Historier fra Skriftene
En åpenbaring til Emma


“En åpenbaring til Emma”, Historier fra Lære og pakter (2024)

”En åpenbaring til Emma”, Historier fra Lære og pakter

Juli 1830

En åpenbaring til Emma

Utvalgt av Herren til å utføre hans verk

Joseph vinker farvel til Emma.

Livet forandret seg veldig raskt for Emma og Joseph. Herren sa til Joseph at han skulle slutte å fokusere på gårdsdrift. Istedenfor skulle Joseph bruke sin tid på å undervise folk om Jesus Kristus og hjelpe Herrens Kirke å vokse.

Lære og pakter 24:7–9; Saints [Hellige], 1:96

Emma ser ut av vinduet idet Joseph går.

Emma hadde mange spørsmål om denne forandringen. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre mens Joseph tjente Herren. Skulle hun også hjelpe Herren og hans Kirke?

Hellige, 1:96

Emma og Joseph smiler.

Herren talte til Emma gjennom en åpenbaring til Joseph. Han kalte henne ”Emma Smith, min datter”. Han fortalte Emma at han hadde utvalgt henne og kalt henne til å utføre sitt verk. Hun var en spesiell kvinne, og han hadde store ting for henne å utføre.

Lære og pakter 25:1–3

Emma deler evangeliet med andre.

Herren ba Emma reise sammen med Joseph. Herren sa at Emma skulle forklare Skriftene og undervise Kirkens medlemmer. Han ba Emma sette ham først i sitt liv og holde sine pakter. Han lovet Emma at hun skulle ha hans Ånd. Han ønsket at hun skulle lære, vokse og motta hans velsignelser.

Lære og pakter 25:2, 6–10, 15

Emma leder en salme på et møte i Kirken.

Herren fortalte også Emma at han elsker å høre sine barn synge. Han sa at hans helliges sanger er som en bønn til ham. Han ba Emma lage en bok med salmer som de hellige kunne synge fra sammen. Emma fant mange vakre sanger om Herren og hans evangelium og satte dem inn i en salmebok.

Lære og pakter 25:11–12; Hellige, 1:221–22

Emma og Joseph vinker til naboene.

Emma og Josephs liv fortsatte å forandre seg, men Emma visste at Herren elsket henne og hadde en hensikt med henne. Hun tjente Herren og menneskene rundt seg. Hun hjalp Jesu Kirke å vokse.

Lære og pakter 25:13–15; Hellige, 1:221–23