Bare digitalt: Unge voksne
Hvordan kunne jeg tjene Herren når familien min trengte meg?
Jeg måtte lære å stole på Herren, ikke på verden.
På Amerikansk Samoa er en del av vår kultur, forventningen om at barn vil hjelpe sine foreldre når de blir eldre. Siden jeg er det eldste barnet, ønsket jeg å tjene mine foreldre så mye jeg kunne.
Så da jeg følte meg tilskyndet til å reise på misjon, følte jeg derfor øyeblikkelig at det ikke var mulig.
Hvordan kunne jeg tjene Herren når jeg ønsket å respektere min kultur og forsørge familien økonomisk?
Fanget mellom to gode valg
Jeg følte at Ånden veiledet meg til å reise på misjon, men ingenting stemte i mitt sinn. Jeg ba for å spørre vår himmelske Fader hvordan han forventet at jeg skulle tjene, når det ville medføre at jeg måtte forlate min familie og trekke tilbake min økonomiske støtte.
Men jeg fikk ingen veiledning, og jeg ble veldig frustrert.
Så husket jeg en læresetning fra eldste Robert D. Hales (1932–2017) i De tolv apostlers quorum. Han sa: “Hvis du ikke nylig har hørt hans røst tale til deg, skal du vende tilbake til Skriften med nye øyne og nye ører. Den er vår åndelige livline.”
Jeg innså at jeg hadde studert Skriftene og holdt bønn med tvil, frykt og usikkerhet i mitt sinn. Hvis jeg ønsket svar, måtte jeg be og studere med tro på vår himmelske Fader.
Åpenbaring for meg
Med dette nye perspektivet på tro istedenfor frykt, slo jeg opp i Lære og pakter 31, som inneholder åpenbaringen Thomas B. Marsh mottok da han ble kalt på misjon. Herren trøster ham og forsikrer ham om at det vil gå bra med familien hans mens han er borte (se Lære og pakter 31:5).
Jeg ble overrasket over hvor lik hans situasjon var min egen. Og jeg følte meg trøstet da jeg leste Herrens kjærlige løfter til Thomas:
-
“Jeg vil velsigne deg og din familie” (vers 2).
-
“Det skal bli gitt deg av Trøsteren hva du skal gjøre og hvor du skal gå” (vers 11).
-
“Vær trofast inntil enden, og se, jeg er med deg. Disse ord er ikke av noe menneske, heller ikke av mennesker, men av meg – Jesus Kristus, din Forløser – ved Faderens vilje.” (vers 13).
Det føltes som om Herren talte direkte til meg.
Jeg visste at hvis jeg stolte på ham, ville min familie og jeg også bli velsignet. Med støtte fra familien sendte jeg derfor inn misjonspapirene, og jeg ble kalt på misjon til California i USA.
Valget å stole på Gud
Å stole på vår himmelske Fader fremfor verdens ideer er et valg vi tar hver dag.
Eldste Paul B. Pieper i De sytti sa nylig: “Når vår egen kunnskap og forståelse er utilstrekkelig, er det naturlig at vi ser etter ressurser som kan hjelpe oss. I en informasjonsmettet verden er det ingen mangel på kilder som fremmer sine løsninger på våre utfordringer. Ordspråkene …besørger imidlertid det beste rådet: ‘Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte’ (Salomos ordspråk 3:5). Vi viser vår tillit til Gud ved å vende oss til ham først, når livets utfordringer møter oss.”
Det er så lett å være redd i denne verden som er fylt med så mange utfordringer. Jeg har selv latt min frykt tære på min tro, og latt mine bekymringer over verdslige ting overvelde meg. Men etter denne opplevelsen, vet jeg at vi alltid kan stole på vår himmelske Faders løfter.
Familien min har blomstret siden jeg begynte å tjene, og jeg er så takknemlig for det. Velsignelsene jeg har mottatt overgår mine bekymringer.
Hvis vi fortsetter å be, granske Skriftene, holde våre pakter og følge Frelseren med tro istedenfor tvil, vil vi se at vi har all grunn til å stole på Ham og vår himmelske Fader over alt i verden.