“Marias dåpsdagbok”, Vennen, oktober 2025, 4–5.
Marias dåpsdagbok
“Hva er en pakt?”
En sann historie fra Argentina.
“Jeg ser på en liten person som snart har bursdag! Hvem kan det være?” spurte Mamá.
“Det er meg!” sa Maria og hoppet opp og ned. Hun fylte åtte uken etter.
Mamá nikket. “Og det blir en spesiell bursdag. Vet du hvorfor?”
“Fordi jeg skal bli døpt!”
“Ja! Papá og jeg har en spesiell gave for å hjelpe deg å forberede deg til dette viktige steget.”
“En gave? Men det er ikke bursdagen min ennå,” sa Maria.
“Det er en spesiell gave som vil hjelpe deg å huske pakten du vil inngå med vår himmelske Fader. Du kan åpne den etter middagen.”
Maria fortsatte å tenke på ordet pakt. Hun gledet seg så veldig til Papá kom hjem. Hun tilbød seg å dekke bordet til middag og ble varm om hjertet. Middagen virket ekstra deilig den kvelden.
Etterpå satt hun på sofaen mellom foreldrene sine.
“Hva føler du om dåpen?” spurte Papá.
“Jeg er spent!” Maria arbeidet hardt for å forberede seg til dåpen. Hun hadde begynt å lese Mormons bok. Hun laget til og med en plakat for å hjelpe henne å huske å be hver kveld.
“Det er flott! Har du noen spørsmål?”
“Ja. Hva er en pakt?”
“Det er en godt spørsmål,” sa Mamá. “En pakt er et løfte til Gud. Når du blir døpt, lover du at du er villig til å påta deg Jesu Kristi navn, at du vil holde Guds bud og at du vil tjene ham hele ditt liv.”
“Det høres ut som nadverdsbønnen,” sa Maria.
“Du har rett,” sa Papá. “Vår himmelske Fader lover også at Den hellige ånd vil være med deg og veilede og oppmuntre deg.”
“Og nå overraskelsen din.” Mamá ga Maria en skinnende innpakket gave.
Maria åpnet den og fant en vakker rosa dagbok og en penn. “Tusen takk! Jeg elsker den!”
“Denne dagboken er for at du skal skrive ned følelser og tanker du mottar fra Den hellige ånd.”
“Dåp er en stor avgjørelse,” sa Papá. “Du kan be og spørre Gud om den.”
Den kvelden knelte Maria ved sengen sin. Hun ba: “Himmelske Fader, er det riktig av meg å bli døpt?” Hun stoppet opp og lyttet. Et tydelig “ja” fylte hennes sinn, og hennes hjerte ble fylt med glede.
Hun fant frem dagboken sin og skrev om det hun følte. Neste morgen fortalte hun foreldrene sine om svaret. Hun visste at å bli døpt var det rette å gjøre.
Endelig var det bursdagen hennes, og Maria skulle bli døpt. Hun og Papá kledde seg i hvitt. Mamá klemte henne. “Du vil føle varme i hjertet ditt.”
Vannet var kaldt, men Maria følte seg ren og frisk – og varm inni seg.
Den kvelden åpnet Maria dagboken sin på en blank side og begynte å skrive.
“Da Papá sa: ‘Motta Den hellige ånd’, kunne jeg virkelig føle det,” skrev hun.
Hun ønsket alltid å huske dåpsdagen sin. Hun var klar til å holde sin pakt, og hun visste at Den hellige ånd alltid ville være der for å hjelpe henne.
Illustrasjoner: Zoë Bennett