Min patriarkalske velsignelse reddet min tro

Illustrasjon: Katelyn Budge

Det var en tid da jeg vurderte å forlate Kirken. Det var rett før jeg dro til min første FSY-konferanse. I løpet av denne tiden fikk jeg en sterk følelse av at jeg skulle spørre noen om hvordan de kan komme nærmere Kristus og hvordan man kan få en patriarkalsk velsignelse. En god venn av meg sa til meg: Du må bare si til biskopen at du ønsker en velsignelse, så vil han hjelpe deg.

Først tenkte jeg: “Det føles så rart å ha en velsignelse som dekker hele livet ditt.” Men jeg følte bare at jeg trengte å få min. Jeg studerte Skriftene sammen med pappa, og vi snakket om patriarkalske velsignelser og når han fikk sin.

Følelsen jeg hadde da jeg fikk velsignelsen, var veldig sterk. Jeg kunne føle Den hellige ånds nærvær og til og med mine besteforeldre på den andre siden. Én ting jeg vil si til mitt yngre jeg nå som jeg har min patriarkalske velsignelse, er å tenke på livet med et evig perspektiv. Hvis et år eller en dag eller en uke ikke går bra, er det greit. Du har evigheten foran deg. Det føles ikke lett, men vi kan klare alt gjennom Jesus Kristus og vår himmelske Fader. De elsker oss virkelig, og de kommer til å hjelpe oss med å nå våre mål og bli de beste versjonene av oss selv.

Hvis jeg ikke hadde fått velsignelsen min, tror jeg at jeg ville ha forlatt Kirken. Jeg ville vært på dypt vann. Jeg ville ikke tenkt på å reise på misjon. Jeg ville kanskje ikke engang være i live, for å være ærlig. Den har hjulpet meg på så mange måter. Jeg oppfordrer alle som tenker på å få en patriarkalsk velsignelse til å gjøre det, fordi det er til hjelp for deg.