Familien Martins

Helvécio Martins kjørte hjem fra jobb i Rio de Janeiro i Brasil. Veien var så full av biler at ingen av dem kunne bevege seg. Helvécio tenkte på livet sitt. Han hadde en god jobb. Han elsket sin hustru Rudá og sine to barn, Marcus og Marisa. Men han følte at noe manglet.

Saints, 4:229–30

Helvécio gikk ut av bilen og begynte å be. “Min Gud,” sa han, “jeg vet du er der et sted, men jeg vet ikke hvor.” Han fortalte vår himmelske Fader at familien hans søkte etter noe, og at de trengte hans hjelp. Så satte Helvécio seg inn i bilen igjen og kjørte hjem.

Saints, 4:230

Senere sendte Herren misjonærer fra USA. De besøkte familien Martins. Helvécio la merke til at de bragte en fredelig ånd til hjemmet hans. Han visste at på den tiden ble personer med mørk hud ofte ikke behandlet bra i USA. Han spurte: “Hvordan behandler deres religion svarte?”

Saints, 4:230–31

Misjonærene forklarte at alle Guds barn kunne bli døpt. Men på den tiden kunne ikke svarte mennesker med forfedre fra Afrika ha prestedømmet eller motta de fleste tempelvelsignelser. Helvécio og Rudá hadde mange flere spørsmål. Misjonærene gjorde sitt beste for å svare på dem.

Saints, 4:231

I mange år hadde profeter bedt om å få vite når prestedømmet og tempelets velsignelser kunne gis til alle mennesker.

Saints, 4:71

Helvécio og Rudá bestemte seg for å prøve å gå i kirken. De hellige der var veldig kjærlige og vennlige. Familien Martins likte det de lærte i kirken.

Saints, 4:231–32

En dag, på vei hjem fra kirken, fortalte Marcus familien at han la merke til at de virket lykkeligere. “Jeg vet hva som forårsaker det,” sa Marcus. “Jesu Kristi evangelium.” Resten av familien visste at Marcus hadde rett. De bestemte seg for å bli døpt og bekreftet.

Saints, 4:232

Mange år senere var de hellige i Brasil opptatt med å bygge et tempel. Familien Martins gledet seg, men de var også lei seg. De ville ikke kunne komme inn i tempelet etter at det var innviet. “Ikke bekymre deg,” sa Helvécio til Rudá. “Herren vet alt.”

Saints, 4:293–94

Det var ikke lett å forbli trofaste. Folk gjorde narr av familien Martins. Selv ikke vennene deres kunne forstå hvorfor de ble værende i Kirken. Men Helvécio og familien hans visste at det var Jesu Kristi Kirke.

Saints, 4:251–52

En dag da Helvécio kom hjem fra jobb, sa Rudá: “Jeg har nyheter, fantastiske nyheter!” Etter mye faste og bønn hadde profeten, president Spencer W. Kimball, mottatt en åpenbaring. Gud fortalte ham at alle, uansett hudfarge, kunne motta enhver velsignelse i form av prestedømmet og i tempelet.

Offisiell erklæring 2; Saints, 4:318–19

Familien Martins og mange andre hadde ventet så lenge. Nå var ventetiden over! Helvécio og Marcus mottok prestedømmet. Helvécio, Rudá og barna deres ble beseglet som familie i tempelet. De kunne nå motta alle evangeliets velsignelser.

Saints, 4:319–21