Israels hus

Et sted i villmarken øst for Kana’an ventet Jakob nervøst på å møte sin tvillingbror Esau. Sist Jakob hadde sett Esau, ca. 20 år tidligere, ville Esau drepe ham. Jakob tilbragte hele natten i en kamp, da han søkte en velsignelse fra Gud. Som følge av Jakobs tro, standhaftighet og besluttsomhet, besvarte Gud hans bønner. Den kvelden ble Jakobs navn endret til Israel, et navn som blant annet betyr “den som kjemper med Gud” (1 Mosebok 32:28, fotnote b i Kirkens engelske utgave av Bibelen).

Dette er første gang navnet Israel forekommer i Bibelen, og det er et navn som vedvarer gjennom hele boken og gjennom hele historien. Navnet kom snart til å henvise til mer enn én mann. Israel hadde 12 sønner, og deres etterkommere var samlet kjent som “Israels hus”, “Israels stammer”, “Israels barn” eller “israelittene”.

Gjennom hele historien la Israels barn stor vekt på sin avstamning fra en av Israels tolv stammer. Deres slektslinje var en viktig del av deres paktsidentitet. Apostelen Paulus erklærte at han var “av Benjamins stamme” (Romerne 11:1). Én grunn til at Lehi sendte sine sønner til Jerusalem for å hente messingplatene, var at platene inneholdt “en slektshistorie over [hans] forfedre” (1 Nephi 5:14). Lehi oppdaget at han var en etterkommer av Josef, og hans etterkommeres forståelse av sin tilknytning til Israels hus viste seg å være viktig for dem i årene som fulgte.

I Kirken i dag kan du høre om Israel i uttrykk som “Israels innsamling”. Vi synger om “Israels Forløser”, “Israels håp” [Sions ungdom, kom nå alle] og “O, Israels eldster”. I slike tilfeller snakker eller synger vi ikke om det gamle kongeriket Israel eller vår tids nasjon Israel. Vi sikter snarere til folk som har blitt innsamlet til Jesu Kristi Kirke fra verdens nasjoner. Vi sikter til dem som kjemper med Gud, som oppriktig søker hans velsignelser og som ved dåpen har blitt hans paktsfolk. Slik president Russell M. Nelson sier, betyr det å være av Israel “å la Gud råde i vårt liv … å la Gud være den sterkeste innflytelsen i vårt liv.”

Din patriarkalske velsignelse erklærer din tilknytning til en av stammene i Israels hus. Det er mer enn bare interessant slektshistorie. Det har også å gjøre med din nåtid og fremtid. Å være en del av Israels hus, betyr at du har et paktsforhold til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Det betyr at du, i likhet med Abraham, er ment å “være en velsignelse” for Guds barn (1 Mosebok 12:2; Abraham 2:9–11). Det betyr, med Peters ord, at “dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys” (1 Peter 2:9). Det betyr at du “lar Gud råde” – at du er en som “kjemper med Gud” når du overholder dine pakter med ham.