3 kraftfulle vaner som hjelper meg å etterleve kyskhetsloven

Tempelbesøk hjelper meg å holde fast ved kyskhetsloven. Jeg prøver å dra så ofte som mulig. En krevende uke gikk jeg inn i det celestiale rom mens følte meg overveldet av mine feiltrinn. Da jeg så speilbildet mitt i et av speilene, følte jeg fred og husket hvor høyt Frelseren elsker meg.

Som president Russell M. Nelson minner oss på: “Ingenting vil hjelpe deg mer å holde fast i jernstangen enn å tilbe i tempelet så regelmessig som omstendighetene tillater det. Ingenting vil beskytte deg mer når du møter verdens mørke tåke. Ingenting vil styrke ditt vitnesbyrd om Herren Jesus Kristus og hans forsoning eller hjelpe deg å forstå Guds storartede plan mer.”

Akkurat som president Nelson lover, når jeg prioriterer tempelet, blir jeg minnet på de hellige paktene jeg har inngått med min himmelske Fader. Å dra til Herrens hus styrker min besluttsomhet om å etterleve hans bud og hjelper meg å føle hans kjærlighet.

Da jeg begynte å gå i kirken, gikk jeg ofte alene, ettersom jeg var det eneste medlemmet i min familie. Jeg strevde til tider med å føle tilhørighet, noe som økte fristelsen til å danne bekjentskaper på feil steder. Jeg forsto at én måte å bekjempe dette på var ved å ha et større engasjement i menigheten min. Slik Herren lærer oss i Lære og pakter 58:27, skulle vi “arbeide ivrig for en god sak, og gjøre mange ting av egen fri vilje”.

Jeg startet med å melde meg frivillig til å hjelpe til med å rengjøre møtehuset. Jeg begynte å delta på alle menighetens aktiviteter og tilbød meg å hjelpe til der jeg kunne. Gradvis knyttet jeg dypere bånd til medlemmene i menigheten. En familie begynte å invitere meg til sine hjemmeaftener, søndagsmiddager, og til og med bare for å være sammen og spille spill. Min familie og jeg har blitt gode venner med dem, og det har vært en vakker opplevelse for oss alle.

Ved å fordype meg i menigheten har jeg funnet muligheter til å få kontakt med andre som deler samme verdier og normer, herunder kyskhetsloven. Menighetsfamilien min har vært en stor støtte for å hjelpe meg å forbli trofast og sterk.

Omvendelse er ikke noe vi bør frykte – det er en velsignelse, en gave fra vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

Når jeg tenker på hva Jesus Kristus gjorde for meg, blir jeg overveldet av takknemlighet. Jeg minner meg selv på at Jesu Kristi forsoning omfatter alle mine svakheter, feiltrinn og synder, og at “det er ved nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan” (2 Nephi 25:23).

Som søster Kristin M. Yee, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, underviste: “Hvis dere strever med en situasjon dere synes dere burde ha overvunnet nå, ikke gi opp. Vær tålmodig med dere selv, hold deres pakter, omvend dere ofte, søk hjelp fra deres ledere om nødvendig, og dra til Herrens hus så regelmessig dere kan … Han vil ikke forlate sitt paktsforhold med dere.”

Ikke vær redd for å snakke med din biskop eller dine prestedømsledere om noe som tynger deg, spesielt med hensyn til kyskhetsloven. De ønsker å hjelpe deg å omvende deg og finne helbredelse gjennom Jesu Kristi forsoning. Og ikke glem kraften i daglig omvendelse. Selv om det krever mot, er det alltid verdt det. Jeg har følt Ånden sterkt i mitt liv og har blitt minnet på Kristi kjærlighet for meg hver gang jeg omvender meg.

Husk at det å holde våre pakter, herunder etterlevelse av kyskhetsloven, er en kontinuerlig prosess vi opplever gjennom hele livet, og ikke en sjekkliste. Selv når du gjør disse tre effektive vanene til en del av livet ditt, krever etterlevelse av kyskhetsloven en vedvarende innsats.

Enten vi møter utfordringer med fristelser eller følelser av utilstrekkelighet, elsker vår himmelske Fader hver enkelt av oss. Kyskhetsloven er en guddommelig lov, og når vi følger den, vil vi få fred, glede og åndelig styrke. Jeg vet at gjennom Jesus Kristus kan vi finne den helbredelse, trøst og kjærlighet som vi trenger.

Jeg vitner om at uansett dine omstendigheter er det absolutt verdt det å holde kyskhetsloven!