“Påskeegg-leksjonen,” Vennen, apr. 2026, 4–5.
Påskeegg-leksjonen
Noen stjal påskeeggene våre!
En sann historie fra New Zealand.
Dagen før påske våknet Freddy tidlig. Han så spent ved siden av puten sin. Han fikk alltid et marshmallowegg til påske. Men smilet hans forvandlet seg til en rynke i pannen. Det var ikke noe egg til ham!
Freddy kikket over kanten av køyesengen. “Matilda!” ropte han til søsteren sin. “Stjal du påskeegget mitt?”
“Nei,” sa hun. “Egget mitt er heller ikke her!” Matilda pekte på puten sin.
Bråket vekket Freddys andre søsken. Alle de syv påskeeggene manglet!
“Hva er all denne ropingen?” spurte mamma.
“Noen stjal eggene våre!” sa Freddy.
“Ingen stjal dem,” sa mamma. “Vi kjøpte ingen i år.”
“Ingen påskeegg?” ropte Freddy. “Men det får vi jo alltid!”
“Påske handler om mer enn bare å spise noe godt,” sa mamma. “Det er en spesiell tid til å tenke på Jesus Kristus.”
Freddy rynket pannen. Helt siden pappa byttet jobb, sa mamma og pappa nei mye mer. Ingen dagsturer. Ingen takeaway-mat. Og nå var til og med påsken ødelagt!
“Jeg vet at du er lei deg,” sa mamma. “Men vi kan fortsatt ha spesielle påskeegg i dag. Kom igjen!”
På kjøkkenet hadde pappa en kurv med egg. Freddy stønnet. “Det er bare kyllingegg.”
“Skal vi farge dem?” spurte storesøsteren Celeste.
Mamma nikket. “Men først må vi koke dem.”
Freddy likte ikke å vente. Han ble glad da mamma sa at eggene hadde kokt nok. “Endelig!” sa han.
“Vent litt,” sa mamma. “De trenger fortsatt å bli avkjølt.”
Freddy stønnet høyere. Ikke mer venting!
Så hjalp mamma dem å lage fargestoffet. De blandet eddik med varmt vann og hadde i dråper med konditorfarge. Freddy likte å se dråpene virvle gjennom vannet.
“Hvilken farge vil du velge?” spurte Celeste.
“Blå!” sa Freddy.
Eggene skulle ligge i fargestoffet lenge. Men Freddy hadde ikke noe imot å vente. Ikke denne gangen. Det var moro å være sammen med familien. Han tenkte på det mamma sa – at påske handlet om mer enn å spise noe godt.
“Mamma,” sa Freddy, “jeg tror jeg skjønner hvordan påskeegg hjelper oss å minnes Jesu Kristi oppstandelse.”
Hun smilte. “Og hvordan da?”
“Jeg liker veldig godt det fargede egget mitt,” sa han. “Men det tok lang tid. Det var vanskelig å vente så lenge. Så tenkte jeg på hvordan disiplene måtte vente enda lenger på Jesu Kristi oppstandelse etter at han døde på korset.
“Du har rett,” sa mamma. “Det var ikke lett for dem å vente heller. Men Frelseren sto opp igjen. Og nå er de vanlige kyllingeggene dine farget nydelig.”
Freddy smilte til de fargerike eggene. De var ikke deilige som marshmallow, men de var spesielle. Freddy håpet de skulle fargelegge egg igjen neste år.
Illustrasjoner av Tania Rex. Kopiering ikke tillatt.