Pionerer i alle land
Litt som himmelen
“Har du lyst å bli med til kirken?” spurte onkel Reza.
En sann historie fra India og Canada.
Tahira brettet den siste skjorten og la den i kofferten. Hun pakket for en tur for å tilbringe sommeren med sin tante og onkel i Canada. Hun gledet seg, men var også litt nervøs. Canada var langt borte fra hennes hjem i India.
“Har du alt sammen?” spurte mamma.
“Jeg tror det.” Tahira lukket kofferten.
“Du kommer til å kose deg. Husk å gi onkel Reza og tante Misu store klemmer av meg”, sa mamma.
Da Tahira gikk av flyet i Canada, ga hun onkel Reza og tante Misu en god klem. “Denne er fra mamma”, sa hun.
De brukte de neste dagene på å utforske byen og steder i nærheten. Hun fikk besøke sin første fornøyelsespark og se Niagara Falls. Det var veldig gøy!.
Lørdag ettermiddag hjalp Tahira til med å lage kyllingmakhani til middag. Etter at de hadde spist, stilte onkel Reza henne et spørsmål.
“Har du lyst til å bli med oss i kirken i morgen?”, spurte han. “Vi går i en kristen kirke. Vi lærer om Jesus Kristus og hans evangelium der.”
“Det kan jeg sikkert”, sa hun. Mor og far trodde på en annen religion, men Tahira gikk på en kristen internatskole i India. Å gå i en ny kirke ville ikke være så annerledes.
Dagen etter tok Tahira på seg en kjole tanten hennes ga henne. Da de kom til møtehuset og gikk inn, holdt alle på å synge. Tahira stoppet og stirret på alle menneskene. Det var mødre og fedre som satt sammen med barna sine. Alle så glade ut. Sangen var så vakker!
Dette føles som å være i himmelen, tenkte Tahira.
Tahira satte seg på en av benkene sammen med tante Misu og onkel Reza. Hun så på mens brett med brød og vann ble sendt rundt. Hun lyttet til talerne som snakket om Jesus Kristus. Og hun hørte mer sang. Den siste sangen handlet om at familier kunne være sammen for evig. Hun elsket følelsen ordene ga henne.
Etter den siste bønnen snudde Tahira seg mot onkel Reza. “Hva betyr det å være sammen for evig?”
Onkel Reza smilte. “Vi tror at hvis vi følger Jesus Kristus og inngår og holder løfter med Gud, kan vi bo i himmelen sammen med vår familie en dag – alle sammen.”
Tahira følte seg varm innvendig fra hodet til tærne. Hun likte tanken på å være sammen med familien sin for evig.
Etter kirken fortsatte Tahira å tenke på den vakre musikken. Hun ønsket å lære mer om Jesus Kristus og evige familier. Hun bestemte seg for å møte misjonærene. Etter hvert som ukene gikk, visste Tahira mer og mer at evangeliet var sant.
Tahira ringte foreldrene sine for å fortelle dem om det hun lærte. Så stilte hun dem et viktig spørsmål. “Kan jeg bli døpt?” De svarte ja!
På dåpsdagen sang Tahira, onkel Reza og tante Misu “Jeg er Guds kjære barn”. Onkel Reza hadde oversatt den slik at de kunne synge den på hindi. Hindi var språket hun snakket hjemme i India.
Mens Tahira sang, fikk hun en varm følelse i hjertet. Det føltes som å være i himmelen. Og Tahira visste at på grunn av Jesus Kristus, hvis hun holdt sine løfter til vår himmelske Fader, kunne hun få bo sammen med dem begge igjen en dag.
Illustrasjoner: Ekata Mandal