Å velge tempelet

Tempelet som ligger nærmest meg, ligger på en annen øy. For å komme dit, må vi ta en 45-minutters flytur eller en 12-timers båttur. Jeg hadde aldri vært i tempelet før, og i mitt siste skoleår la mor planer for at vi skulle dra. Hun hadde spart penger i et år slik at familien min kunne dra sammen.

Dessverre ville vi komme hjem etter skolestart, noe som bekymret meg. Det var alltid viktig for meg å få et godt karaktersnitt på skolen, slik at jeg kunne få stipend for å studere. Jeg vurderte å ikke dra til tempelet, fordi fraværet kunne ødelegge snittet på vitnemålet mitt. Så sa mor: “Hvorfor ber du ikke om Herrens hjelp?”

Jeg var litt motvillig fordi jeg var redd, men jeg bestemte meg for å be. Vår himmelske Fader veiledet meg, og jeg valgte å dra til tempelet. Hele uken vi var der, gikk vi i tempelet hver dag. Det var fantastisk! Å utføre dåp var en fantastisk opplevelse. Jeg kunne føle Ånden veldig sterkt.

Til syvende og sist klarte jeg å fullføre skolen med et godt karaktersnitt. Å opprettholde et nært forhold til Frelseren hjalp meg å ha håp i denne tiden. Jeg visste at han var med meg og ga meg styrke. Herren er oppmerksom på vår innsats, og når vi legger ting i hans hender, kan vi stole på at alt vil gå bra.

Jeg er så takknemlig for at søsteren min hadde mot til å invitere misjonærene hjem til oss. Hun og jeg var de første i vår familie som ble døpt – jeg var 13 år og hun var 15. Jeg vet at jeg er et elsket barn av vår himmelske Fader. Min jordiske far var aldri til stede i mitt liv, men det hjelper meg å vite at vi har en himmelsk Fader, og at jeg er skapt i hans bilde. Jeg føler hans kjærlighet til meg. Jeg vet at i de vanskeligste stundene er han ved min side.