Jesusbarnet ble født for deg

Så heldige vi er som får oppleve slik vakker musikk. Tusen takk til dette koret, orkesteret og dirigentene. Jeg kan ikke se dere bak trærne, men jeg vet at dere er der.

“Infant Holy, Infant Lowly” er en av mine favorittjulesanger.

Hjorder sov, hyrder holdt

vake til morgenen ny;

Så herligheten, hørte historien

Budskap om evangeliet sant.

De gleder seg, fri for sorg

Gir lovsang, møter morgendagen.

Jesusbarnet ble født for deg.

Jesusbarnet ble født for deg!

Som liten jente var mine foreldres kallenavn på meg “Tammy Lamb”, så når Skriftene snakket om en hyrde og hans lam, følte jeg alltid at de snakket om meg.

Dette gjaldt spesielt juleevangeliet og englene som viste seg for hyrdene som våket over sin hjord, sine lam, om natten. Jeg så meg selv der, og forestilte meg hvordan det ville ha vært å nærme seg barnet i krybben. Jeg elsker fortsatt disse bildene hvert år når jeg tenker på hans fødsel.

Et annet favorittbilde kommer fra en historie fortalt av eldste John R. Lasater.

For mange år siden besøkte eldste Lasater et land i Afrika, som en del av en offisiell regjeringsdelegasjon.

En dag da de reiste i ørkenen i en karavane av svarte limousiner, skjedde det en ulykke. Bilen han satt i kjørte over bakken, og han la merke til at bilen foran hadde stoppet ved veikanten. Han sa: “Scenen foran oss har stått klart for meg alle disse årene.”

En gammel hyrde, iført den lange, flagrende kappen fra Frelserens tid, sto ved limousinen og i samtale med sjåføren. Like ved sto en liten flokk med ca. 15 sauer.

Lederbilen hadde kjørt på og skadet en av sauene, forklarte eldste Lasaters sjåfør. Og fordi det var kongens kjøretøy, hadde hyrden nå rett til 100 ganger det lille lammets verdi som voksen. Men etter den samme lov måtte lammet slaktes og kjøttet fordeles blant folket.

Da sa sjåføren: “Men bare se, den gamle hyrden vil ikke ta imot pengene. Det vil de aldri.” På spørsmålet om hvorfor, la han til: “Fordi han er så glad i hver enkelt av sine sauer.”

De så på mens den gamle hyrden bøyde seg ned, løftet det skadede lammet opp i armene sine, og la det i foldene på kappen sin. Han strøk hele tiden lammet og gjentok det samme ordet om og om igjen, og da eldste Lasater spurte hva ordet betydde, sa de: “Å, han kaller det ved navn. Alle sauene har et navn, for han er deres hyrde, og de gode hyrdene kjenner hver enkelt sau ved navn.”

I Jesaja blir vi lovet: “I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem.”

Hvis vi husker noe eller føler noe denne julen, skulle det være at vi er hans. Husk da Kristus sa til Peter: “Fø mine lam …mine får”.

“I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.”

“For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.”

Han ble født for å løfte hver enkelt av oss personlig. Og hvis han er noens, er han absolutt din. Jesusbarnet, ble født for deg.

Men Jesaja advarer også: “Vi for alle vill som får.” Kanskje vi alle har vært på et sted hvor vi har følt oss som et vandrende lam eller til og med en bortkommen sau. I kveld hevder jeg at vi alle er skadede lam som trenger Den gode hyrde, som vil omslutte oss i sin kjærlighets armer. Fordi å være dødelig betyr at vi har ting ved oss som føles knust, som må fikses.

Og jeg vet ikke om det er et tidspunkt i uken jeg føler større behov for en Forløser enn på søndag under nadverden. Jeg tar med meg mitt sønderknuste hjerte og reflekterer over ordene og symbolene i denne tiden med “åndelig fornyelse”. Men noen ganger kommer et tungt øyeblikk, når jeg tenker på den siste uken, og innser at dette er de samme syndene, den samme svakheten jeg tenkte på forrige søndag. Og jeg føler meg virkelig angrende eller knust.

Kjenner du dette øyeblikket?

I dag inviterer jeg deg til å prøve noe nytt. I de helligste minuttene av hele uken, hvis du føler deg knust, forestill deg at han kaller deg ved navn, og gå til ham. Se din Frelser i ditt sinn, med hans armer åpne og hans strålende ansikt vendt mot deg, som sier: “Jeg visste at du ville føle det slik! Det var derfor jeg kom til jorden og led det jeg gjorde.” Hans hjelp, hans nåde er tilgjengelig for deg akkurat nå, ikke på slutten av veien når det føles som at du har fått orden på alt. For hvem føler det sånn? Ingen jeg kjenner.

Husk at vi går i kirken, til Herrens nadverd, for å bli helbredet, men også for å føle oss rene.

For mange år siden, da jeg virket i Primær, fortalte jeg en historie om en som akkurat hadde blitt døpt. Jeg påpekte at denne vennen kunne være en av de edleste og reneste medlemmer av Kirken. Så, på første rad, kom en hånd i været, og en eldre gutt erklærte: “Jeg kan være like ren som han er fordi jeg har blitt døpt og har tatt nadverden.” Klossete svarte jeg: “Ja, det var det jeg mente – det han sa.”

Mine venner, husker og mottar vi virkelig denne fantastiske læren? Hvis vi har gjort arbeidet med å holde våre pakter med Gud – kontinuerlig kommer tilbake, rapporterer og omvender oss, kan vi bli renset hver dag. Og gjennom nadverdens ordinans, kan vi føle oss like rene som den dagen vi ble døpt.

For meg er det slik sabbaten har blitt en hviledag. Ikke bare en fysisk hvile, men hvile fra skyldfølelse og frykt, fra min utilstrekkelighet og min svakhet. I det minste for én dag!

En av de mest gripende beretningene i Skriftene gir oss et glimt av denne hvilen. I Mormons bok, når den oppstandne Frelseren besøker sine “andre får” på det amerikanske kontinent, og etter å ha følt deres behov uten at de engang spør, inviterer han alle som er fysisk knust – lamme, blinde, døve eller de som er “plaget på en eller annen måte” – til å komme frem.

Jeg kan forestille meg dem som stilte seg i kø, hvis fysiske behov for helbredelse var åpenbar. Men også for mitt indre ser jeg mennesker som meg selv og andre som jeg er glad i i køen, som er rammet på måter som kanskje ikke er synlige for det menneskelige øye. Han spurte etter de plagede på en eller annen måte, “og han helbredet dem alle”.

Legg merke til at det i dette tilfellet ikke sto at han kurerte dem. Jeg elsker denne ideen om at det er en forskjell mellom helbredelse og å kurere. Å kurere returnerer oss vanligvis til en tidligere tilstand av velvære, som er det vi lengter etter. Men helbredelse er forskjellig. Helbredelse innlemmer det gamle såret og gjør oss annerledes på den andre siden.

Selv verdens Frelser, som en oppstanden person, beholdt sårene i sine hender, føtter og side – tegn på at han aldri vil glemme oss, og at vi ved hans sår har fått legedom. Og kanskje, den dagen da Frelseren helbredet dem, holdt han dem også og tok hver enkelt i en kjærlig omfavnelse.

I kveld føler du deg kanskje knust og ikke sikker på om du vil oppleve hans helbredelse. Men er det sant? Hver søndag under nadverden løfter han deg bort fra den støvete veien og legger deg i foldene i kappen sin og holder deg i sine sterke armer.

Den hellige julekvelden delte en engel den gode nyheten, det gode budskapet om stor glede. “Han som var den største, gjorde seg selv til den minste – den himmelske Hyrde som ble Lammet.” “Kongenes konge lå i en enkel krybbe. I alle våre prøvelser, født for å være vår venn.” Jeg tror engelen sa: “Din venn, din beste venn har nettopp kommet. Og hvis du visste hvor nøye han har våket over deg, hvor mye du så hen til ham da du bodde sammen med ham før, hvis du forsto hva han kommer til å ofre for deg, og hvor mye han alltid vil være villig til å gjøre for å hjelpe deg å vende hjem, ville du skynde deg å hilse på ham ved krybben.”

Jeg bærer mitt vitnesbyrd at Barnet i krybben, Ham vi tilber, og kanskje til og med våger å forestille oss hvordan det ville ha vært å holde, kom for å gjøre nettopp det for oss.

Ja, Jesusbarnet ble født for deg!

I Jesu Kristi navn. Amen.