Et lys som evig er

Jeg er dypt takknemlig for å være sammen med dere i denne hellige julehøytiden for å minnes og glede oss over Jesu Kristi, Guds Sønns, hele menneskehetens Frelsers fødsel!

Julaften er min favorittkveld i hele året. Når solen går ned, går mine tanker til stille refleksjon over verdens Frelsers fødsel. Hver julaften jeg kan huske, har jeg vært sammen med familien, åpnet Det nye testamente og lest de kjente ordene i Lukas 2:

“Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret … til Davids by, som heter Betlehem … for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.”

Tenk sammen med meg på den unge hustruen, Maria, sammen med sin omsorgsfulle ektemann, Josef, som reiste langs den støvete veien til Betlehem, uten å vite hvor de skal bo eller når hennes Sønn vil bli født.

Legg nå til denne tanken, de hendelser som finner sted på den andre siden av jorden. Der, i Zarahemlas land på det amerikanske kontinent, er en gruppe troende sørgmodige mens de “ventet standhaftig” på tegnet på Frelserens fødsel, som ble profetert av lamanitten Samuel skulle være en dag og en natt og en dag uten mørke, fordi alle troende ville bli drept hvis ikke tegnet ble gitt.

Nephi, deres profet, “bøyde seg til jorden og ropte inntrengende til sin Gud for sitt folk …Og det skjedde at … Herrens røst kom til ham og sa: Løft ditt hode og vær ved godt mot, for se, tiden er kommet, og i natt skal tegnet bli gitt. Og i morgen kommer jeg til verden.”

Hver gang jeg leser disse versene, stopper jeg opp og undrer meg.

Jeg undrer meg over at Jesus Kristus, som skapte jorden under Faderens ledelse, som hadde talt med og inspirert profeter og rettferdige sønner og døtre av Gud gjennom historien, ville stige ned og komme til jorden som et spedbarn.

Jeg forundrer meg også over at han, hele menneskehetens Frelser, ble født i Betlehem i tide til tegnet som skulle gis, som reddet de troende nephittene i Zarahemla. Skriftene forteller oss: “For se, da solen gikk ned, ble det ikke mørkt.”

Kan dere forestille dere hva dette betydde for de troende, for dem som hadde lengtet etter, levd for og bedt om oppfyllelsen av denne profetien? De frydet seg. Det er sikkert! For et mektig vitnesbyrd om at Jesus Kristus kom til jorden for å frelse alle som vil tro på hans navn. Solen hadde gått ned, men himmelen var fylt av lys.

Profeten Abinadi vitnet: “Han er verdens lys og liv, ja, et lys som er uendelig som aldri kan fordunkles.” Jesus Kristus erklærte: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.”

I livet vil det være stunder da solen kan gå ned over våre håp og drømmer. Solen kan gå ned når vi opplever tap eller fysiske og følelsesmessige utfordringer. Men fordi Jesus Kristus kom til jorden og oppsto på den tredje dag og seiret over synd og død, vil det ikke være noe permanent mørke når solen går ned. Vi kan søke og finne hans livgivende lys.

Nattehimmelen over de ydmyke hyrdene ble fylt med lys da “Herrens engel sto hos dem” og forkynte det glade budskap: “I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.” Noen ganger kan vi følge Frelserens lys og finne ham raskt når vi, i likhet med hyrdene, “[skynder oss]” å følge himmelsk rettledning og selv får vite om hans guddommelighet. Vi kan også da gå videre, “[prise og love] Gud for alt det [vi har] hørt og sett”.

Andre ganger føler vi oss kanskje mer som de vise menn, og vår reise for å finne ham kan ta uker, måneder eller til og med år. Men når vi fortsetter å følge lyset fra hans ledestjerne, uansett hvor svakt det flimrer, vil vi komme nærmere ham for hvert skritt. Og så, som de vise menn, kan vi fryde oss med stor glede og falle ned for å tilbe når vi gir våre takknemlighetens og kjærlighetens gaver.

Spol frem sammen med meg til julaften i 2010, når jeg forteller dere hvordan Guds lys og kjærlighet fjernet mørket for meg og min familie på to av disse hellige nettene.

Jeg var på et sykehus over 3 000 kilometer hjemmefra og våket over min mann, Bruce, som kjempet for livet etter en vellykket operasjon. Helsetilstanden hans forverret seg raskt, og legene som tok seg av ham, forsto ikke hvorfor. Etter å ha vært forenet i bønn og faste med familie på de andre siden av landet, dro jeg til en leilighet for å få meg litt søvn. Midt på natten hørte en sykepleier som gikk forbi Bruces dør ham hoste – én gang. Hun fikk en tanke at hun skulle be om en test for en uvanlig luftveissykdom. Prøven bekreftet hennes antagelse, og bare timer etter at behandlingen startet, forbedret tilstanden hans seg. Vi visste at Kristi lys hadde hvilt på denne sykepleieren og vist henne hva som ville gjøre Bruce frisk igjen. Mørket vi opplevde, ble erstattet av lys og håp.

Seks år senere, på en annen julaften i 2016, var Bruce igjen på sykehuset, hvor hans rehabilitering etter to alvorlige sykdommer ble avbrutt av nok en kraftig forverring. I løpet av 48 timer hadde legene diagnostisert årsaken. De fortalte oss om en plan som kanskje kunne hjelpe ham å overvinne hans tredje sykdom. Da de var ferdige, ba Bruce dem høflig om å forlate rommet slik at vi kunne snakke sammen. Han fortalte meg at Ånden tydelig hadde hvisket til ham at det ikke var noe legene kunne gjøre som ville redde livet hans. Han snakket rolig, fylt med Ånden. To dager senere døde han fredelig hjemme omgitt av familien.

Selv om hver julaften fikk forskjellig utfall, er hver av dem hellig for oss. Ble tårer felt, dyp sorg følt, sammen med savn og ensomhet? Ja. Og følte vi lyset av Guds kjærlighet? Ja. I det som føltes som solen vår gikk ned i vårt liv, ga han oss lys og forståelse.

Når vi holder fokus på verdens Frelser, vil han lyse opp vår vei til håp og helbredelse. I likhet med opplevelsen til de troende i Zarahemla, vil det ikke være noe permanent mørke når nettene kommer, på grunn av Frelserens seier over synd og død.

Jeg elsker den dype betydningen av disse ordene i salmen “O skjønne, lille Betlehem”: “Gjennom mørket skinner et lys som evig er. I det forenes håp og frykt, vi alle har ham kjær.”

Brødre og søstre, Herren er vårt evige lys! Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus Kristus kom til jorden for å bringe glede og håp når han lyser opp vår vei hjem. Jeg elsker ham. Jeg tilber ham. “Gud være lovet for hans guddommelige Sønns uforlignelige gave.” I Jesu Kristi hellige navn. Amen.