Grav dypere i 1 Mosebok

Historien om Jakob, Esau og linsevellingen har noe å lære oss.

Ifølge 1 Mosebok 25:29–34 kom Esau sulten hjem etter en hard arbeidsdag og ba om noe av “linsevellingen”, eller en slags suppe, som broren Jakob holdt på å lage. Jakob sa at han ville bytte linsevellingen mot Esaus “førstefødselsrett” – det vil si den spesielle arven, ansvaret og myndigheten som Esau var berettiget til som Isaks førstefødte sønn.

Esau sa mer eller mindre: “Greit, jeg sulter. Hva skal vel en sultende mann med en førstefødselsrett?” De fullførte byttehandelen. Esau viste med dette at førstefødselsretten ikke hadde noen verdi for ham.

Vi mangler kanskje noen av detaljene fra denne historien (se Moses 1:23, 41; Trosartiklene 1:8). Det kommer ikke tydelig frem hvorfor Jakob ikke ville dele maten sin med broren.

Poenget er at det ikke var greit at Esau byttet førstefødselsretten mot en bolle med suppe – eller noe annet, for den saks skyld.

Du kan tenke på fødselsrett slik du tenker på integritet eller ære. Ville du byttet den bort mot noen minutters tilfredsstillelse? Ville du gitt avkall på evigheten for midlertidig nytelse?

Det høres latterlig ut å gi fra seg arven for litt suppe. Men det ville også være latterlig å bytte bort evig lykke mot noe som helst.

Herren lovet Abraham at han skulle være “far til mange folk” (1 Mosebok 17:4). Saken er at Abraham og hans hustru Sara ikke hadde noen barn, og nå var begge blitt svært gamle.

Abraham likte tanken på at Sara skulle få barn, men han var skeptisk. “Skulle en som er hundre år gammel, få barn? Og Sara, som er nitti år gammel, skulle hun føde?” spurte han (1 Mosebok 17:17).

Sara fikk naturligvis et barn – Isak, og hans sønn Jakob (altså Israel) var far til de tolv stammene.

Herren gir ofte løfter som virker umulige for vår begrensede forstand. Men når vi er trofaste, holder han dem alltid!

Ikke bry deg om hvordan. Overlat det til ham.

Da Herren befalte Abraham å ofre sønnen Isak, var det et symbol på Jesu Kristi forsoning, som skulle skje mange år senere (se Jakobs bok 4:5). Her er noen poeng å tenke på:

• Herren ber Abraham om å ta med seg Isak til Moria-landet (1 Mosebok 22:2), som er stedet der Jerusalem senere ble grunnlagt og Frelseren ble korsfestet.

• Isak bærer veden til brennofferet (se 1 Mosebok 22:6), akkurat slik Jesus etter hvert skulle bære sitt eget kors (se Johannes 19:17).

• Når Isak spør hvor offerlammet er, sier Abraham: “Gud vil selv se seg ut lammet til brennofferet” (1 Mosebok 22:8). På kort sikt ga Gud dem en vær å ofre istedenfor Isak (se 1 Mosebok 22:13), men på lang sikt kom Jehova selv til jorden og ble ofret for oss.