“Roet i søvn av Herren”, Liahona, juli 2025.
Sagt av siste dagers hellige
Roet i søvn av Herren
Gud hjalp oss å roe sønnen vår og trøste meg da vi så sårt trengte det.
Illustrasjon: David Malan / Malan Creative
Da vårt første barn, Caden, var 10 måneder gammelt, overlot min mann David og jeg ham til mine foreldres omsorg for første gang. Vi gikk ut for å spise middag og gikk deretter på kino. Da vi hadde hentet popkornet og satt oss, ringte min mor.
Babyen pustet ikke, og en ambulanse var på vei!
Vi kjørte hjem i panikk og løp inn der vi så Caden i min mors armer smilende til ambulansepersonellet. Han hadde det bra, men han hadde hatt et anfall.
Legene kunne ikke finne årsaken til anfallet eller to påfølgende anfall, men de foreskrev medisiner for å hjelpe. Som førstegangsmor var jeg knust. Caden virket OK, men opplevelsen rystet min tro. Jeg ble oppslukt av stress og bekymring.
To år senere anbefalte en nevrolog å utføre et elektroencefalogram (EEG) på Caden, en test som ville måle hjerneaktiviteten hans mens han sov. Hvis resultatene så bra ut, kunne han slutte å ta medisiner mot anfall.
Jeg var bekymret for testen fordi Caden hadde sluttet å sove på dagen et år tidligere. Hvordan skulle vi få ham til å sove på et travelt legekontor med elektroder over hele hodet?
Kvelden før testen ga David Caden en prestedømsvelsignelse. Da velsignelsen begynte, følte jeg Åndens sterke tilstedeværelse. Jeg visste at alt ville gå bra. Det var første gang siden hans første anfall at jeg følte fred.
Dagen etter festet legene elektroder til Cadens hode. Så la vi ham på undersøkelsesbordet og slo av lyset.
Han sov i løpet av minutter. Dette virker kanskje ikke som et mirakel, men han hadde ikke tatt en lur av seg selv på over et år.
Vår himmelske Fader hadde ikke glemt oss. Hans Ånd var der på legekontoret og roet Caden og trøstet meg. Min holdning til prøvelser og prestedømsvelsignelser endret seg den dagen. Jeg vet at prestedømmets kraft er reell.
Caden er nå en ung voksen. Han har ikke hatt anfall siden han var baby. Han har møtt andre utfordringer, men har overvunnet de fleste av dem. Jeg vet at Herren fortsetter å passe på ham og roe min frykt (se Lukas 8:50).