“Frelserens kjærlighet og omtanke for den ene”, Liahona, juli 2025.
Frelserens kjærlighet og omtanke for den ene
Vi har blitt bedt om å vise kjærlighet og yte omsorgstjeneste til hverandre slik Jesus Kristus gjør – en for en.
Illustrasjon: Alex Nabaum
Kort tid etter at jeg ble døpt i august 1984, hørte jeg om en morsom aktivitet med musikk og grillmat ikke langt fra der jeg bodde i Kwekwe i Zimbabwe. Vennene mine og jeg gledet oss til å dra, men det var på søndag. Vennene mine var ikke medlemmer av Kirken.
Jeg sa: “Jeg skal gå i kirken, men snike meg ut etter nadverdsmøtet og være sammen med dere.”
Mine venner, som kjente min svakhet, sa: “Hvis du gjør det, vil du gå glipp av noe. Når du kommer, vil grillingen være over.”
Jeg måtte ta en avgjørelse. Går jeg i kirken eller på grillfesten? Jeg valgte grillfesten, men fikk søndag morgen vite at den var avlyst. Da var det blitt for sent å gå i kirken, så jeg ble bare værende i det lille leide rommet mitt.
Tidlig den ettermiddagen hørte jeg en stemme: “Bor Eddie Dube her?”
Det var min grenspresident John Newbold og hans hustru Jean. Jeg hadde lyst til å gjemme meg under sengen! Men før jeg fikk gjort noe, sto de ved forhenget som skilte rommet mitt fra resten av huset.
“Å, Eddie,” sa de, “vi savnet deg i kirken i dag.”
Vi snakket sammen en stund, og etter at de hadde gått, fortsatte deres vennlige ord: “Eddie, vi savnet deg,” å gå gjennom tankene mine. Jeg er takknemlig for John og Jean Newbold. Siden den dagen har jeg blitt velsignet fordi de hjalp meg å se, på en personlig måte, vår Frelser Jesu Kristi kjærlighet og omtanke for den ene.
En for en
Jesus kom som en oppstanden person til nephittene etter at han hadde vært sammen med Faderen. Han kom for å trøste folket. Han inviterte dem kjærlig:
“Stå opp og kom frem til meg, så dere kan stikke deres hender i min side og så dere også kan føle naglegapene i mine hender og i mine føtter, så dere kan vite at jeg er Israels Gud og hele jordens Gud og er blitt drept for verdens synder.
Og dette gjorde de, den ene etter den andre, til de alle hadde gått frem og sett med sine øyne og følt med sine hender og visste med sikkerhet og bar vitnesbyrd om at det var han som profetene hadde skrevet om, og som skulle komme” (3 Nephi 11:14–15, uthevelse tilføyd).
Senere ba Frelseren dem om å komme med alle som var syke, sårede eller “plaget på en eller annen måte … og han helbredet dem alle etter hvert som de ble ført frem for ham” (3 Nephi 17:7, 9; uthevelse tilføyd). Han tok så “deres små barn en for en og velsignet dem og ba til Faderen for dem” (3 Nephi 17:21; uthevelse tilføyd).
Å forestille seg at 2500 mennesker var der, gjør meg virkelig ydmyk (se 3 Nephi 17:25). Siden jeg er født og oppvokst i Afrika, ser jeg ofte for meg Frelseren som står i den strålende solen og venter på å helbrede, trøste, oppmuntre og vise kjærlighet til alle som kom til ham. Som hans disipler har vi blitt bedt om å hjelpe menneskene rundt oss slik han gjør – en for en.
Gå med tro
Hjelpeforeningens presidentskap eller eldstenes quorumspresidentskap i din menighet eller gren har tildelt deg, etter godkjennelse fra biskopen eller grenspresidenten, enkeltpersoner og familier å yte omsorgstjeneste til. Noen av dem kjenner du kanskje knapt. Du kan være nervøs for å besøke, ringe eller til og med sende tekstmeldinger til dem. Du er kanskje bekymret for at de ikke vil ha deg i sitt hjem. Men lederne dine har med bønnens hjelp overveid hva dette oppdraget kan bety for deg og velsignelsene det kan gi deg og dine omsorgsfamilier. Så gå med tro.
For noen år siden dro jeg sammen med en stavspresident i det sørøstlige USA for å besøke flere familier før en stavskonferanse. Da vi kom hjem til en av dem, møtte vi en mann kledd i loslitte klær.
“Hva vil dere?” ropte han. “Jeg vil ikke at folk skal komme hjem til meg!”
Jeg ble bekymret da mannens oppførsel ble truende. Jeg ønsket å ta tak i stavspresidenten og løpe tilbake til bilen! Men stavspresidenten var rolig. “Vi beklager,” sa han. “Vi trodde biskopen hadde fortalt deg at vi skulle komme.”
Mens de snakket, følte jeg Ånden veldig sterkt. Jeg fattet mot, gikk bort til mannen og sa: “Kjære bror, president Thomas S. Monson [han var profet den gangen] har gitt meg i oppdrag å komme hit. Vi er her for å treffe deg. Jeg bringer profetens kjærlighet til deg.”
Jeg så inn i mannens øyne og la merke til at han fikk tårer i øynene. Han begynte å dele sine utfordringer med oss. Hans hustru led av depresjon. Han hadde nettopp mistet jobben. Han hadde ikke mat til å fø sine barn. Stavspresidenten forsikret mannen om at Kirken ville hjelpe ham og hans familie. Vi hadde et hyggelig besøk.
Noen uker senere ba jeg stavspresidenten om en oppdatering. Han fortalte meg at denne brorens biskop og menighetsrådet hjalp ham, og at han og hans hustru, som ikke var medlem av Kirken, hadde begynt å møte misjonærene.
Omsorgstjeneste begynner med å nå ut til andre med tro og kjærlighet. Når vi går med tro og stoler på Herren, kan vi søke åpenbaring fra ham om hans planer og hensikter med vår samhandling med hvert av hans barn. Han vil hjelpe oss å vite hva vi skal si og gjøre, og veilede oss i hvordan vi skal “bære hverandres byrder, så de kan være lette”, “sørge med dem som sørger … og trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:8–9). Når vi gjør det, vil vi få vite hvor høyt Frelseren virkelig elsker den ene.
Hvor stor skal ikke din glede være
Den dag i dag har jeg fremdeles kontakt med John og Jean Newbold. Gjennom alle disse årene føler jeg glede på grunn av kjærligheten de viste meg. Og de har følt glede over å se meg utvikle meg i evangeliet. Det er dette som kan skje når vi yter omsorgstjeneste – vi og dem vi tjener, kommer nærmere hverandre og knytter sterkere bånd til Frelseren.
Frelseren underviste at ”sjeler er av stor verdi i Guds øyne.
Og om så skjer at dere skulle arbeide alle deres dager med å rope omvendelse til dette folk, og bare bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!” (Lære og pakter 18:10, 15; uthevelse tilføyd).
Hvis omsorgstjeneste ikke har vært en prioritet for deg, underviste president Russell M. Nelson at “vi kan alle gjøre bedre og bli bedre enn noen gang før”. Jeg oppfordrer deg til å forandre deg og vende om til en bedre måte. Jeg lover at når du engasjerer deg i omsorgstjeneste, vil du finne løsninger på de utfordringer du nå står overfor.
Frelserens løfte er virkelig: “For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det” (Matteus 16:25).
Med Frelserens hjelp kan du bli den slags omsorgsbror eller -søster han trenger at du skal være for å utgjøre en forskjell i livet til vår himmelske Faders barn – hver eneste dyrebare en.