Se på meg!

En gang sa jeg til et klasserom med elever: “Se på meg!” Jeg la merke til at da jeg sa dette, så de alle på øynene mine. De så ikke på skoene, dressen eller slipset mitt. De så ikke på håret eller hendene mine. De så på øynene mine. Øynene mine er som vinduer til der den virkelige “jeg” bor.

I Til styrke for ungdom: En veiledning i å ta valg, lærer vi at kroppen er hellig, og at vi skal “behandle [kroppen vår] – og andres kropp – med respekt”. Vi leser: “Når du tar avgjørelser om klær, frisyre og utseende, kan du spørre deg selv: ‘Hedrer jeg kroppen min som en hellig gave fra Gud?’ Vår himmelske Fader ønsker at vi skal se hverandre for den vi egentlig er – ikke bare fysiske legemer, men hans elskede barn med en guddommelig fremtid. Unngå stiler som legger vekt på eller retter upassende oppmerksomhet mot din fysiske kropp istedenfor den du er som et Guds barn.”

Da jeg var misjonspresident, minnet jeg ofte misjonærene på dette prinsippet, ettersom mange folk kledde seg usømmelig. “Se på øynene,” sa jeg til misjonærene. “Se personen. Ikke bare se en kropp. Se et Guds barn.”

Når du ser på andre, prøv å se dem. Ikke døm dem etter klærne deres (eller mangelen på sådan) eller frisyren deres. Se på øynene deres. Se forbi det ytre, til hvem de egentlig er – Guds barn.

Ved å følge dette resonnementet, kan du velge å kle deg og presentere deg selv på en måte som ikke tar oppmerksomheten bort fra din sanne identitet som et Guds barn. Du kan velge å gjøre det så enkelt som mulig for andre å ikke bli distrahert, og å se deg for den du egentlig er. Kle deg sømmelig og passende. Kle deg slik at folk ser deg og ikke bare ditt ytre.

På denne måten viser du at du vet, slik vi leser i veiledningen Til styrke for ungdom, at “kroppen din er en fantastisk gave fra din himmelske Fader. Han ga den til deg for å hjelpe deg å bli ham mer lik.”