Hva kan vi lære av israelittene?

Herren ga israelittene noen uvanlige instruksjoner til påskemåltidet: “På denne måten skal dere ete det: med belte om livet, med sko på føttene og stav i hånden; Og dere skal ete det i hast” (2 Mosebok 12:11).

Hvorfor ble de bedt om å spise ”i hast”? Skulle de snart forlate Egypt? Var det ikke rikelig med tid til å spise?

Du kan sikkert komme på symbolske grunner. Du har sett metaforen om å “[binde] omkring deres lender” andre steder i Skriftene (se for eksempel Lære og pakter 27:15–18). Folk dro opp kappene sine og bandt dem rundt lendene for å være klare til å løpe. Én betydning her kan være at du aldri vet når Herren kommer til å trenge deg, så du skulle være beredt til enhver tid.

Ved å la israelittene spise påskemåltidet i hast, minnet kanskje Herren dem på å være rede for sin utfrielse. Husk hva han senere skulle si om sitt annet komme: “Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer” (Matteus 24:42). Vi må være klare! Og i likhet med israelittene kan vi se hen til vår levende profet for å få veiledning.

Israelittene var fri! Herren hadde reddet dem fra egypterne ved å dele Rødehavet – et umiskjennelig mirakel.

Som svar feiret israelittene! De sang en sang hvor de priste og takket Herren (se 2 Mosebok 15:1–19). Mirjam og andre kvinner danset og spilte tamburiner (se 2 Mosebok 15:20–21).

Det er visse ting Herren forventer at vi skal behandle med ærbødighet og alvorlighet. Det er situasjoner der latter og feiring er upassende. Men det betyr ikke at en disippel må være alvorlig hele tiden! Frelseren har også en “gledens røst” (Lære og pakter 128:19). Skriftene er fulle av instruksjoner for å glede seg:

“Hvis du er glad, da pris Herren med sang, med musikk, med dans og med en bønn full av lovprisning og takksigelse” (Lære og pakter 136:28).

“Rop med fryd for Herren, dere rettferdige! Lovsang sømmer seg for de oppriktige”.(Salmene 33:1).

“Gled dere i Herren! Dere rettferdige, fryd dere! Og juble, alle oppriktige av hjertet!” (Salmene 32:11).

Føl deg fri til å feire miraklene Gud utfører i ditt liv!

Da Moses gikk opp i fjellet for å snakke med Herren, var han borte i 40 dager (se 2 Mosebok 24:18). Israelittene, som hadde sett fantastiske mirakler, men likevel var uerfarne i sin tro, fryktet at Moses aldri kom tilbake. De gjorde opprør mot Gud og ba Aron lage en gullkalv til dem, slik at de kunne tilbe den istedenfor Herren (se 2 Mosebok 32).

Med andre ord, når det ble vanskelig, fikk de panikk, vendte seg bort fra Gud og gikk tilbake til sine syndige veier.

Vi har alle perioder med usikkerhet. Noen ganger virker det kanskje ikke klart hva Herren ønsker at vi skal gjøre. Noen ganger ber vi om svar og blir utålmodige når de ikke kommer med en gang.

Hva gjør vi da? Vi holder fast ved vår tro. Vi klamrer oss til det vi allerede vet, mens vi venter på å lære mer.

Du vil kanskje ikke bli fristet til å bygge en avgud å tilbe når du blir motløs. Men hva med fristelsen til å gjøre ting som gir mer umiddelbar tilfredsstillelse istedenfor varig glede?

Gå ikke i den fellen! Vent på Herren så lenge det tar. Velg å stole på ham. Han vil alltid levere på sine løfter.