“Tomas: En trosreise”, Liahona, mars 2026.
De kjente Frelseren
Tomas: En trosreise
Tomas’ historie viser oss at spørsmål, tålmodighet og det å få et vitnesbyrd er en del av å utvikle vår tro og overbevisning.
Illustrasjon: Laura Serra, kopiering ikke tillatt
Hva tenker du på når du hører navnet på Frelserens disippel Tomas? Ofte forbinder vi hans navn med “tvileren” eller “tvile”.
Men Tomas er mye mer. I Johannes-evangeliet ser vi Tomas’ trosreise som kan speile vår egen: Tro kan styrkes over tid når vi tror og handler for å øke vår tro.
Det er greit å ha spørsmål.
Jesus Kristus kalte Tomas som en av sine tolv apostler, og Tomas fulgte Frelseren gjennom hans tre år lange tjenestegjerning. Han hadde en hengiven kjærlighet til Frelseren. Da Tomas fryktet for Herrens liv, oppfordret han de andre apostlene: “La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham” (Johannes 11:16).
I sin hengivenhet stilte han likevel spørsmål. Før Getsemane lærte Jesus sine disipler at han skulle gå bort. Tomas spurte: “Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?”
Jesus svarte: “Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” (Johannes 14:5–6).
I likhet med Tomas vil vi kanskje ikke forstå alle Guds læresetninger eller alle aspekter av frelsesplanen. Men å stille rettferdige spørsmål kan åpenbare sannhet fra Herren. Det er nødvendig for å styrke vår tro.
President Russell M. Nelson underviste:
“Hvis du har spørsmål – og jeg håper du har – søk svar med et inderlig ønske om å tro …
Dine oppriktige spørsmål, stilt i tro, vil alltid føre til større tro og mer kunnskap.”
Tro kontra frykt
Da apostlene hørte at Jesus hadde stått opp fra de døde, “syntes [de] dette var løst snakk, og de trodde dem ikke” (Lukas 24:11). Tomas’ periode med tvil kan ha vart lenger enn de andre fordi han ikke var til stede da den oppstandne Herre første gang viste seg for dem (se Johannes 20:24).
Etter at de hadde fortalt Tomas at de hadde sett Frelseren, svarte han: “Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro” (Johannes 20:25).
Etter åtte dager viste Herren seg igjen og ba Tomas kjenne på sårene hans. Som svar erklærte Tomas: “Min Herre og min Gud” (Johannes 20:28). Frelseren underviste så en viktig sannhet: “Salige er de som ikke ser, og likevel tror” (Johannes 20:29).
Svarene kommer. Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum underviste: “Alle oppriktige bønner blir hørt og besvart av vår himmelske Fader, men svarene vi mottar vil kanskje ikke være det vi forventer, eller komme når vi ønsker eller på den måten vi regner med.”
En overbevisning som varer
Når vi mottar svar gjennom utholdenhet, bønn og åpenbaring, kan vi også få en overbevisning – et vitnesbyrd. Hvis vi fortsetter å gi næring til vår tro, kan dette vitnesbyrdet være med oss gjennom hele livet. Som president Nelson underviste: “Hvis du tålmodig innretter deg etter Herrens timeplan, vil du få den kunnskap og forståelse du søker. Enhver velsignelse Herren har til deg – til og med mirakler – vil følge. Det er dette personlig åpenbaring vil gjøre for deg.”
Tomas’ opplevelse viser oss at tro ikke er et mål, men en prosess. Gud respekterer denne prosessen og velsigner oss når vi forblir åpne for hans veiledning og søker det vitnesbyrd som taler fred til vårt hjerte (se Lære og pakter 88:63).