Feiring av julen

Mine kjære brødre og søstre, vi har blitt rikelig velsignet ved de vidunderlige budskapene som vi har hørt fra søster Runia, eldste Palmer og eldste Cook. Jeg føler meg privilegert som kan undervise om noen av de tingene som de allerede har forklart.

Julen er en vidunderlig tid av året. Når vi minnes vår Frelsers fødsel, er vårt hjerte på bølgelengde med det som er viktigst i vårt liv. Julen gjør oss mer oppmerksomme på og mer takknemlige for ofrene som er gjort for oss.

I.

Julen minner oss på å tenke på hverandre. Vi setter større pris på familien vår. Vi fornyer kontakten med gamle venner. Vi hever oss over barrierene som skiller oss på andre tider av året. Fremmede utveksler hilsener uten forlegenhet. Vennlighet og omtanke gjør et comeback. Julens ånd får frem det beste i oss.

Julens varme og lys er Kristi lys. Som vi leser i nyere hellig skrift, er Frelseren “det sanne lys som opplyser hvert menneske som kommer til verden”. Alle som feirer Kristi fødsel – alle som har det vi kaller “julens ånd” – har en del av dette lyset.

Over en milliard mennesker vil feire Jesu Kristi fødsel denne julehøytiden. Hele verden skulle gjøre det. Selv verdslig sett er Jesus fra Nasaret den viktigste personen som noensinne har levd. Han er hovedtemaet for profeter og poeter i over 6 000 år. Han er gjenstand for verdens mest storslagne musikk og kunst. Han var den største læreren som noensinne har levd. Viktigst av alt, han er Gud den evige Faders enbårne Sønn. Han er den Gud som hvert kne skal bøyes for og hver tunge bekjenne at han er vår Skaper og Forløser, denne verdens Frelser og Gud.

“Fred …, i mennesker Guds velbehag” er julens budskap. Det er det dominerende temaet hos poetene og musikerne som har gitt oss julens strålende musikk. Vi elsker julesangene som gjenlyder dette temaet.

“Langt, langt herfra, nær ved Betlehems stad,

engler til hyrdene sang så glad:

Priser vår Gud, priser vår Gud,

priser vår Gud i det høye.

Fred på jord, Guds velbehag,

kom til mennesker i dag!

Slike ord, som synges utallige ganger på våre juleaktiviteter, minner oss på at det ikke er noe nytt i julens feiring og sanger. Budskapet er gammelt og kjent. Det ble forkynt til Adam. Det ble forkynt til Israels barn. Det ble forkynt til fader Lehis etterkommere. Gang på gang erklærte profeter de sentrale sannhetene om Jesu Kristi forsoning. Gang på gang erklærte de Hans befaling om at vi skulle elske og tjene ham og elske og tjene hverandre. Og Han la til: “Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.” Gjentatt ned gjennom alle tidsaldre er disse erklæringene det viktigste budskapet i all evighet. De er til oss og til vårt beste.

De viktigste tingene i livet er gjentagende. Vi blir aldri lei av å høre vår Frelsers hellige navn. Vi blir aldri lei av samværet med våre kjære. Vi blir aldri lei av å høre “Jeg er glad i deg”.

Slik er det at julens gjentagende budskap ikke er et budskap som skal revideres, men et budskap som skal fornyes i vårt liv.

II.

Helt siden vår barndom har hver enkelt av oss visst at julen er en tid for å gi gaver blant familier og venner. Det er en tid med spesiell vennlighet mot dem vi er glad i. Men julens giverglede skulle nå lenger enn vår familie- og vennekrets. I dag har mange av våre unge minneverdige opplevelser når quorumer og klasser og andre grupper i Kirken besøker og gir gaver til dem som trenger å bli husket i julen, på sykehus og på pleiehjem, begrenset til hjemmet og en rekke andre. På utallige julaftener har gode menn og kvinner som har funnet ut om fattige, sørgende foreldres situasjon, kommet med leker, mat og godterier slik at storøyde, tillitsfulle barn vil føle gleden av å bli husket på julaften. Tusenvis av flotte menn og kvinner forener sin innsats gjennom veldedighetsorganisasjoner i julen for å hjelpe de sultne, kle de fillete, huse de hjemløse, besøke de syke og glemte og gi barn glede. Gud velsigne disse hjelpende hender! Vi skulle alle støtte dem. De som tjener kjærlig og uselvisk, er sanne tjenere av Fredsfyrsten.

III.

Hva betyr “fred på jorden, i mennesker Guds velbehag”? “Du skal elske … din neste som deg selv”, underviste Frelseren for det første. Han underviste oss også: “Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.”

Når vi arbeider mot målet som er uttrykt i disse læresetningene, skulle julen være en tid for å tilgi, en tid for å helbrede gamle sår og gjenopprette relasjoner som har kommet skjevt ut.

Sitat: “Derfor sier jeg dere at dere skulle tilgi hverandre, for den som ikke tilgir sin bror hans overtredelser, står fordømt for Herren, for på ham hviler en større synd.

Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker.”

Julen er en tid for å strekke oss utover våre normale kjærlighets- og vennskapsbånd. “Fred …, i mennesker Guds velbehag” er ikke bare et budskap til dem vi allerede føler kjærlighet og hengivenhet for, for eksempel medlemmer av vår kirke eller vårt land, innbyggere i vår hjemby eller vårt nabolag, eller mennesker med samme kulturbakgrunn som oss. De himmelske hærskarer forkynte velbehag til alle mennesker – til tilfeldige venner, til fremmede, til og med til fiender. Julen er en tid for å huske at vi alle er barn av en Fader i himmelen som ga sin enbårne Sønn for at alle skulle bli forløst fra døden. Vår himmelske Fader har også gitt alle mennesker velsignelsene frelse og opphøyelse på de samme betingelser: Tro på Herren Jesus Kristus, omvendelse, dåp og overholdelse av evangeliets lover og ordinanser.

IV.

Julens ånd oppmuntrer oss til å bruke denne høytiden til å krysse barrierer og fremme forståelse og kjærlighet med mennesker av alle raser, trosretninger og nasjonale opprinnelser. Enten siste dagers hellige er i flertall, som vi er i Utah, eller i mindretall, som vi er overalt ellers, skulle vi rekke ut en hånd til alle Guds sønner og døtre. Vi skulle rekke ut fellesskapets oppriktige hånd til alle mennesker, de som er og de som ikke er av vår tro. Vi skulle holde den befaling Gud ber profeten Moses gi Israels barn:

“Når en fremmed bor hos dere i deres land, da skal dere ikke undertrykke ham. Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv.”

Vi skulle lære våre barn å være vennlige og hensynsfulle overfor alle. Jeg blir lei meg hver gang jeg hører om foreldre som ikke er siste dagers hellige i dette samfunnet som sørger fordi de tror at deres sønner og døtre har blitt ekskludert eller utstøtt av våre barn- eller ungdoms-medlemmer. Jeg håper slike tilfeller er sjeldne og avtagende. Vi skulle være de vennligste og mest hensynsfulle av alle mennesker noe sted.

Vi skulle naturligvis sky den slags forbindelser som går på akkord med vår adferd eller utvanner vår tro og tilbedelse. Men den slags eksklusjon unnskylder oss ikke fra å ta hensyn til andre. Det bør heller ikke stenge oss ute fra de mange forbindelsene som involverer samarbeid på det brede feltet av felles interesser som inkluderer alle mennesker.

Den ånd vi skulle motta budskapet “fred …, i mennesker Guds velbehag” med, er å gi av oss selv i tjeneste for andre. Akkurat slik julen feirer fødselen til Ham som ga sitt liv for oss alle, skulle hver enkelt av oss bruke julen som en tid for å forbedre måten vi gir til våre medmennesker på.

Når vi gjør det – når julens giverglede gjennomsyrer våre tanker og våre handlinger – vil vi alle gjøre vårt eget bidrag til det evige målet “fred på jorden, i mennesker Guds velbehag”. Det er på tide at vi alle gjør det, for hver dag er vi en dag nærmere Herrens komme. Som president Russell M. Nelson lærte oss på oktoberkonferansen, sitat: “Det beste ligger foran oss fordi Herren fremskynder sitt verk. Det beste ligger foran oss når vi helt og fullt vender vårt hjerte og vårt liv til Jesus Kristus.” Sitat slutt.

Jeg siterer nå fra “Den levende Kristus – Apostlenes vitnesbyrd”. Der står det, sitat:

“Idet vi minnes Jesu Kristi fødsel for to tusen år siden, bærer vi vårt vitnesbyrd om realiteten av hans uforlignelige liv og den uendelige kraft i hans store sonoffer. Ingen annen har hatt så dyptgripende innflytelse på alle som har levet og kommer til å leve på jorden.

Sitat fortsatt: “Vi vitner høytidelig om at hans liv, som er sentralt i hele menneskehetens historie, hverken begynte i Betlehem eller ble avsluttet på Golgata. Han var Faderens førstefødte, den enbårne Sønn i kjødet, verdens Forløser …

Vi erklærer høytidelig at hans prestedømme er gjengitt og hans kirke gjenopprettet på jorden – ‘bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnestenen er Kristus Jesus selv.’”

Sitat fortsatt: “Vi vitner om at han en dag vil komme tilbake til jorden. ‘Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det.’” Sitat slutt. “Han vil herske som kongers Konge og regjere som herrers Herre, og ethvert kne skal bøye seg, og hver tunge skal prise ham.

Som hans rettmessig ordinerte apostler bærer vi vitnesbyrd om at Jesus er den levende Kristus, Guds udødelige Sønn. Han er den store kong Immanuel, som i dag står ved sin Faders høyre hånd.” Jeg siterer igjen: “Han er verdens lys, liv og håp. Hans vei er den sti som fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden. Gud være lovet for hans guddommelige Sønns uforlignelige gave.”

I Jesu Kristi navn. Amen.