Velsignelsene ved prestedømmets myndighet og kraft

Jesus Kristus er Kirkens overhode. Kirken er det redskap han har skapt til å utføre det avgjørende arbeidet med å forløse menneskene. Gjennom Kirken kan han:

• Forkynne sitt evangelium over hele verden.

• Tilby dåp og alle andre pakter – til og med en paktens sti til hans celestiale rike.

• Forene familier for evigheten.

• Tilby frelsens gaver, selv til dem som døde uten dem.

• Dekke de fysiske behovene til Guds barn i dag.

Jesus Teaching Mary [Jesus underviser Maria], av Dan Burr

For å oppnå disse store hensiktene, og forberede Frelserens gjenkomst, trenger Kirken Guds stadige rettledning, myndighet og kraft. Kirken er den “sanne og levende kirke” (Lære og pakter 1:30) fordi Kristus gir den sitt lederskap og sin kraft gjennom sitt prestedømme.

Uten dette hellige prestedømme ville Kirken i bunn og grunn være en verdslig organisasjon som mange andre, som gjør godt i verden, men ute av stand til å oppnå det formål å forberede Guds barn til gleden ved evig liv i Hans nærhet. Med dette prestedømme og nøklene til å lede dette prestedømmes arbeid, finnes det både myndighet og orden i Kirken.

“I Kirken utøves all prestedømsmyndighet under ledelse av dem som har prestedømsnøkler.

Verdige mannlige medlemmer av Kirken mottar prestedømsmyndighet ved overdragelse av prestedømmet og ordinasjon til prestedømsembeder. Alle Kirkens medlemmer kan utøve delegert myndighet når de beskikkes eller får i oppdrag å hjelpe til med å utføre Guds verk.”

Da Mormons bok ble oversatt i 1829, begynte Herren å etablere sin prestedømsstruktur. Som svar på Joseph Smith og Oliver Cowderys bønn angående dåp, viste den oppstandne døperen Johannes seg og overdro Det aronske prestedømme til dem, som “har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse” (Lære og pakter 13:1). Med denne myndigheten døpte Joseph og Oliver hverandre og andre, da Kirken ble formelt organisert.

Ikke lenge etterpå viste oldtidens apostler Peter, Jakob og Johannes seg og overdro Det høyere eller Det melkisedekske prestedømme, herunder “nøklene til mitt rike og en evangelieutdeling … i tidenes fylde!” (se Lære og pakter 27:12–13; 128:20).

Ytterligere prestedømsmyndighet kom da tre profeter i fordums tid, Moses, Elias og Elijah, viste seg for Joseph og Oliver i Kirtland tempel og overdro nøklene til Israels innsamling og til arbeidet i Herrens templer (se Lære og pakter 110:11–16).

Kort sagt, hensikten med prestedømmets myndighet og kraft som Jesus Kristus gjenga, er å velsigne. Den gjør det mulig for alle Kirkens medlemmer å bruke Guds kraft til å tjene og velsigne andre i Kirken, hjemme og over hele verden. Medlemmer slutter seg til Frelseren i å utføre hans verk med å frelse og opphøye sjeler, og anvender guddommelige gaver og kraft langt utover sine egne for å hjelpe Guds rike å vokse for å fylle jorden (se Lære og pakter 65:2, 5–6).

Herren har forklart at “dette større prestedømme forvalter evangeliet og har nøkkelen til rikets mysterier, ja, endog nøkkelen til kunnskapen om Gud.

Derfor, i dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt” [Lære og pakter 84:19–20].

Ordinanser er seremonier forrettet med prestedømme, der vi inngår pakter med Gud, som begynner med dåp og fortsetter gjennom paktene vi mottar i Herrens hus. Det er ved å holde disse paktene at vi blir forvandlet fra “naturlige” menn og kvinner til hellige (se Mosiah 3:19) ved Kristi nåde og forsoning, og blir både rettferdiggjort og helliggjort – skyldfrie og plettfrie – for Gud (se Lære og pakter 20:29–31; 3 Nephi 27:16–20).

Christ in America [Kristus i Amerika], av Ben Sowards

“Gjengivelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde – en erklæring til verden ved 200-årsjubileet” av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum, gir uttrykk for en passende oppsummering:

“Vi erklærer at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, organisert den 6. april 1830, er gjenopprettelsen av Kristi kirke i Det nye testamente. Denne kirken er forankret i dens hovedhjørnesten, Jesus Kristus, i hans fullkomne liv, hans altomfattende forsoning og bokstavelige oppstandelse. Jesus Kristus har igjen kalt apostler og gitt dem prestedømsmyndighet. Han innbyr oss alle til å komme til ham og hans kirke, til å motta Den hellige ånd, de frelsende ordinanser og til å oppnå varig glede.”