke Bible, ye Ndausuŋ enɔde Ŋwed Abasi.

Se ubak uwutŋkpɔ mi eke mbuk Akani Testament emi Joseph Smith akafiakde-eme edi: obio Zion eke Enoch (Moses 7:18–19), ŋkukut Abraham eke mbono-esop ke heaven (Abraham 3:22–28), ye utom ukwɔrɔ-ikɔ eke Melchizedek (Joseph Smith Translation, Genesis 14:25–40). Nsidi ntak eke mbuk emi edide “aŋwaŋa ye nsɔŋurua“ ɔnɔ mbufo?

angel ɔbiɔŋɔre ɔnɔ Adam ye Eve

Adam ye Eve Enamde Uwa, otode Keith Larson (mbuk)

Akani Testament aŋwam mi ndifiɔk ebuana ediomi mi ye Abasi.

Akani Testament edi mbuk nte Abasi oyomde ndinam nnyin idi “akpan inyene” Esie oto ke ediomi (Exodus 19:5). Ke ntak oro, eti usuŋ ndibeŋe-idem ndikot Akani Testament edi ndikpep mbaŋa ediomi—akpan-akpan nsinsi ediomi emi Abasi ɔkɔnɔde mme prophet eset nte Abraham, Isaac, Jacob, ye ubon mmɔ. Ndien akamba usuŋ kiet ndikpep kabaŋa ediomi edi ndikot etop President Russell M. Nelson eke “The Everlasting Covenant” (Liahona, October 2022, 4–11).

Nte afo ekotde, bup idem fo ete: Nsidi ntak eke edimoi edide akpan-ŋkpɔ ɔnɔ mi? Ewe “nsio-nim oruk ima ye mbɔm” ke ami mbɔ nto Abasi ke nte ami nnimde ediomi mi ye Enye? Nte mbufo ekotde Akani Testament ke isua emi, nehede se yom mme ŋkpɔ emi Abasi oyomde ndikpep fi kabaŋa ebuana ediomi fo ye Enye.

Se ŋko Jeremiah 31:31–34.

Ke oyomde awak, se mme ŋwed-ndise eke ɔfiɔŋ emi Liahona ye Enɔde ke Ŋsɔŋɔnda eke Iwaad .

idiɔŋɔ eke ikpehe nditɔ-ŋwɔŋ 01

Mme Ekikere nnɔ Edikpep Nditɔ-ŋwɔŋ

Ami mmekeme edikpep mbaŋa Jesus Christ ke Akani Testament.

  • Mme ikɔ ye edu-uwem eke Akani Testament ekem ndisɔŋ nnɔ nditɔ-ŋwɔŋ ndifiɔk, edi mbufo emekeme ediŋwam mmɔ ese Jesus Christ ke mme idiɔŋɔ ye mbuk. Ndusuk mbufo ye nditɔ mbufo emekeme ndise mbiet eke idak emi, Prophet Isaiah Ebemiso-etiŋ Emana Christ. Yak nditɔ mbufo etiŋ ewut mme ŋkpɔ emi mmɔ ekutde. Nam mmɔ etiŋenyin ese, akpan-akpan, ndise eke nsek Jesus. Ekem mbufo emekeme edikot ye mmɔ se Isaiah ekewet kabaŋa emana Andinyaŋa ke Isaiah 7:14; 9:6. Buana ye nditɔ mbufo nte mbufo ekerede abaŋa ndise nyom Andinyaŋa ke Akani Testament ke isua emi.

    Isaiah ewetde-ŋkpɔ ke ŋwaŋwaŋa-ŋwed kabaŋa emana Christ

    Isaiah Ewet abaŋa Emana Christ ( Prophet Isaiah Ebemiso-etiŋ Emana Christ), otode Harry Anderson

  • Mbufo ye nditɔ mbufo ŋko emekeme edikot Psalm 23 mme Isaiah 53:3–9 enyuŋ eyom mme ikɔ emi etide mbufo kabaŋa Jesus Christ. Nso ŋkpɔ ke mme ikɔ emi ekpep nnyin abaŋa uwem ye Erisio-isop Esie?

Ete ke Heaven oyom ndinam ediomi ye ami.

  • Ediomi edi akpan ibuot-ikɔ ke Akani Testament. Ke editɔŋɔ ibuot-ikɔ nnɔ nditɔ mbufo, mbufo emekeme edineme ye mmɔ kabaŋa eŋwɔŋɔ emi mmɔ enmade enyuŋ enimde ye ufɔkemana mme ye ufan ye ntak emi eŋwɔŋɔ emi edide akpan­-ŋkpɔ. Mbufo emekeme ndien ndise ndise uduɔk-mmɔŋ ndien eneme abaŋa eŋwɔŋɔ, mme ediomi, nnyin inamde ye Abasi kini nnyin inade baptism (se Mosiah 18:10, 13). Mbufo emekeme ŋko ediwut ndise temple kiet onyuŋ abuana ekikere fo kabaŋa ediomi emi nnyin inamde do.

  • Ikpa-ŋwed edinam eke udua emi ekeme ediŋwam nditɔ mbufo edikop inem ndinam nyuŋ nim ediomi ye Ete eke Enyɔŋ. Mbufo ŋko emekeme edikwɔ ikwɔ kiet abaŋade ŋwed Abasi, utɔ nte “When I Am Baptized” (Children’s Songbook, 103).

Jesus Christ edi Jehovah eke Akani Testament.

  • Nte nditɔ mbufo ediɔŋɔ owo ekededi emi enyenede isio-isio enyiŋ ke isio-isio ndaha? Ndusuk esikot ete ye eka mme andikpep ke isio-isio enyiŋ ke itie-utom, ke ufɔkiduŋ, ye ke ufɔk Abasi. Eneme ebaŋa mme enyiŋ oro; ekem ekot Exodus 6:3 ɔtɔkiet ndien edɔhɔ nditɔ mbufo ete eyom mme enyiŋ emi ekesikotde Jesus Christ mbemiso Enye ekedimana (se ŋko Erikabare eke Joseph Smith ke ikɔ idak-isɔŋ c).

Ke oyomde awak, se ŋwed-ndise ɔfiɔŋ emi eke Ufan .

mme owo etɔŋɔde-edɔŋ ke ukot Christ

Edi ebine Jesus, otode Michael Malm

Ikpa-ŋwed edinam eke Primary: Ete ke Heaven oyom ndinam ediomi ye ami