Skyggeløsningen
“Hva om vi plantet noen trær?” spurte Cristal.
En sann historie fra Argentina.
“Kan vi dra til sletten, vær så snill?” spurte Ivans søster Cristal.
Ivan så ut av vinduet. “Jeg har lyst til det,” sa han. “Men kanskje bør vi vente til solen går ned. Det er veldig varmt.”
Sletten var en stor gresseng i nærheten av hjemmet deres. De elsket å leke sisten eller gjemsel der sammen med vennene sine. Men sletten hadde ingen skygge for dem, der de kunne hvile fra varmen. Og i sommer var det et stort problem.
Cristal var stille et øyeblikk. Så sa hun: “Hva om vi plantet noen trær? På den måten ville sletten få skygge. Da kunne vi leke selv når det er varmt!”
Ivan smilte. “Jeg elsker den idéen!”
Ivan og Cristal fortalte Papá alt om planen sin. “Jeg skal spørre byen om tillatelse”, sa han.
Noen uker senere fikk de tillatelsen de trengte, og var klare til å begynne! Papá tok Ivan og Cristal med seg til det store treet som vokste bak huset deres. Under treet vokste det mange små trær.
“Når det store treet blomstrer, faller det frø ned på bakken”, forklarte Papá. “Så vokser det små trær fra dem. De er som små mirakler fra naturen!”
Papá viste dem hvordan de forsiktig kunne grave opp de små trærne. Ivan og Cristal plantet dem forsiktig i blomsterpotter.
Så, en lørdag ettermiddag da solen var gjemt bak skyene, lastet Ivan og Cristal de små trærne på en vogn. De dyttet den langsomt til sletten. Ivans yngre brødre og søstre hjalp til med å bære bøtter med vann. Mamá og Papá hadde med seg noen spader.
Sammen bestemte de hvor hvert tre skulle være. De gravde hull og plantet hvert tre på kjærlig vis. Mamá viste dem hvordan de skulle grave grøfter rundt trærne for å vanne dem. “Trær trenger sollys, vann og mange næringsstoffer for å vokse seg sterke”, sa hun. “Akkurat slik som barn!”
Ivan tenkte på treet bak huset deres og forestilte seg hvordan trærne en dag ville se ut. “Kan dere tro det?” sa han. “En dag vil disse trærne være høyere enn oss!”
Om våren ville alle bli fortryllet av trærne med sine vakre, knallrosa blomster. Om sommeren ville skyggen deres strekke seg over sletten. Og om høsten ville løvet dekke bakken som et gult teppe.
Hver dag besøkte Ivan og Cristal sletten for å se til trærne. De sørget for at hvert tre hadde nok vann. Og hver gang et nytt blad eller en gren spiret, følte de seg så stolte. Det harde arbeidet deres ga resultater!
Ivan følte seg glad ved å tenke på alle menneskene som ville nyte skyggen på sletten en dag. Han hadde bidratt til å gjøre jorden til et vakrere sted for alle vår himmelske Faders barn.
Illustrasjoner: Colleen McKeown