Et halskjede med et løfte

Illustrasjon: David Comerón

Jeg elsker ting som glitrer. Det har jeg alltid gjort. Jeg elsker hvordan glitteret fanger og reflekterer lys, og jeg tror det er derfor jeg er så begeistret for krystallysekroner. Jeg er spesielt glad i krystallkronene i tempelet.

Jeg husker det var åpent hus i et tempel da jeg var ni år gammel, og jeg gikk ærbødig gjennom tempelet sammen med familien min. Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket da jeg sto under lysekronene i det celestiale rom med absolutt ærefrykt. Jeg kunne ikke tro hvor vakkert, rent og hvitt alt var.

Da vi gikk ut av tempelet, sa bestefar at han hadde en gave til meg. Øynene mine ble større da bestefar trakk et glitrende halskjede opp av lommen. Det var et langt kjede med et lite krystallanheng – akkurat som de i tempelet.

“Jeg laget dette til deg”, sa bestefar mens han festet smykket rundt halsen min. Bestefar er elektriker. Han selger alle slags vakre lamper. Han fortalte meg at han laget halskjedet med en krystall som var til overs i butikken hans, og han ønsket at jeg skulle bruke det for å minne meg om tempelet.

Han ba meg om å love å dra til tempelet igjen, og han bar vitnesbyrd om hvordan tempelet hadde vært til velsignelse for ham og hvordan det kan være til velsignelse for alle. Hver gang jeg hadde på meg krystallhalskjedet, tenkte jeg på tempelet og at jeg ville gå inn i det. Jeg husket på løftet jeg ga bestefar.

Da jeg endelig var gammel nok til å utføre dåp i tempelet, satte jeg pris på hver mulighet til å besøke det. Jeg har alltid følt meg knyttet til min himmelske Fader i tempelet. Og jeg kommer aldri til å glemme følelsen jeg hadde etter å ha mottatt begavelsen. Etter denne hellige opplevelsen gikk jeg inn i det celestiale rom og klemte bestefar under den vakre krystallkronen.

Bestefar hadde rett i at tempelet kan være til velsignelse for oss. Det har fortsatt å velsigne meg gjennom hele livet, fordi det hjelper meg med å huske hvorfor jeg er her på jorden.