Kaifas, ypperstepresten

Av Katie Lambert

Kirkens tidsskrifter

Forblindet av verdslige sysler, og til tross for mange anledninger, klarte han ikke å gjenkjenne Messias.

Etter at Frelseren oppreiste Lasarus fra de døde, innkalte de mektigste jødiske lederne til et råd for å avgjøre hvordan de skulle forholde seg til Jesus. De fryktet hans popularitet blant folket fordi han utførte mange mirakler. (Se Johannes 11:47.)

Kaifas ledet dette rådet som presiderende yppersteprest og leder for Sanhedrin, det styrende råd for jødene under den romerske okkupasjonen. Som yppersteprest førte han tilsyn med tempelordinanser som hadde til hensikt å peke hen til Kristus.

Men da Kristus kom, gjenkjente han ikke Frelseren. Enda verre, han konspirerte for å drepe ham. Dette er en av de store ironiene som er nedtegnet i Det nye testamente.

Profetiske ord

Til tross for hans fremtredende rolle, er lite kjent om Kaifas. Han er bare nevnt ni ganger i Det nye testamente. Han fungerte som et bindeledd mellom jødene og romerne. Han var en saddukeer, en jødisk sekt på Kristi tid som ikke trodde på oppstandelse (se Apostlenes gjerninger 23:8).

Kaifas talte til rådet etter at Kristus oppreiste Lasarus fra de døde, et mirakel som kunne ha plaget ham og andre saddukeere på grunn av deres tro.

Rådet drøftet at hvis de ikke gjorde noe som følge av dette velkjente mirakelet, ville folk tro at Jesus var Messias, jødenes konge, “så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk” (Johannes 11:48).

“Dere forstår ingenting,” svarte Kaifas, “dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne” (Johannes 11:49–50).

Apostelen Johannes sier at Kaifas talte “ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket,

og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring” (Johannes 11:51–52).

Fordømmelse

Kaifas navn dukker opp igjen i Det nye testamente når det stilles spørsmål til Kristus før han ble korsfestet.

“Og ypperstepresten sa til ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn” (Matteus 26:63).

Jesus bekreftet at det var han: “Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer” (Matteus 26:64). Som svar på dette tok Kaifas igjen avstand fra Frelseren. “Da flerret ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud” (Matteus 26:65).

Selv om Kaifas var i verdens Frelsers nærhet, han som var forutordinert til å sone for hele menneskehetens synder og gjennomgå alle smerter, sorger og lidelser, forsto han ikke at Jesus var Kristus, og han fordømte ham.

Guds Sønn lever

Kaifas er igjen nevnt i Bibelen i Apostlenes gjerninger 4. Opptegnelsen forteller om hvordan apostelen Peter helbredet en mann som var lam fra fødselen (se Apostlenes gjerninger 3:1–8). Da han og Johannes forkynte om Kristi oppstandelse, ble de arrestert under Sanhedrins myndighet. De ble fengslet over natten og ført frem for et råd som omfattet Kaifas og hans svigerfar Annas, den tidligere ypperstepresten. (Se Apostlenes gjerninger 4:1–6; se også Johannes 18:13.)

Da han ble spurt om ved hvilken myndighet han hadde helbredet mannen, svarte Peter: “Så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde – ved ham står denne mann helbredet for øynene deres” (Apostlenes gjerninger 4:10).

Dette var den siste muligheten Kaifas hadde til å akseptere Kristus, som vi finner nedtegnet. I stedet truet rådet Peter og Johannes. Men truslene deres forandret ikke sannheten om at Kristus lever. (Se Apostlenes gjerninger 4:13–22.)

Ved Jesu Kristi kraft og myndighet helbredet Peter den lamme mannen. På samme måte kan mirakler skje i dag gjennom Kristi gjengitte prestedømme og ved tro på hans navn. Det vi kan lære av Kaifas er enkelt. Han aksepterte ikke Jesus som Kristus, Guds Sønn, men det kan vi. Når vi tror på ham, vil tegn, under og mirakler følge (se Markus 16:17–18).