Hvordan kan jeg leve livet mitt med optimisme?

Å være optimistisk og være ved godt mot er en beslutning vi alle kan ta. Denne holdningen begynner vanligvis med å være takknemlig. Takknemlighet er det første skrittet mot optimisme og godt mot.

Det er mye å være takknemlig for. Vi lever i den siste evangelieutdeling og har Jesu Kristi gjengitte evangelium ikke bare til å veilede oss nå, men også til å gi oss en lys og strålende fremtid heretter.

Læren og kulturen i Jesu Kristi evangelium er optimistisk. Planen for lykke er en kjærlig Fader i himmelens plan for å velsigne alle sine barn. Det er ingen rasemessige eller kulturelle begrensninger i denne altomfattende planen.

Det er min personlige bønn at vi mer fullstendig kan dele evangeliet med alle vår Faders barn. Det er også min bønn at vi kan være forenet med mangfold, og at vi kan være ett med Frelseren.

Jeg elsker Frelserens inntrengende yppersteprestelige bønn på våre vegne. Den fant sted bokstavelig talt i de siste timene av hans jordiske liv slik det er nedtegnet i Johannes . Denne bønnen rettet til Kristi etterfølgere, inkludert oss, var Frelserens bønn til sin Fader: “At de alle må være ett; likesom du, Far, er i meg, og jeg i deg – at også de må være ett i oss.” I følgende vers fortsetter Frelseren: “Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett.” Enhet var det Kristus ba om før han ble forrådt og korsfestet.

En stor utfordring for vår evangelieutdeling fremsettes i begynnelsen av gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium. Herren oppretter rettferdighetens vei på enkle, men evige prinsipper: Vi skal akte våre brødre og søstre som oss selv. Vi må vandre i dyd og hellighet. Vi skal være ett. Hvis vi ikke er ett, er vi ikke Hans.

For å være ett, kan vi lære av fortiden og forberede oss til fremtiden.

Hva er noen måter vi kan finne fred i denne splittende og stridige verden?

• Vi kan være i verden, men ikke av verden.

• Vi kan være fast bestemt på ikke å la verdens ugudelighet, stridigheter og splittelse gripe inn i helligheten av vår forente innsats for å følge og tilbe Frelseren i vårt hjem og vår familie.

• Vi kan bo på solsiden av gaten når vi holder oss urokkelig på paktens sti.

• Selv om vi ikke kan kontrollere andre, kan vi oppnå den fred som kommer av personlig rettskaffenhet.

Vi kan være ett i våre forsamlinger uansett hvor vi bor. Apostelen Paulus var klar over at medlemmenes kall, tjeneste og bidrag var dramatisk forskjellige, men like viktige. Han sammenlignet også delene av den enkelte menneskekroppen med Kirkens legeme. Hver del av kroppen er viktig for hele kroppen.

Noen medlemmer har utfordringer med å føle at de er viktige og nødvendige for de helliges kropp. Apostelen Paulus’ poeng var at hvert medlem er både nødvendig og viktig.

For å konkludere: Hvis du fokuserer livet ditt på Frelseren, vil du befinne deg på solsiden av gaten og ha glede.

Som president Nelson så veltalende underviste:

“Livet er fylt med omveier og blindveier, prøvelser og utfordringer av alle slag. Hver enkelt av oss har trolig opplevd perioder da plager, kvaler og fortvilelse nesten fortærte oss. Men vi er her alstå for å ha glede?

Ja! Svaret er et rungende ja! …

De hellige kan være lykkelige under enhver omstendighet. Vi kan føle glede selv om vi har en dårlig dag, en dårlig uke eller til og med et dårlig år! …

Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.”

Dette fokuset er Frelseren!

Jeg vitner om at hvis vi er fast bestemt på å leve på solsiden av gaten, med Frelserens lys som vårt fokus og vår veileder, vil vi være på paktens sti. Når vi elsker, følger og tilber Frelseren, vil vi ha “fred i denne verden og evig liv i den kommende verden”.