Ikke så perfekt
Adelines perfekte dag var offisielt over!
En sann historie fra Frankrike.
Adeline tegnet ferdig den siste avkryssingsboksen på arket sitt. Ved siden av skrev hun: Hold bønn morgen og kveld.
“Hva er dette?” spurte Maman.
“Jeg lager en sjekkliste for i morgen”, sa Adeline. “Jeg kommer til å få en perfekt dag!”
Maman hevet øyenbrynene sine. “Er det sant?”
Adeline nikket. “I Primær lærte vi om å bli fullkommengjort i Kristus. Jeg skal være ekstra snill, slik at jeg kan ha perfekte dager.”
“Jeg er glad for at du ønsker å ta gode valg”, sa Maman. “Men du vet, det var bare én person på jorden som var fullkommen – Jesus Kristus.”
Adeline sukket. “Jeg vet det. Men jeg har veldig lyst til å prøve! Jeg tror jeg kan få det til.”
Da morgenen kom, var Adeline klar. Hun redde opp sengen sin og holdt morgenbønnen sin.
Ved frokosten hjalp hun til med å gi lillesøsteren Sylvia mat. Da Sylvia sølte ferskener over hele stolen, trakk Adeline pusten dypt. Hun telte til fire, og hjalp til med å rydde opp.
På skolen så Adeline etter mennesker som trengte hjelp. Lucas hadde en forstuet ankel, så hun bar lunsjbrettet hans for ham.
Da hun gikk fra skolen, smilte Adeline sitt største smil til damen som holdt skoleporten åpen. Damen så vanligvis gretten ut. Men i dag smilte hun tilbake!
Etter skolen ga Adeline Sylvia sitt favoritt-kosedyr å leke med. Og før hun gikk til sengs, holdt hun en bønn. Hun krysset av hvert punkt på listen og krøp under teppet sitt. Hun følte seg veldig stolt og veldig sliten. Hun var klar for en ny perfekt dag i morgen!
Da Adeline våknet neste dag, var alle dukkene hennes spredt rundt på gulvet. Sylvia holdt en og suttet på den. Hun måtte ha dratt alle ut!
“Sylvia!” ropte Adeline. “Jeg har sagt til deg at du ikke kan røre dukkene mine!” Hun grep dukken Sylvia holdt. Sylvia gråt og løp sin vei.
Adeline tittet på sjekklisten sin på døren. Hun ble lei seg.
Maman kom inn akkurat da Adeline kjente en tåre på kinnet.
“Hva har skjedd?” spurte Maman.
“Jeg glemte å holde bønn. Jeg redde ikke opp sengen min.” Adelines stemme skalv. “Og jeg var slem mot Sylvia. Min perfekte dag er offisielt over!”
Maman ga Adeline en klem. “Det er veldig vanskelig å være perfekt hele tiden. Egentlig er det umulig.”
Adeline rynket på pannen. “Men hvordan kan jeg da bli fullkommengjort i Kristus?”
“Nettopp! Vi kan ikke bli fullkommengjort uten Jesus Kristus”, sier Maman. “Han ga sitt liv for oss fordi vår himmelske Fader visste at vi ville gjøre feil og ville trenge hjelp. Jesus tar våre ufullkomne forsøk og gjør dem bedre.”
Adeline tenkte på det. “Så jeg kan ikke ha perfekte dager hver dag?” spurte hun.
Maman ristet på hodet. “Nei. Du kommer til å ha vanskelige dager. Men du får også gode dager.” Maman la Adelines hår bak øret hennes. “Det at du prøver ditt beste, er det som betyr noe. Selv om en dag begynner med et galt valg, kan vi alltid holde en bønn for å omvende oss og prøve igjen. Med Jesu Kristi hjelp, er ditt beste forsøk nok.”
Adeline følte seg varm innvendig.
“Nå, med tanke på listen din.” Maman pekte på listen. “Hva med å bare fokusere på én ting?”
Adeline så på listen sin. Hun rev av en del av papiret og teipet det som var igjen på døren. På det ene punktet som fortsatt var der, sto det: Hold bønn morgen og kveld.
Adeline smilte. “Dagen min hadde kanskje ikke en perfekt start, men jeg kan fortsatt holde en bønn nå. Og med Jesu Kristi hjelp vil det være nok!”
Illustrasjoner: Giovanni Abeille