“Et fredelig sted”, Vennen, oktober 2025, 36–37.
Et fredelig sted
Kevin var så stresset! Det virket ikke som en god dag å dra til tempelet.
En sann historie fra USA.
Kevin tok biskopen i hånden og gikk ut av kontoret. Han så ned på det lille kortet han holdt. Det var hans egen tempelanbefaling!
Pappa ventet på ham i gangen. “Når kan vi dra til tempelet?” spurte Kevin.
Pappa smilte. “Vi kan sette opp en avtale så snart vi kommer hjem.”
Kevin og pappa satte opp avtale om å utføre dåp for de døde. Men den dagen de hadde avtalen, var Kevin syk, så de flyttet avtalen. Og så måtte de flytte den på nytt fordi pappa måtte på en jobbreise på kort varsel.
Kevin begynte å lure på om han noen gang ville dra til tempelet.
Da dagen for den tredje avtalen kom, var Kevin klar! Han og pappa planla å dra til tempelet rett etter middag.
Kevin smilte da han gjorde seg klar til skolen. Men det gode humøret hans forsvant da mattelæreren sa at det skulle ha en prøve. Prøven gikk ikke så bra. Det gjorde heller ikke resten av skoledagen. Og da mamma hentet ham, hadde han hodepine.
“Husker du at du har ansvaret litt hjemme mens jeg gjør et kjapt ærend?” spurte mamma.
Kevin stivnet. Det hadde han ikke husket.
I samme øyeblikk som mamma dro, begynte Kevins brødre å krangle. Da Kevin prøvde å hjelpe dem å løse problemet, ble de sinte på ham. Kunne denne dagen bli verre?
Jepp! Akkurat da sølte lillesøsteren hans melk utover kjøkkengulvet. Da han tørket det opp, slo Kevins hjerte fort, og musklene hans var anspent.
Mamma kom tilbake idet han satte bort moppen. “Sølte lillesøster igjen?”
Kevin nikket og rullet med skuldrene og prøvde å slappe av. “Det har vært en dårlig dag.”
“Hva har skjedd?” spurte mamma.
“Det har bare vært så stressende. Det virker ikke som en god dag å dra til tempelet.”
“Vi kan velge en annen dag,” sa mamma.
Tanken på å finne et nytt tidspunkt igjen fikk Kevin til å føle seg enda verre. “Nei,” sa han. “Jeg har lyst til å dra. Jeg føler meg bare ikke veldig fredfylt.”
“Vår himmelske Fader vil ønske deg velkommen til sitt hus, enten du føler fred eller ikke,” sa mamma. “Og Jesus Kristus er Fredsfyrsten. Ofte kan du finne fred i tempelet selv om du har hatt en stressende dag.”
Kevin sukket. “Jeg skal prøve.”
Under middagen og kjøreturen til tempelet tenkte han hele tiden på alt det negative som hadde skjedd den dagen. Han følte seg fremdeles anspent da han og pappa kom til tempelet. Men så snart Kevin kom inn dørene, slappet han litt av.
Tempelet var rent og stille innvendig. Alle var kledd i hvitt og snakket lavt. Da han skiftet til hvite klær i garderoben, la Kevin merke til at han beveget seg saktere og snakket mykere også. Da det var hans tur til å utføre dåp, følte han seg enda bedre.
Pappa døpte Kevin for fire personer som var døde. Fred og lykke begynte å vokse i Kevin. Det var ikke bare fordi han var på et så fredelig sted, men også fordi han hadde hjulpet folk å inngå pakter med Gud.
På kjøreturen hjem merket Kevin at han ikke var stresset lenger. Og han smilte igjen! Han hadde bare ett spørsmål til pappa.
“Når kan jeg dra tilbake til tempelet?”
Pappa lo. “Snart.”
Illustrasjoner: Alyssa Tallent