Fra å skille seg ut til å stå sammen

“Folk var ikke særlig hyggelige til å begynne med,” forklarer Tyler. “De var snille mot meg ansikt til ansikt, men så snudde de seg rundt og snakket om meg. ‘Den nye jenta er mormoner, og hun drikker ikke kaffe,’ eller ‘Hun er for snill, det er sikkert fake.’”

I begynnelsen tenkte Tyler at hun bare måtte fortsette å være snill og fortsette å leve etter sin tro. Etter hvert som andre ble kjent med henne, begynte det å utgjøre hele forskjellen.

“Jeg traff noen gode venner på volleyballaget, som hjalp meg å få venner gjennom sommeren. Når jeg fikk flere venner, og fikk vist folk hvem jeg var, begynte folk å støtte meg. Folk begynte å kjenne meg, og at jeg faktisk bare var snill.”

Etter hvert som folk ble litt bedre kjent med henne for hvem hun egentlig er, begynte de å stille oppriktige spørsmål om hennes tro.

“Jeg hadde en times lang klasse der alle vendte seg til meg og stilte spørsmål om min tro,” sier Tyler. “De var bare nysgjerrige fordi de tror læresetningene våre er så annerledes.”

Men Tyler lot ikke rampelyset forvirre henne. “Jeg svarte dem bare ærlig. Du vet – jeg svarte dem så godt jeg kunne.”

Noen av samtalene hennes så omtrent slik ut:

“Du er ikke kristen”

“Jo, jeg er kristen. Jeg tror på Jesus Kristus.”

“Vel, dere har en annen bok. Hvilken bok er det? Hva handler den om?”

“Det er enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus, om da han kom til Amerika.”

“Hva? Kom Kristus til Amerika?”

“Ja!”

“Leser du Bibelen, da? Du leser iallfall ikke Bibelen.”

“Jeg gjør det! Jeg leser King James versjon.”

“Gjør du? Jeg også!”

Siden de fleste av de nye vennene og klassekameratene hennes også var kristne, fant Tyler deres felles tro og bygget opp derfra. “Det viktigste felles grunnlaget er at vi alle tror på Jesus Kristus. Vi streber alle etter å bli som Kristus og være hans disipler,” sier hun.

Ikke bare knytter Tyler og vennene hennes bånd om sin tro på Frelseren, men de hjelper hverandre så godt de kan. “Vi prøver alle å bli bedre mennesker, som bare er å være Kristus-lik. Vi hjelper hverandre.” Hennes nye venner forsvarer til og med Tyler nå og omfavner hennes religiøse forskjeller! Hun gjør det samme for dem.

Hvordan hjelper Tyler og vennene hennes hverandre i sine forskjellige religiøse trosoppfatninger? Ved å gå omkring og gjøre godt, akkurat slik Frelseren gjorde (se Apostlenes gjerninger 10:38).

“En gang skrev vi en haug med lapper med bibelvers på og satte dem på bilene til folk. Vi skrev ‘Jesus er glad i deg’ og sånne ting. Vi ville prøve å være hyggelige og hjelpe folk som slet.”

“Jeg prøver å være god, fordi det er hvem Kristus er: et godt menneske. Vennene mine prøver også å bli bedre mennesker.”

Tyler vet at fordi hun er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, kommer hun til å skille seg ut fordi hun er annerledes. Hun vet også hvordan det føles å være ensom og utenfor.

“Jeg prøver å bare være meg selv. Jeg smiler til alle, og jeg er snill mot alle. Også de som er veldig annerledes enn meg på skolen – jeg er venner med dem. Jeg går gjennom gangene, og når jeg ser dem, sier jeg hei og spør hvordan dagen deres er. Enkle gode gjerninger og tjeneste for andre mennesker er min måte å lede ved eksempel på,” sier hun.

Tyler etterlever sitt vitnesbyrd ved å la det være del av hennes daglige aktiviteter og omgang med mennesker. “Jeg vet at Kristus elsker meg personlig. Jeg ser ham i hverdagen min. Når folk gir meg komplimenter eller sier noe hyggelig, vet jeg at det er Han som forteller meg noe jeg trengte den dagen.”

“Jeg vet at min himmelske Fader hører alle mine bønner, og at han kjenner mine tanker og intensjoner. Hvis jeg gjør mitt beste for å bli som ham, vil det få meg til å bli et bedre menneske.

Og hvorfor ikke bli et bedre menneske?”