På søken etter Jesus Kristus

Se for deg dette:

Den natten Jesus ble født, kikket du ut av vinduet i Jerusalem og så den nye stjernen skinne på himmelen.

Da han var i Jerusalem for første gang, visste du at det var noe annerledes ved ham – han glødet praktisk talt av godhet.

Da han til slutt bekjentgjorde sin guddommelige identitet som verdens Frelser, lyttet du nysgjerrig til det han hadde å si. Du gikk stadig oftere for å sitte og lytte til ham, og hver gang visste du at han virkelig er Guds Sønn.

Da du hørte at han var grepet og korsfestet, gråt du sorgens tårer. Men da du så ham oppstått, gråt du av glede.

Se nå for deg dette:

Du har reist tusenvis av år inn i fremtiden. Året er 1820, og alt er ukjent: menneskene, klærne, til og med maten. Du går inn i butikker, er på utkikk i hele byen etter noen eller noe du kanskje drar kjensel på, men ingen kan hjelpe deg.

Og verre er det at Jesu Kristi evangeliums fylde ikke er å finne noe sted. Noen hevder at de har funnet det, men de husker ikke akkurat Jesus – eller vår himmelske Fader – riktig. Noen tror Gud var en ånd, og noen tror han bare fantes for å straffe folk for å ha rotet det til. Noen tror ikke på ham i det hele tatt.

Bare én tanke slår deg: “Hvor er Jesus, og hvordan kan jeg finne ham?”

Du trenger en gjenopprettelse – akkurat slik alle gjorde – for å finne Jesus igjen og bli bedre kjent med ham.

Da president Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum, reflekterte over 200-årsjubileet for Det første syn, spurte han seg selv hva han ville ha sett etter hvis han hadde levd før gjenopprettelsen. Han sa: “[Vi ville] ha sett etter ‘Gud som farsfigur … en omsorgsfull Far i himmelen, istedenfor en ubehagelig dommer som utøver streng rettferdighet.”

Da vår himmelske Fader viste seg for Joseph Smith, var det første han sa: “Joseph” (se Joseph Smith Historie 1:17). Ikke “du har begått mange feiltrinn”, eller “jeg har ikke tid til deg”. Det virker som om det første vår himmelske Fader gjorde for å gjengi evangeliet, var å sørge for at Joseph visste at hans Fader i himmelen kjente ham og elsket ham.

Det andre han gjorde, var å presentere Jesus Kristus. “Dette er min elskede Sønn. Hør ham!” (Joseph Smith Historie 1:17). Blant all læren, de evige sannhetene, prinsippene og organisasjonen som skulle gjengis og gjenopprettes, var det to ting Gud ønsket at Joseph (og vi) skulle vite på forhånd:

• Gud kjenner deg personlig og elsker deg.

• Jesus Kristus er Guds Sønn, og vi må lytte til det han har å si.

En viktig hensikt med gjenopprettelsen, var å hjelpe oss til virkelig å vite hvem vår himmelske Fader og Jesus Kristus er.

Se det for deg én gang til:

Du er tilbake i 1820. Dagene går, som blir til uker, som blir til måneder – og du begynner å føle deg motløs. Du finner Bibelen, som minner deg om de dagene du satt sammen med Jesus og lyttet til ham. Men det er noe som er endret eller til og med er borte.

Du bestemmer deg for å bosette deg i en liten by som heter Palmyra i New York. En vårdag overhører du noe om en ung gutt som hevder at han har sett Gud og Jesus Kristus. Du er ikke særlig interessert … til å begynne med. Du hører at gutten fikk vite at ingen av kirkene på jorden er sanne, men at Jesus er klar til å opprette sin kirke igjen, med sitt evangeliums fylde!

Hva ville du føle når du fikk vite at Jesus viste seg igjen? Hva ville det bety for deg?

Gjennom gjenopprettelsen av Frelserens kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, har vi tilgang til mer dyptgående kunnskap om Frelseren. Vi behøver ikke å være tidsreisende for å vite hvem Jesus var. Vi kan granske Skriftene for å lese hans ord, og vi kan motta velsignelser ved hans myndighet, den gjengitte prestedømskraft.