Hvordan håndtere mine spørsmål om Kirkens historie

I historietimen min begynte læreren å snakke om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Han hadde ingen høye tanker om Kirken. Han sa vi var polygamister og rasister.

Alt jeg tidligere hadde lært om Kirken, virket logisk for meg. Men min opplevelse i klassen fikk meg til å tenke på noen vanskelige spørsmål fra Kirkens historie, som hvorfor svarte ikke fikk lov til å ha prestedømmet en stund, og hvorfor polygami fant sted.

På grunn av dette begynte jeg virkelig å tenke, grunne og be. Jeg leste i Skriftene, snakket med mine foreldre og ledere og lærte mer selv. Selv om jeg hadde spørsmål, ga jeg ikke opp eller ga etter.

Mens jeg studerte og lærte, følte jeg nesten at jeg ble båret. Jeg forstår fortsatt ikke alt, men jeg klarte å finne fred.

Når jeg har spørsmål nå, holder jeg fast på det jeg allerede vet, som alle de erfaringene som har hjulpet mitt vitnesbyrd å vokse. Når noe får meg til å føle meg usikker, er bønn vanligvis det jeg tyr til først, og så prøver jeg å lytte til Ånden mens jeg leser i Skriftene.

Det siste året har jeg virkelig blitt kjent med Åndens kraft, og jeg har følt fred, trøst og kjærlighet. Jeg vet at det faktisk finnes en Gud som taler til oss og ønsker at vi skal komme oss hjem igjen.