Er jeg en venn for Frelseren slik han er for meg?

Jeg kan huske utallige ganger en kjærlig venn har tatt kontakt for å oppmuntre meg i en vanskelig periode. Jeg har også hatt venner som forventet at jeg skulle bære deres byrder, men ikke var villige til å hjelpe til med mine.

Ingen er fullkommen, heller ikke meg selv, og det har vært tider da jeg eller mine venner kunne vært flinkere til å tjene og ha kjærlighet til hverandre.

Men dette er tryggheten i vårt paktsforhold til Frelseren – når vi holder våre pakter som binder oss til ham, er han vår fullkomne venn i det gode, det dårlige og alt annet imellom (se Johannes 15:14).

President Nelson vitnet om dette da han sa, “Vær så snill og vit dette: Hvis alt og alle andre i verden som du stoler på, skulle svikte, vil Jesus Kristus og hans kirke aldri svikte deg.”

Hvilket løfte!

Noen venner gir mer enn de mottar. Det er den slags venn Frelseren er for oss.

Han strekker alltid ut en hånd til meg, men jeg må huske å strekke min hånd tilbake til Ham. Som hans disippel er jeg kanskje ikke alltid like lojal mot ham som jeg burde vært, og trenger å prøve hardere. Når vi bevisst søker å ha en relasjon til ham, kan vårt engasjement og bånd til ham bli dypere.

Vi har sannsynligvis alle hatt nye bekjentskaper der vi nøler med å vise frem en helt autentisk versjon av oss selv. Å dele mine kamper, min usikkerhet og til og med forskjellige meninger med venner var lenge vanskelig. Jeg visste ikke hvordan vennene mine ville reagere hvis de så den jeg egentlig var, med feil og alt.

Men Frelseren ønsker at vi skal komme til ham slik vi er. Han forstår alle vanskelighetene vi opplever, så han vet hvordan han kan hjelpe hver enkelt av oss (se Alma 7:11–12).

President Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum, har sagt: “[Frelseren] ønsker at vi skal komme til ham, følge ham og bli trøstet av ham. Så ønsker han at vi skal gi trøst til andre. Uansett hvor famlende våre skritt er mot ham – selv om de ikke burde være famlende i det hele tatt – er aldri hans skritt mot oss famlende.”

Frelseren kjenner og elsker oss. Som en sann venn, oppfordrer han oss til å forbedre oss og, med hans hjelp, bli mer enn vi er.

Vi kan til gjengjeld bli kjent med ham ved å lære om ham gjennom hans læresetninger, å tilbe i tempelet, å inngå og holde pakter og ved å be til vår himmelske Fader.

Johannes 15:13 lyder: “Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine.” Den fullstendige betydningen av Frelserens sonoffer slår meg hver gang jeg leser denne sannheten.

Å vite at Jesus Kristus var villig til å lide og gi sitt liv for meg, er et vitnesbyrd om den fullkomne kjærligheten han har til hver enkelt av oss.

Og for meg er kjærlighet midtpunktet i ethvert vennskap.

Hver klem vi gir, latter vi deler, eller tåre vi feller sammen med andre er omgitt av kjærlighet – “Kristi rene kjærlighet” (Moroni 7:47). Så hvilken bedre måte å huske hans kjærlighet for oss og vise ham kjærlighet til gjengjeld på, enn ved å strebe etter å være en venn for alle? (Se Johannes 15:12.)

Selv om noen relasjoner kan komme og gå, vil vårt paktsforhold til Jesus Kristus vare evig og blomstre når vi følger ham og holder ut til enden (se Lære og pakter 14:7).

Som en som inderlig elsker mine venner, og spesielt min Frelser, gjør dette min sjel lykkelig.

Jeg håper vi kan fortsette å lære hvor høyt han elsker, støtter og verdsetter vår relasjon til ham, og overveie hvordan vi bedre kan vise ham kjærlighet til gjengjeld. Som ethvert vakkert vennskap, vil en god relasjon til ham fylle vårt liv med glede og mening, og hjelpe oss å dele denne gleden med andre.