Kraften er i dem

For et fint budskap fra bror Webb. Det er virkelig en spennende tid i Seminar og Institutt. Vi har det nye pensumet leksjoner i livsforberedelse. Vi har initiativet Innovative Institute. Innskrivningen vokser i Seminar. Den vokser i Institutt. Jeg tror alle disse tingene vi gjør, bidrar til å bygge opp og gjøre klassene og elevopplevelsene våre bemerkelsesverdige. Men jeg er enig med bror Webb; det kommer en ekstra styrke gjennom pakter. Og når unge, ungdom og unge voksne, inngår, holder og fornyer sine pakter, er det en styrke i vårt arbeid som forsterker alt vi gjør.

Jeg vil tale litt i dag om å styrke læringen i våre klasserom. Som generalautoritet gjennomfører jeg med jevne mellomrom det som kalles en misjonsrundreise hvor vi vurderer en misjons fremgang, observerer misjonslederne og vurderer misjonærenes kultur og ånd.

Under et slikt besøk opplevde jeg et gripende øyeblikk da jeg observerte misjonens lederskapsråd, som består av misjonærer med lederoppgaver over hele misjonen. Disse unge lederne var alle trofaste, men de strevde med å avgjøre om noen av de mindre erfarne misjonærene skulle involveres i de ansvarsoppgavene som misjonspresidenten hadde gitt til hele misjonen. En av misjonærene uttrykte spesiell bekymring for at de andre misjonærene ganske enkelt ikke kunne tiltros disse høye forventningene. Han var ikke sikker på om de andre var flinke nok til å utføre oppgaven, og at de manglet den åndelige modenheten til å respondere effektivt. For andre føles det bare som for mye arbeid å involvere de mindre erfarne misjonærene, og de lurte på om det ikke ville være mer effektivt om ledergruppen påtok seg ansvaret selv.

Jeg måtte smile da jeg så på disse unge misjonærene som, med erfaring i Kirken sett i et bredere perspektiv, egentlig ikke hadde så mye mer ansiennitet enn deres jevnaldrende som ga dem så stor bekymring. Jeg ba så ledergruppen reflektere over muligheten vår himmelske Fader gir alle sine barn til å handle og vokse og motta ansvar i evangeliet. Jeg erkjente at fra deres ståsted, syntes det sannsynligvis å være en betydelig forskjell mellom deres erfaring og evner, sammenlignet med resten av misjonen. Deretter ba jeg dem overveie hvordan det kan se ut fra Guds ståsted når han ser ned på oss alle.

Kløften mellom misjonsledelsen og resten av misjonen kan virke umulig å skjelne sett i forhold til Guds opphøyede tilstand som ser ned på oss alle. Likevel delegerer han stadig betydelig ansvar, og involverer så mange av oss som biskoper, Hjelpeforeningspresidenter, eldstenes quorumspresidenter og, ja, soneledere og søsteropplæringsledere.

I Lære og pakter leser vi: “Menneskene skulle arbeide ivrig for en god sak, og gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet. For de har kraften i seg til å handle som de vil, og hvis menneskene gjør godt, skal de på ingen måte miste sin lønn.”

I dag vil jeg tale om den tillit som kreves for at lærere skal kunne la elevene bruke handlefriheten til å fordype læring og personlig omvendelse. Jeg vil i stor grad bruke Undervisning på Frelserens måte i kapittelet “Oppfordre til flittig studium”.

I Ether kapittel 3, ber Jareds bror Herren: “Berør disse stenene med din finger, O Herre, og bered dem så de kan skinne i mørket, så vi kan ha lys mens vi skal krysse havet.” Jeg har lenge lest denne historien og denne personlige utvekslingen som en initiativrik og handlekraftig handling fra Jareds brors side, som det var. Men inntil nylig hadde jeg ikke forstått hvilken rolle Herren spilte i å invitere Jareds bror til å ta ansvar i første omgang. Før denne profeten i Mormons bok utpekte hvilke steiner som skulle belyses, var det Herren som oppfordret ham til å ta ansvar, ikke bare for byggingen av båtene, men også for den mulige løsningen og oppdagelsen av løsningen for å få lys i båtene.

Før den foreslåtte løsningen ble foreslått av Jareds bror, var det Herren som spurte ham følgende: “Hva vil du at jeg skal gjøre istand for dere så dere kan ha lys når dere er oppslukt i havets dyp?” Der var det, rett foran meg. Jeg hadde aldri før sett det. Men før Jareds bror gjorde det vi beundrer så mye, ble han oppfordret til å handle, å ta ansvar for løsningen. Ja, Jareds bror tok initiativ, men Mesterlæreren hadde økt muligheten til og sannsynligheten for at dette skulle skje, ved å oppfordre ham til å tenke, handle og finne en løsning.

I Undervisning på Frelserens måte leser vi: “Det var helt sikkert imponerende å se Frelseren gå på vannet. Men det var ikke nok for Peter. Han ønsket å gjøre det Frelseren gjorde, være der han var og selv få den samme opplevelsen.” Med andre ord inviterte Frelseren sine disipler til flittig læring, akkurat som han gjør til oss alle.

I dag vil jeg gjøre bruk av tre måter å innby til flittig læring på, som skissert i Undervisning på Frelserens måte. For det første: “Oppfordre elevene til å forberede seg til å lære.” For det annet: “Oppfordre elevene til å dele sannhetene de lærer.” For det tredje: “Innby elevene til å etterleve det de lærer.”

Når jeg drøfter hver av disse bestrebelsene for å innby til flittig læring, håper jeg vi kan gjøre to ting: For det første håper jeg vi kan se våre elever slik Gud ser dem, og forstå at de har kraften i seg, og at vi alle fra Guds ståsted er i stand til å lære når vi får like muligheter til å handle og bruke vår handlefrihet. For det annet håper jeg dere vil reflektere over hvordan dere kan innby til flittig læring, som om det er områder dere kan forbedre. Jeg ber om at Ånden vil bidra til å belyse disse mulighetene i deres egen undervisning.

I Forkynn mitt evangelium leser vi: “Å lære av en god lærer er viktig, men det er også viktig for deg å ha meningsfylte læringsopplevelser fra ditt eget studium av Skriftene.” En av måtene vi innbyr våre elever til å forberede seg til å lære på, er å innby dem til å studere Skriftene. Vi skulle hjelpe våre elever til å bli mindre avhengige av klasserommet for personlig oppbyggelse når de lærer å utvikle et direkte og personlig forhold til Herren gjennom Skriftene. I tillegg til vår generelle invitasjon til å delta i Seminar eller Institutt, innbyr vi alle våre elever til å lese Skriftene og andre profetiske budskap. Dette er mest effektivt når det skjer før en drøfting i klasserommet, fordi forberedelsen styrker læringen og løfter den direkte eller nettbaserte drøftingen.

Det er så mange måter å hjelpe elevene å forberede seg til å lære på. En av måtene jeg gjør dette på, er ved å avslutte hver leksjon med en påminnelse om lesingen til neste leksjon. Når jeg er i et klasserom, gjør jeg ofte dette ved å skrive leseoppdraget øverst i høyre hjørne av tavlen og henvise til det på slutten av leksjonen. Selvfølgelig, når dette foregår online, kan det gjøres programmatisk i utformingen av selve kurset. Andre måter å innby til skriftstudium før leksjonen, kan være å sende elevene påminnelse via e-post eller SMS før drøftingen i klasserommet. Du kan også forsterke fremtidig skriftstudium ved å anerkjenne forberedelsen elevene har gjort ved å la noen dele noe de har lært av sitt skriftstudium eller et spørsmål de håper å få svar på da de kom til klassen den kvelden.

I tillegg til skriftstudium finnes det andre måter å innby elevene til å forberede seg til å lære på. Jeg har sett effektive lærere sende sine elever refleksjonsspørsmål i forkant av drøftingen i klasserommet. En annen effektiv forberedelsesressurs er velge ut elever som kan forberede seg før leksjonen til å undervise ett av konseptene i leksjonen, eller fortelle om en opplevelse som kan styrke læringen for andre. Denne innsatsen krever større anstrengelser fra instruktørens side, og den krever ofte at du vet mye mer om elevenes behov og erfaringer, men de har stor innvirkning på å utdype læringsopplevelsene til hele klassen.

Jeg merker det når lærere har invitert elevene til å forberede seg på forhånd fordi disse innbydelsene gjengjeldes ved elevenes innsats. Samtalen er dypere, mer meningsfylt og Ånden er sterkt til stede. Tenk over hvordan du kan innby elevene til å forberede seg til å lære i forkant av en drøftelse eller klasseromsaktivitet.

Dyp læring krever mer enn bare passiv lytting. Vi trenger at våre elever lener seg fremover og er engasjerte elever. En av måtene dette skjer på, er når elevene får lov til å dele det de lærer med andre. Hvis du vet at det forventes at du skal dele det du lærer, forbereder du deg annerledes. Denne forventningen hjelper deg også å lytte på en annen måte og være mer aktiv når du lytter. Selve handlingen med å sette ord på det du har lært, utdyper naturligvis denne innsikten og tydeliggjør hva en elev lærer og opplever.

I Lære og pakter blir vi formant: “Velg en lærer blant dere, og la ikke alle tale på én gang, men la én tale om gangen og la alle lytte til det han sier, slik at når alle har talt, kan alle være oppbygget av alle, og for at alle kan få det samme privilegium.”

Selvfølgelig vil den tildelte læreren vanligvis ha mer erfaring og antagelig ha studert materiellet på et dypere nivå enn de fleste av elevene. Men husker dere opplevelsen jeg delte i begynnelsen av mitt budskap om misjonærene som ikke hadde tiltro til at andre kunne ta ansvar for sin egen utvikling? Når en lærer dominerer læringsprosessen, kan han ha en følelse av at han er en effektiv lærer fordi budskapet hans føles fengslende og resonerer med hans egne følelser. Men ved å ikke engasjere elevene, vet han sannsynligvis ikke hvordan undervisningen faktisk påvirker læringen deres. Videre fratar en enkelt kilde til instruksjon ofte andre elever de samme dype mulighetene til å dele det de lærer.

Det er mange måter å la elevene dele det de lærer på. Noe av det enkleste å gjøre er å gi tid til refleksjon. Dette kan komme gjennom en læringsdagbok eller til og med en refleksjonsaktivitet som en del av en drøfting. Det kan også gjøres ved å introdusere en lignelse, en livssituasjon eller en personlig anvendelse, og deretter la elevene reflektere gjennom skriftlig observasjon før de deler med andre.

En annen måte å få alle til å ha like privilegier i læringsopplevelsen på, er å lede en drøfting med spørsmål som innbyr elevene til å tenke og dele sin innsikt. Jeg pleide å si at hvis jeg bare hadde tre fengslende spørsmål, kunne jeg undervise en klasse i en time. I min undervisningsforberedelse, vil jeg først formulere spørsmål ved å forankre meg til leksjonens tema og læringsmål. Jeg avgjør hvilke skriftsteder, profetiske uttalelser eller hvilken personlig erfaring som best kan henlede oppmerksomheten mot disse læringsmålene, og så skriver og omskriver jeg et dusin forskjellige versjoner av spørsmål som jeg føler vil hjelpe elevene å avdekke sannheter om disse læringsmålene. Noen av spørsmålene jeg skriver er mer fengslende enn andre, men andre er effektive til å utdype spørsmål for mitt ankeremne eller tema.

Det er også måter du kan gjøre spørsmålene og samtaleklimaet mer effektivt på. At en eller to elever dominerer drøftingen er ikke annerledes enn at instruktøren dominerer undervisningen. Når jeg stiller spørsmål i gruppesammenheng, setter jeg ofte av tid etter at jeg har stilt et spørsmål før jeg ber elevene svare. Dette kan føles ubehagelig for en lærer som ofte ønsker et umiddelbart svar, men å gi et øyeblikks pause gjør minst to ting. For det første gir det elevene tid til å reflektere. For det annet gir det læreren ekstra tid til å utvide gruppen som deltar i drøftingen. Husk at du ikke trenger å gi ordet til den første som rekker opp hånden. Jeg har også funnet ut at å spørre elevene på forhånd hva du kan spørre om i klassen, hjelper dem med å forberede seg og kan være spesielt effektivt for elever som er sjenerte eller føler at kommentarene deres kanskje ikke blir verdsatt. Husk også at å invitere til deltagelse krever at læringsmiljøet føles trygt på alle måter. Å bygge på en elevs kommentar eller til og med sende et notat etterpå, er måter å forsterke deltagelsen på, og hjelpe elevene å føle at deres deltagelse ble verdsatt.

Til slutt, selv i de beste gruppedrøftingene er det kanskje ikke mulig at alle, eller til og med flertallet av elevene får delta i et begrenset tidsrom. Jeg tar ofte ett av mine ankerspørsmål og ber elevene dele i par eller små grupper på måter som sikrer at hele klassen har hatt minst én mulighet til å dele sannhetene de lærer med andre. Når vi oppfordrer elevene til å dele sannhetene de lærer, innbyr vi dem til å ta eierskap for sin læring.

Nephi lærer oss at handlefrihetens kraft er at den lar oss handle på egenhånd og ikke bli påvirket. Er klasseromssituasjonen vår slik at elevene kan handle og ta eierskap for sin læring, eller er de passive miljøer der elevene bare blir påvirket mens de stille lytter? Hvis noen besøkte klasserommet ditt denne uken, ville de se elevene bli gitt mulighet til å engasjere seg i læringsprosessen? Det er vanskelig å innby til flittig læring hvis vi ikke lar elevene dele sin egen innsikt, inspirasjon og iaktta sannheter. Vær så snill å oppfordre elevene til å dele sannhetene de lærer og gjøre dem til en del av klasseromsopplevelsen.

Eldste David A. Bednar har undervist: “Oppfordringen til å handle er viktig fordi tro på Frelseren er et handlingens- og kraftprinsipp. Som en Herrens tjener er ikke min oppgave bare å spre informasjon. Hvis menneskene skal vokse i tro på Jesus Kristus, må de handle i samsvar med Frelserens læresetninger.”

Formålet med religionsundervisning i Kirkens skoleverk er å “undervise i Jesu Kristi gjengitte evangelium på måter som hjelper hver elev … til å bli Jesu Kristi disipler hele livet som inngår og holder pakter, som elsker Gud og andre, og som er i stand til, villige og forpliktet til å samle Israel på begge sider av sløret.” Den slags disippelskap vil ikke finne sted med mindre vår undervisning omfatter innbydelser til å bli noe mer og etterleve det vi lærer.

Følgende avsnitt er hentet direkte fra Undervisning på Frelserens måte: “‘La lyset deres skinne for menneskene.’ ‘Elsk deres fiender.’ ‘Be, så skal dere få.’ ‘Gå inn gjennom den trange porten.’ [Matteus 5:16, 44; 7:7, 13.] Noen av de mest levende, minneverdige oppfordringene i Frelserens jordiske virke, ble uttalt da han underviste sine disipler på en fjellside med utsikt over Gennesaretsjøen. Frelserens hensikt var å forandre liv, noe som ble tydeliggjort ved hans avsluttende innbydelse: ‘Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn’. [Matteus 7:24; uthevelse tilføyd]” Vær så snill å innby elevene i klasserommene til å etterleve det de lærer.

Som forberedelse til mitt budskap har jeg bedt hver og en av dere forberede dere ved å studere delen “Oppfordre til flittig studium” i Undervisning på Frelserens måte. Siden vi ikke er samlet fysisk, og noen av dere kanskje ser på dette hver for dere, oppfordrer jeg dere til å dele innsikt om følgende spørsmål med deres etterutdanningsgrupper på samlinger eller online, som vi vil be deres etterutdanningsledere om å tilrettelegge. Disse spørsmålene omfatter:

• Hvorfor er læring av evangeliet mer effektivt når det innbefatter personlig handling, forberedelse, deling med andre og å respondere på personlige innbydelser?

• Hvilke uttalelser fra Skriftene og profetene bekrefter dine funn på det forrige spørsmålet?

• Og hva ved disse uttalelsene appellerer til deg personlig?

Til slutt ber jeg dere overveie hvert av følgende prinsipper som vi har gjennomgått, og hvordan de kan oppmuntre til flittig læring hos elevene. En: Innby elevene til å forberede seg til å lære. To: Oppfordre elevene til å dele sannhetene de lærer. Og tre: Innby elevene til å etterleve det de lærer.

Min avsluttende innbydelse er å overveie hvordan du kan styrke din egen undervisning på hvert av disse tre områdene:

• Hvordan kan jeg mer konsekvent og mer effektivt invitere elevene til å forberede seg før en læringsopplevelse?

• Hvordan kan jeg oppmuntre elevene til å dele det de lærer og være aktive deltagere i klassen min?

• Til slutt, hvilke invitasjoner vil styrke elevene mine og hjelpe dem å etterleve det de lærer?

Brødre og søstre, vi er så glad i dere, og vi har anledning til å følge Frelserens mønster for å innby til flittig læring. Stol på elevene deres. Dette er den eneste måten de kan bli den Herren trenger at de skal bli. Vi sprer ikke informasjon, og vi inspirerer heller ikke bare våre studenter med dynamisk personlighet og engasjerende leksjoner. Vi forbereder elevene til å overleve åndelig i en stadig mer utfordrende tid. Åndelig overlevelse vil avhenge av evnen til å gjenkjenne Den hellige ånds veiledning.

President Russell M. Nelson har sagt: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”

Når vi lærer våre elever å lære flittig ved å bli aktive deltagere, lærer vi dem også hvordan de kan søke og motta veiledning fra Den hellige ånd. Det er disse ferdighetene som vil være til velsignelse for dem lenge etter at de har forlatt våre klasserom. Når dere streber etter å innby til denne flittige læringen, lover jeg at dere vil se mirakler skje i elevenes liv. De har kraften i seg. Det vitner jeg om, i Jesu Kristi navn. Amen.