Vennlighetens gave

Mine kjære brødre og søstre, det er en ære å få tale til dere på denne juleandakten fra Det første presidentskap, hvor enn dere måtte være. Når vi tenker på Jesu Kristi mirakuløse fødsel, hans jordiske virke og hans strålende forsoning og oppstandelse, føler vi oss nærmere ham. Vi føler hans godhet, storhet og kjærlighet. Jeg har bedt inderlig om at mitt budskap i kveld, på en enkel måte, vil hjelpe hver og en av dere til å føle hans vedvarende kjærlighet mer fullstendig i denne hellige julehøytiden.

Julen er full av tradisjoner. Selv om disse tradisjonene varierer i omfang og størrelse basert på familie, kultur og sted, bringer tradisjoner oss sammen, når vi i enhet feirer vår Frelser Jesu Kristi fødsel.

Jeg husker en tradisjon da jeg som ung far bakte brød sammen med mine to døtre. Da de kom hjem fra skolen, sto jeg klar på kjøkkenet med ingrediensene til å lage grovt hvetebrød. Jentene hjalp til med å blande og elte deigen. Så, mens de ventet på at deigen skulle heve seg og steke, risset jeg bokstaver inn i en liten brødfjel av tre, skåret ut på forhånd, i den hensikt å lage en gave. I hver planke skar jeg inn ordene J’Aime et J’Espere, som er fransk for “Jeg elsker og jeg håper”. Da det nybakte brødet ble tatt ut av ovnen, leverte vi brødet og fjelen til en venn eller nabo, en som gjennomgikk en helsemessig eller sorgrelatert prøvelse.

Når jeg har reflektert over denne tradisjonen, har tankene mine gått til brødfjelen av tre med de graverte ordene “Jeg elsker og jeg håper”. Som et levende vitne om Jesus Kristus, lover jeg dere at på grunn av ham kan vi alltid føle hans kjærlighet og finne håp i ham uansett livets omstendigheter, gode eller dårlige.

Ved Frelserens villighet til å “[stige] ned under alt”, som krav til hans altomfattende forsoning, tilbød Jesus Kristus den fullkomne gave og det fullkomne uttrykk for kjærlighet og håp. “Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine.” Og ved å la sin enbårne Sønn gjøre et slikt offer, ga vår kjærlige himmelske Fader oss det høyeste uttrykk for sin kjærlighet som sin gave til resten av sine barn.

Når vi overveier disse evige gavene som er gitt oss fra Faderen og Sønnen, lurer vi kanskje på hvordan våre egne gaver som vi deler denne julen, på passende vis kan gjenspeile vår hengivenhet og takknemlighet til dem. Jeg erklærer ydmykt at kanskje den mest meningsfylte måten å gjennomføre denne verdige bestrebelsen på, er å gi enkle vennlighetens gaver til dem vi er glad i. Når vi er vennlige og tjener hverandre slik Frelseren ville ha gjort, selv på de minste måter, kan vi bli en kanal for Guds nåde for å hjelpe dem i vår omgangskrets til å føle Frelserens kjærlighet og håp –J’Aime et J’Espere!

Når jeg kontinuerlig har studert vår Herre Jesu Kristi liv, har jeg undret meg over hans makeløse eksempel på vennlighet. Reflekter sammen med meg et øyeblikk over noen gripende beretninger og kjente ord fra Skriftene:

• “Da Jesus kom til stedet, så han opp og sa til ham: Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg bli i ditt hus.”

• “Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer.”

• “Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.”

• “Har dere noen som er syke blant dere? … Bring dem hit, og jeg vil helbrede dem, for jeg har medlidenhet med dere, mitt indre er fylt av barmhjertighet.”

• “Og han tok deres små barn en for en og velsignet dem og ba til Faderen for dem.”

Når hver enkelt av oss følger Frelserens eksempel på vennlighet i denne spesielle høytiden, kan det gjøres på mange måter – tjeneste, nestekjærlighet, kjærlighet, medfølelse og tilgivelse. President Howard W. Hunter definerte det slik: “Denne julen kan du bilegge en krangel. Oppsøke en glemt venn. Kvitte deg med mistenksomhet og erstatte den med tillit. Skrive et brev. Gi et mildt svar. Oppmuntre de unge. Tilkjennegi din lojalitet i ord og gjerning. Holde et løfte. Glemme at noen har fornærmet deg. Tilgi en fiende. Be om unnskyldning. Prøve å forstå. Undersøke dine krav til andre. Tenke først på en annen … Være mild. Le litt mer. Gi uttrykk for din takknemlighet. Ønske en fremmed velkommen. Glede et barn. Fryde deg over jordens skjønnhet og under. Gi uttrykk for din kjærlighet, og gjør det om igjen.”

Jeg vet at Ånden kan lede hver enkelt av oss på mange enkle måter til å gi kjærlighet, tro og glede til andre i denne gledesfylte tiden.

Ved juletider pleide jeg som ung gutt å samles med familien rundt Winkler-pianoet vårt, som nå ville være over hundre år gammelt. Mine foreldre hadde selv opplevd fattigdom og var derfor sparsommelige. Julegavene vi fikk, var beskjedne. Men mor hadde en fyldig sopranstemme. Hun spilte piano mens hun ledet oss i å synge kjente julesanger og hellige salmer.

Jeg vet ikke om hun tenkte at hun ga oss en invitasjon til å ta del i en varig gave. Men selv som ung gutt følte jeg ubeskrivelig glede over å synge disse sangene. Musikken fylte vårt lille hjem med en fredens ånd. Jeg kunne føle ikke bare min mor og far og to brødres kjærlighet, men også min himmelske Fader og Frelser Jesu Kristi kjærlighet.

Mine kjære brødre og søstre, muligheter venter hver enkelt av oss denne julen til å rekke ut en hånd og vise vennlighet med Kristus-lignende kjærlighet og medfølelse og utgjøre en forskjell. Jeg lover at når vi ber og åpner vårt hjerte og sinn for Den hellige ånds hvisken, vil Herren lede oss til å finne en som han elsker fullkomment, som trenger vår vennlighet i denne høytiden. Den vennlighet vi tilbyr kan være enkel og ikke virke ekstraordinær på noen måte, men den kan – og vil mange ganger – ha en varig virkning.

La meg få avslutte med ordene i en av mine yndlingssalmer fra Primær:

Når vi nå trer inn i denne vidunderlige julehøytiden, gir jeg dere mitt vitnesbyrd om at Jesus Kristus er kjærlighet og håp – J’Aime et J’Espere. Vi kan også samarbeide med ham og dele hans kjærlighet og håp med andre gjennom uselviske gode gjerninger.

Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.