“Gelékrigen”, Vennen, april 2026, 28–29.
Gelékrigen
“Hvem kunne vite at barn kunne utgjøre en så stor forskjell?”
En sann historie fra USA.
“Sett i gang!”
Evans lillebror Ethan trykket på opptaksknappen på nettbrettet, og Evan begynte på talen sin. “Hei, jeg heter Evan. Jeg var på utkikk etter flere tjenestemuligheter og fant byens matlager.”
Evan og Ethan likte så godt å lage filmer sammen, men denne videoen var spesiell.
Matlageret ga mat til familier som ikke hadde nok penger til å kjøpe dagligvarer i butikken. Akkurat nå var matlageret helt tomt for gelé. De ba folk om å donere mer.
Evan følte seg alltid glad når han utførte tjeneste, så han bestemte seg for å samle inn litt gelé som han kunne gi bort. Han laget en video der han ba naboene om å hjelpe til også.
“Hvis du vil hjelpe til, kan du levere gelé hjemme hos meg. Eller du kan sende penger, så kjøper jeg geleen for deg!” sa Evan da Ethan filmet.
Da de var ferdig med å filme, redigerte Evan videoen til den var helt klar til å bli sendt ut. Etter at mamma la ut videoen på nettet, begynte folk å levere gelé og sende penger for å kjøpe enda mer!
I butikken stablet Evan gelébokser i en vogn. “Dette ville være enda morsommere med flere barn,” sa han. “Kanskje barna på skolen min kan hjelpe til.”
“God idé,” sa mamma.
På skolen dagen etter ba Evan om å få snakke med rektor Sanchez. Han forklarte ideen om å samle gelé til matlageret.
“Det kan være som en lek,” sa Evan. “Vi kan kalle det gelékrig.
“Det er en god plan!” sa rektor Sanchez.
Evan laget spesielle flyveblader om gelékrigen, og de skulle deles ut til alle fjerdeklassingene.
Uken etter konkurrerte hele fjerdeklassen i gelékrig. Hver klasse prøvde å ta med flest mulig bokser med gelé.
I lunsjen gledet alle seg til gelékrigen. “Jeg har aldri vært med i en konkurranse som denne,” sa Evans venn Maria. “Jeg håper klassen min vinner.”
“Jeg tipper at klassen min vinner!” sa vennen deres, Isaac. “Jeg hadde med meg tre bokser i dag.”
Evan så donasjonseskene i hvert klasserom begynne å fylles opp med bokser.
I friminuttet gravde Evan i sanden sammen med sin venn Gabe. “Har du tatt med noen bokser med gelé ennå?” spurte han.
“Pappa ga meg fem som jeg kunne gi bort! Jeg la dem i esken i morges,” sa Gabe.
“Oi!” Evan kunne ikke tro hvor mange barn som ble med på gelékrigen.
Snart var gelékassene helt proppfulle. Alle fjerdeklassingene og lærerne samlet seg i ett klasserom for å høre Evan kunngjøre vinnerne av gelékrigen.
“Sammen samlet vi inn over 200 bokser med gelé!” sa Evan. Alle barna jublet.
“Alle gjorde en så god jobb, men bare én klasse kan være vinneren,” fortsatte Evan.
Alle holdt pusten for å høre hvem som vant.
“Fru Childs klasse er vinneren!”
Barna i fru Childs klasse hoppet i været og klappet i hendene.
Etter skolen traff Evan vennene sine for å gå hjem sammen.
“Klassen min vant ikke, men jeg er bare glad for at jeg fikk hjelpe andre,” sa Maria.
“Det er jeg også,” sa Evan. “Hvem kunne vite at barn kunne utgjøre en så stor forskjell?”
Evan gledet seg sånn til å ta med all geleen til matlageret. Han følte seg varm inni seg da han tenkte på alle dem som ville få mat på grunn av det de hadde gitt bort.
Det beste av alt var at han visste at han hadde fulgt Jesus Kristus ved å hjelpe andre. Evan ønsket å føle det slik hele tiden.
“Du mamma,” sa han da han kom hjem, “når kan vi utføre vårt neste tjenesteprosjekt?”
Illustrasjon: Minna Miná Kan kopieres kun til Kirkens bruk.