“Guds plan for en evig familie”, Liahona, des. 2025.
Guds plan for en evig familie
Familier som tar imot Guds plan, som elsker slik Frelseren elsket og overholder sine pakter, vil en dag arve “det evige livs velsignelser og en fylde av glede”.
Mot slutten av min heltidsmisjon frydet jeg meg da jeg mottok min begavelse og ble beseglet til mine foreldre i tempelet i São Paulo i Brasil.
Mine foreldre, Aparecido og Mercedes, hadde forskjellig religiøs bakgrunn, men livserfaringene deres hadde forberedt dem til å ta imot det gjengitte evangelium.
Min far vokste opp i en god familie som ikke var religiøs. Likevel var han som ung mann interessert i religion. Han leste Bibelen, deltok i bibeltimer og studerte Jesu Kristi liv. Studiene ga ham stor interesse både for Frelserens evangelium og for familien, og de vekket et ønske i ham om å gifte seg med en likesinnet.
Min mor kom derimot fra en dypt religiøs familie. De tok til seg evangeliets prinsipper, deltok i gudstjenester og praktiserte religionen trofast. Siden hun vokste opp i dette miljøet, ble mor en av dem som aldri gikk glipp av et møte i kirken.
Etter at mine foreldre giftet seg og fikk mine tre brødre og meg, gjorde de sitt beste for å oppdra oss innenfor lyset av kunnskapen de hadde om evangeliets prinsipper. En dag sa min tante, som var et inaktivt medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, til min far: “Du har fire gutter, kjære. Hvis du virkelig ønsker å oppdra en Kristus-sentrert familie og ha Gud i familien din, må du besøke kirken min.”
Far hørte hva hun sa, men fulgte ikke opp før den dagen da heltidsmisjonærene dukket opp i nabolaget, banket på døren og begynte å undervise oss. Han skjønte raskt at de representerte den kirken min tante hadde oppfordret ham til å undersøke.
Lys og sannhet
Noe av det som i utgangspunktet gjorde mine foreldre interessert i Jesu Kristi gjengitte evangelium, er den vekt Kirken legger på familien og læren om at “mye av Guds verk med å frelse og opphøye sjeler utføres gjennom familien”. Før de ble døpt, ble mine foreldre så imponert over det de lærte at de inviterte naboer til å bli med på misjonærleksjonene.
Noe av det som i utgangspunktet interesserte mine foreldre i Jesu Kristi gjengitte evangelium, er den vekt Kirken legger på familien.
Da de møtte misjonærene og fortsatte å studere evangeliet etter dåpen, lærte de om hvordan de skulle “oppdra [sine] barn i lys og sannhet” og hvordan de åndelig kan “sette [sitt] eget hus i orden” (Lære og pakter 93:40, 43).
De lærte at “familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid” og at “lykke i familien oppnås med størst sannsynlighet når den er grunnlagt på vår Herre Jesu Kristi læresetninger”.
De lærte at “gode ekteskap og familier opprettes og opprettholdes når de bygger på prinsippene tro, bønn, omvendelse, tilgivelse, respekt, kjærlighet, medfølelse, arbeid og sunne aktiviteter”.
De lærte at familier kan vare evig og at den “samme sosiale omgang som finnes blant oss her, vil finnes blant oss der, men der vil den være ledsaget av evig herlighet” (Lære og pakter 130:2).
De lærte også at “den endelige hensikten med enhver undervisning, enhver aktivitet i Kirken, er at foreldre og deres barn er lykkelige hjemme, beseglet i evig ekteskap og knyttet til generasjonene”.
Med denne kunnskapen ønsket de å bli beseglet som en evig familie.
Et blikk mot evigheten
Etter at mine foreldre ble døpt, praktiserte de det de lærte og beveget seg fra verden og inn i evangeliets rike. De arbeidet for å forene vår familie ved å ha familiens hjemmeaften og familiens skriftstudium, ved å trofast delta på Kirkens møter og drive med slektshistorisk arbeid. Med denne innsatsen for enhet, håpet de å skape en familie sentrert om frelsesplanen og med blikket rettet mot evigheten.
Da mine foreldre ble døpt i 1965, lå nærmeste tempel i Mesa i Arizona, nesten 9650 km fra São Paulo i Brasil. Reisen var for dyr for familien, så mine foreldre måtte vente til innvielsen av tempelet São Paulo Brasil i 1978 før de kunne motta sine tempelordinanser og bli beseglet. På den tiden var jeg på misjon i Rio de Janeiro.
Omtrent to måneder før jeg avsluttet min misjon i februar 1980, ga misjonspresidenten min ledsager og meg tillatelse til å reise natten over sammen med stavsmedlemmene fra Rio de Janeiro til tempelet i São Paulo, slik at jeg kunne få min begavelse og bli beseglet til mine foreldre. I likhet med mine foreldre ventet jeg i mange år på de lovede velsignelsene fra tempelordinansene og -paktene.
Denne opplevelsen forandret mitt syn på fremtiden og ga meg en begynnende forståelse av sannheten i president Russell M. Nelsons nylige ord: “Tid i tempelet vil hjelpe deg å tenke celestialt og se hvem du egentlig er, hvem du kan bli og hva slags liv du kan ha for evig.”
Min korte tid i tempelet ved den anledningen hadde stor innflytelse på resten av min misjonærtjeneste. Med dette nye synet fikk vitnesbyrdet om tempelet og betydningen av Guds plan for familier en varig innvirkning på mitt liv.
Da min hustru Rosana og jeg giftet oss to år etter min misjon, ble vi beseglet i tempelet med en visjon om å oppdra vår egen, evige familie. For å få det til, samarbeidet vi om å skape familietradisjoner lik dem våre foreldre hadde lært oss, alle med blikket rettet mot Frelseren, hans læresetninger og læresetningene til hans profeter i vår tid.
I dag oppdrar våre barn sine egne barn med de samme evangelieprinsippene for lykke. For oss er familien alt fordi vi forstår hvor sentral familien er i Guds plan.
Som generalautoritet hadde jeg velsignelsen av å besegle mine tre barn til hver deres ektefelle i tempelet. Det var en vakker opplevelse å se inn i øynene deres i samme øyeblikk som de knelte ved alteret i tempelet. Jeg kunne se mine etterkommere bli velsignet ved de samme evangelieprinsippene som mine foreldre hadde lært meg – og som Rosana og jeg hadde lært dem. Jeg kunne se disse velsignelsene fortsette i fremtidige generasjoner. Og jeg ble minnet om hvem som gjør det hele mulig.
Noe å huske på i julen
Familien står sentralt i Guds plan for lykke, men uten Frelseren Jesus Kristus ville ikke denne planen vært mulig. Hans forsoning og ordinansene og paktene i hans evangelium gjør løftet om opphøyelse mulig.
President Nelson har erklært: “Opphøyelse er et familieanliggende. Bare ved de frelsende ordinansene i Jesu Kristi evangelium kan familier bli opphøyet. Det største mål vi streber etter, er at vi er lykkelige som familie – begavet, beseglet og forberedt til evig liv i Guds nærhet.”
Når jeg besøker steder jeg aldri har vært før, prøver jeg å finne en liten julekrybbe som minner Rosana og meg om Frelseren. Jeg har fått meg litt av en samling.
Mens vi tenkte på de beskjedne julekrybbene, grunnet min hustru og jeg en gang: “Hva er det som betyr aller mest i vårt liv?” Svaret er naturligvis Frelseren, hans evangelium og vår familie. For å minne oss på vår himmelske Faders kjærlighet til oss og at det er gjennom Frelseren at løftet om evige familier blir mulig, satte vi i førjulstiden for noen år tilbake alle julekrybbene på to store hyller hjemme hos oss – og lot dem stå istedenfor å sette dem bort etter julehøytiden. Denne tradisjonen hjelper oss å bevare julens ånd hjemme året rundt.
Når vi ser på disse julekrybbene hver dag, minner de oss mildt om Frelserens sentrale rolle i vårt liv. De minner oss om at fred på jorden nå (se Lukas 2:14) og evig lykke i den neste verden avhenger av Frelseren og av å overholde paktene vi har inngått med ham. Og de minner oss om at “han kom til verden, ja, Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet,
for at gjennom ham kunne alle bli frelst som Faderen hadde gitt i hans makt og skapt ved ham” (Lære og pakter 76:41–42).
Slik vi lærte disse sannhetene av våre foreldre, har Rosana og jeg arbeidet for å videreføre dem til våre barn. Nå underviser våre barn sine barn om de samme sannhetene. Frøene som ble sådd i mine foreldres hjerte for 60 år siden i vårt lille hjem i Brasil, har blomstret og gitt frukt “som er meget dyrebar, som er søtere enn alt som er søtt, og som er hvitere enn alt som er hvitt, ja, og renere enn alt som er rent” (Alma 32:42).
Jeg vitner om at de som tar til seg Guds plan for familier, som elsker slik Frelseren elsket og overholder sine pakter, en dag skal arve “det evige livs velsignelser og en fylde av glede” sammen med sine kjære og Faderen og Sønnen.