Forberedt til å møte Frelseren

Nå som vi går inn i julehøytiden, har mine tanker gått til dem som kanskje er borte hjemmefra, heriblant de mange som er på misjon.

Min første jul hjemmefra var som misjonær i England, i desember 1960. Jeg virket i Swindon i England.

Vi hadde åpnet Swindon for misjonærarbeid ca. 90 dager tidligere. Vi leide et lokale til søndagsmøtene. Vi var velsignet med å ha noen få konvertitter – begynnelsen på en gren.

På julaften bestemte min ledsager, eldste Noel Luke, og jeg oss for å hilse på folk i deres hjem i området der vi virket, og gi et kort julebudskap og en velsignelse. Det var en vakker kveld, og den overskyede himmelen hadde en klar måne som skinte gjennom og skapte en himmelsk følelse. Plutselig innså vi at alle i nabolaget hadde TV-en sin innstilt på en kjær komiker og sanger, Harry Secombe. Han sang den nydelige sangen “Sign vårt hjem”. Han gjenga på rørende vis de hellige ordene, sitat:

Sign alle dem som bor her.

Hold dem rene og fri for synd.

Sign oss alle på vår vei

til vi står O Gud, hos deg.

Hans gjengivelse ga oss tårer i øynene. Sangen, som kom fra nesten hvert eneste hjem, steg opp og sendte et ekko tilbake fra skyene. Eldste Luke og jeg fikk en overveldende følelse av at vi virkelig var utsendinger fra vår Herre og Frelser Jesus Kristus, for å prøve å tjene og velsigne vår himmelske Faders barn.

Som misjonær forsto jeg at når vi lever på denne jorden, er vi alle borte hjemmefra – vårt himmelske hjem. Måten man kan føle hjemmets trøst på, er ved tjeneste for vår Frelser.

I de senere år har Kirken oppmuntret oss til å understreke lyset som Frelseren gir til hele verden, spesielt i julen. Kirken har en storartet Lys for verden-innsats for å vende alles tanker til Frelseren. Dette ledsages av en innsats for å gi til de trengende og yte Kristus-lignende tjeneste.

I fjor startet Kirken Lys for verden-prosjektet ved hjelp av de massive digitale utstillingene på Times Square i New York City.

Mary og jeg var til stede da den rørende fremstillingen av Frelserens fødsel ble fremstilt på de gigantiske digitale reklametavlene. Det var en dypt åndelig opplevelse. I år har Times Square-opplevelsen blitt gjenskapt i mange byer over hele verden.

Da vi var i New York City, under Lys for verden-arrangementet, la jeg merke til innsatsen for å ha betydelige utstillinger i varehusvinduene.

Jeg husker en søndagsutgave av New York Times som hadde en helsides artikkel med tittelen: “Holiday Windows Return. Shoppers Do Too.” [Juleutstillingene er tilbake. Kundene også] Artikkelen fortalte om en tradisjon der overdådige vindusutstillinger dekorerte varehusvinduer på Fifth Avenue i New York City. Så vidt jeg kunne se ut fra artikkelen og mitt nylige besøk, var det ingen av disse vinduene som inneholdt julescener eller Jesusbarnet.

Da jeg leste artikkelen, husket jeg julevinduene da jeg var ung, i varehusene i Salt Lake City som viste Jesusbarnet. Jeg husket også en beretning fra den perioden om et kjøpesenter i Midtvesten som ønsket å fremheve juletemaet både for å skape julestemning og tiltrekke seg kunder. De satte opp et stort banner hvor det sto: “Hvis Kristus kom i kveld, hvem ville han komme til?” Det var flere scener som ble vist i butikkvinduene under skiltet. Hvis jeg husker scenene riktig:

• Én var av en eldre kvinne som var sengeliggende og fikk pleie av en sykepleier. Hun så ut til å være svært syk.

• Den andre var av en ung mor med et nyfødt barn. Hennes ansikt utstrålte glede.

• En tredje scene viste en familie med gråtende barn. Det var tydelig at det ikke var nok å spise, og det ville være få, om noen, julegaver.

• En fjerde scene viste en åpenbart velstående familie som pakket opp mange gaver.

• Den femte scenen viste en skjønn, men ydmyk familie med mange barn som sang i glede sammen.

Når jeg tenker på de fem utstillingene og banneret “Hvis Kristus kom i kveld, hvem ville han komme til?”, kommer det to tanker til mitt sinn.

For det første vet vi at når Frelseren kommer igjen, vil vi ikke vite dagen eller timen.

For det annet, når Jesus Kristus kommer, slik president Russell M. Nelson underviste på generalkonferansen nylig, “vil [han] komme tilbake til jorden som tusenårsrikets Messias.” For å være forberedt oppfordrer president Nelson oss innstendig om “å gjeninnvie [vårt] liv til Jesus Kristus.” Følgelig kunne det mer korrekt ha stått på banneret: “Hvis Kristus kom i kveld, hvem ville være forberedt til å ta imot ham?”

Når jeg tenker på vindusscenene, innser jeg at alt de forteller oss, er om folkets fysiske og økonomiske tilstand, men ingenting om deres åndelige tilstand. Vinduet viser avbildede personer som var gamle og syke, så vel som friske og nyfødte. Det var også de rike og de fattige. Men alder, helse og økonomisk status forteller oss ikke hva som virkelig er viktig, som er deres ånds tilstand.

I Lære og pakter leser vi om kvalifikasjonene for dåp i Kristi kirke. Kriteriene er hovedsakelig basert på å ydmyke oss selv, ha et “sønderknust hjerte og en angrende ånd”, omvende seg og “tjene [Jesus Kristus] inntil enden”. Målet er å bli “en hengiven Jesu Kristi disippel” og ha fremgang på paktens sti som forbereder oss til velsignelsene ved hans forsoning.

Kristus er eksempelet i alle ting. Han erklærte: “Se, jeg er lyset, jeg har vist dere et eksempel.” Når vi ser på vår ånds tilstand, gjør vi klokt i å se på hans fullkomne eksempel. Frelseren viste oss hvordan vi kan finne lykke, mening og glede i dette liv og i evigheten. Lykke og glede kjennetegner julens ånd.

I Johannes 19:5 leser vi at Pilatus førte Jesus frem for dem som ville ha ham korsfestet. Han “bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det mennesket!”

La oss nå i julen kort betrakte det mennesket, som er Kristus, og de gaver han har gitt oss.

For det første: La oss overveie hans mirakuløse fødsel.

Vi vet at dette kjære barnet som vi feirer i denne julen, var Faderens enbårne Sønn. Han arvet det evige livs kraft av sin Fader – kraften til å leve. Og av sin jordiske mor arvet han kraften til å dø. Han var utvalgt fra begynnelsen av til sin hellige misjon.

Matteus 1:23 lyder: “Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud.”

For det annet: Grunn på hans fullkomne og syndfrie liv og hans eksempel. Selv om han opplevde smerter, lidelser og fristelser av alle slag, fullførte han sin misjon. Han er vårt forbilde og staket ut veien vi skulle følge. Han viet sitt liv til de fattige, de trengende, de syke og lidende, og den vellykkede gjennomførelsen av den evige planen som han alene var kvalifisert for.

For det tredje: Tenk på hans død, oppstandelse og forsoning.

Med hensyn til forsoningen, lyder det i Forkynn mitt evangelium vakkert og enkelt: “Frelserens forsoning omfattet hans lidelse i Getsemane, hans lidelse og død på korset og hans oppstandelse. Han led ufattelig – så mye at han blødde fra hver pore.”

I Lære og pakter 76:41 leser vi: “At han kom til verden, ja, Jesus, for å bli korsfestet for verden, og for å bære verdens synder og for å helliggjøre verden og rense den fra all urettferdighet.”

Jesu Kristi forsoning er den største begivenhet og gave som noensinne har funnet sted i menneskehetens historie. Vi har alle syndet, og det er bare gjennom Frelserens forsoning at vi kan motta barmhjertighet og bo hos Gud.

For det fjerde: Vi forbereder oss til Hans annet komme.

I Det gamle testamente underviste Job: “Som den siste skal han stå fram på støvet”. Som president Russell M. Nelson så vakkert har undervist: “Kristus vil regjere både fra det gamle Jerusalem og det nye Jerusalem … Fra disse to sentrene vil han lede det som angår hans kirke.” Nå er tiden inne til å forberede seg til denne begivenheten. Skriftene sier: “Bered dere til Herrens store dag.”

Mitt siste råd er å elske og tjene Herren. Når vi tenker på vår åndelige tilstand og forberedelse til å hilse på Frelseren, skulle vi først “elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.” Deretter skulle vi “elske din neste som deg selv.”

Vår kjærlighet til Gud og våre medmennesker er den største prøve på vår ånds tilstand. Hvis vi elsker Gud, vil vi holde hans bud. Og hvis vi elsker våre medmennesker, vil vi tjene dem og i bunn og grunn være Frelserens hender.

I Lære og pakter bruker Frelseren disse ordene: “Ja, jeg vil åpne folkets hjerter og … jeg vil opprette en menighet ved din hånd.”

Den viktigste måten vi kan vise vår takknemlighet til Frelseren på denne julen, er å være hans tjener – til, i praksis, å være hans hender her på jorden.

I denne vakre tiden, når vi feirer vår Herre og Frelser Jesu Kristi fødsel, vitner jeg for dere om at han lever. Han er vårt forbilde, vår talsmann hos Faderen, og han utførte alt som er nødvendig slik at vi kan vende tilbake til Faderens og Sønnens nærhet. Vi gjør klokt i å følge Jesus Kristus og motta gavene han har gitt.

Måtte dere få en strålende jul med Jesus Kristus i sentrum.

I Jesu Kristi navn. Amen.