Møter i Kirken

På et faste- og vitnesbyrdsmøte er det ingen tildelte talere eller spesielle musikkinnslag. I stedet bærer vedkommende som leder et kort vitnesbyrd. Han innbyr så forsamlingens medlemmer til å bære sitt vitnesbyrd. Å bære vitnesbyrd betyr å forkynne evangeliets sannheter slik de er inspirert av Den hellige ånd. Vitnesbyrd skulle være korte slik at mange kan delta.

Små barn må gjerne bære vitnesbyrd på faste- og vitnesbyrdsmøtet. Det kan være best for dem å lære å gjøre det hjemme helt til de kan bære vitnesbyrd uten hjelp fra andre.

Under biskopens ledelse, blir barn vanligvis gitt navn og velsignet på faste- og vitnesbyrdsmøtet (se 29.2.1.1).

Menighetskonferansen planlegges for å dekke lokale behov. Det innbefatter et nadverdsmøte som er planlagt av stavspresidenten. Stavspresidenten presiderer vanligvis over møtet, og et medlem av biskopsrådet leder vanligvis.

Under dette møtet fremlegger et medlem av stavspresidentskapet eller høyrådet navnene på ledere på general-, stavs- og menighetsplan for oppholdelse. Han bruker skjemaet Oppholdte funksjonærer, utarbeidet av menighetssekretæren. Biskopen og stavspresidenten taler vanligvis på møtet.

Menigheten avholder regulære prestedømsmøter og møter i organisasjonene som en del av menighetskonferansen. Stavens ledere kan gi instruksjoner og hjelp. De betjener menighetens ledere og medlemmer.

I forbindelse med menighetskonferansen har stavspresidentskapet møte med biskopsrådet. Sammen gjennomgår de fremgangen i Guds verk med å frelse og opphøye sjeler i menigheten. Dette møtet kan avholdes samme søndag som menighetskonferansen eller på et annet tidspunkt.

Biskopen planlegger og leder biskopsrådets møter. Saker til behandling kan innbefatte:

• Koordinere Guds verk med å frelse og opphøye sjeler i menigheten.

• Styrke enkeltpersoner og familier i menigheten – spesielt ungdom og barn.

• Identifisere medlemmer som kan forberede seg til å motta ordinanser, herunder ordinasjoner i prestedømmet.

• Identifisere medlemmer som skal kalles til stillinger i menigheten.

• Identifisere medlemmer som kan anbefales for stavspresidenten til å tjene som misjonærer.

• Gjennomgå instruksjoner fra Skriftene, Kirkens ledere og denne håndboken.

Andre punkter kan omfatte menighetens organisasjoner og programmer, menighetens budsjett, rapporter om oppdrag og planer for kommende møter og aktiviteter.

Biskopen planlegger, presiderer over og leder menighetsrådsmøter. Hvis han er fraværende, kan han utpeke en rådgiver til å presidere og lede. Rådet tar imidlertid ikke store avgjørelser uten biskopen.

Menighetsrådet søker å hjelpe alle menighetens medlemmer å bygge opp åndelig styrke, motta frelsende ordinanser, holde pakter og bli Jesu Kristi innviede etterfølgere (se Moroni 6:4–5). På menighetsrådsmøter planlegger og koordinerer rådsmedlemmene dette arbeidet. De avgjør sammen hvordan menighetens medlemmers sterke sider og evner kan velsigne de trengende. De søker Åndens veiledning når de forenes i kjærlighet og omtanke for menighetens medlemmer.

Menighetens organisasjonsledere deltar på menighetsrådsmøter i to roller:

1. Som medlemmer av menighetsrådet som hjelper til med å velsigne alle menighetens medlemmer.

2. Som representanter for sine organisasjoner.

Når de møtes sammen, drøfter menighetsrådets medlemmer saker som vil ha nytte av forenet innsats fra hele rådet. Hvert rådsmedlem oppfordres til å dele sine tanker og sin inspirasjon om disse sakene.

Menighetsrådsmøter varer normalt ikke lenger enn én time. De begynner med en bønn og korte rapporter om oppdrag fra tidligere møter. Nedenfor finner du elementer som kan drøftes. Det er ikke nok tid til å drøfte dem alle på hvert møte. Biskopen prioriterer saker som det er størst behov for, for å velsigne enkeltpersoner og familier.

• Etterleve Jesu Kristi evangelium. Hjelpe alle medlemmer å bygge opp tro, motta frelsende ordinanser og holde sine pakter.

• Ha omsorg for de trengende. Dele ressurser og ferdigheter for å velsigne enkeltpersoner, familier og samfunnet. Hjelpe menighetens medlemmer å bli selvhjulpne. (Se kapittel 22.)

• Innby alle til å motta evangeliet. Gjennomgå fremgangen til dem som lærer om evangeliet, så vel som nye medlemmer og medlemmer som vender tilbake. Drøfte hvordan medlemmene kan dele evangeliet med andre. (Se kapittel 23.)

• Forene familier for evigheten. Gjennomgang av fremgangen til medlemmer som forbereder seg til å motta tempelordinanser. Planlegge måter å hjelpe flere medlemmer å kvalifisere seg til en tempelanbefaling på. Drøfte hvordan medlemmer kan delta i tempelarbeid og slektshistorie. (Se kapittel 25.)

Når menighetsrådets medlemmer drøfter disse sakene, vurderer de behov og sterke sider hos medlemmene de betjener. De kan få vite om disse behovene og sterke sider på presidentskapsmøtene, i samtaler med medlemmer av sin organisasjon (herunder omsorgsintervjuer) og gjennom sin egen omsorgstjeneste. I tillegg har Ressurser for ledere og sekretærer verktøy og rapporter som kan hjelpe ledere å være oppmerksom på medlemmenes fremgang. Rådsmedlemmene må holde alle private eller sensitive opplysninger konfidensielle (se 4.4.6).

Menighetsrådet skulle kjenne barna og ungdommene i menigheten og deres omstendigheter i hjemmet. De er spesielt oppmerksom på dem som ikke har støtte i evangeliet hjemme.

Etter en drøfting kan biskopen enten bestemme seg for en handlingsplan eller utsette en avgjørelse mens han søker ytterligere informasjon og veiledning. Eller han kan henvise saken til et annet råd, for eksempel biskopsrådet. Se 4.4.3.

Noen ganger kan menighetsrådet komme frem til at en menighetsaktivitet kan bidra til å dekke medlemmenes behov. Menighetsrådet kan føre tilsyn med planleggingen av menighetsaktiviteter. Det meste av planleggingen gjøres imidlertid før og etter rådsmøter. For mer informasjon om aktiviteter, se kapittel 20.

Når heltidsmisjonærer har kommet hjem, kan de bli bedt om å rapportere om sin misjon til menighetsrådet (se 24.8.3).

For å forstå prinsipper som veileder rådsmøter i Kirken, skulle alle rådsmedlemmer studere 4.3 og 4.4.

4:37

Biskopen kan lede menighetens ungdomsrådsmøter. Eller han kan gi en annen i oppdrag å gjøre det, for eksempel en av sine assistenter i prestenes quorum eller presidenten for den eldste Unge kvinners klasse. Menighetens ungdomsrådsmøter gir ungdom anledninger til å lede. Biskopsrådet eller andre ledere kan hjelpe dem å forberede seg til disse møtene på møter i quorums- eller klassepresidentskapet.

Før hvert møte gjennomgår biskopen og den som leder, sakene som skal drøftes. Disse sakene kan innbefatte følgende:

• Guds verk med å frelse og opphøye sjeler.

• Behov hos ungdommer i menigheten og måter å imøtekomme dem på.

• Innsats for å nå ut til ungdommer som er mindre aktive eller nye medlemmer.

• Aktiviteter, herunder anledninger til å hjelpe de trengende. Mesteparten av planleggingen gjøres på møter i quorums- eller klassepresidentskapet (se kapittel 20).

• Omsorgstjeneste (se kapittel 21.)

• Orientering av nylig kalte quorums- og klassepresidentskaper.

For å forstå prinsipper som veileder rådsmøter i Kirken, skulle alle rådsmedlemmer studere 4.3 og 4.4.

Møter for prestedømsquorumer og deres presidentskaper er beskrevet i kapittel 8 og 10.

Møter for søstre i Hjelpeforeningen og deres ledere er beskrevet i kapittel 9.

Møter for unge kvinner og deres ledere er beskrevet i kapittel 11.

Møter for Primær-barn og deres ledere er beskrevet i kapittel 12.

Søndagsskolens klasser er beskrevet i 13.3.

Lærerrådsmøter er beskrevet i 17.4.

Koordinasjonsmøter for arbeidet med å dele evangeliet med andre og styrke nye medlemmer og medlemmer som vender tilbake er beskrevet i 23.5.23,4.

Koordinasjonsmøter for tempel- og slektshistorieinnsatsen er beskrevet i 25.2.7.

Menigheter bruker en av følgende to timer lange møteplaner for søndagens møter.

Når to menigheter møtes i samme bygning og en eller begge har svært få barn eller ungdom, kan det være ønskelig at barna eller ungdommene deltar i søndagens klasser sammen. Menighetenes møteplan på søndager kan overlappe hverandre som vist nedenfor.

Denne planen kan også vurderes hvis de to menighetene bruker hvert sitt språk, men barna og ungdommene snakker samme språk.

Bruk av denne planen krever stavspresidentens godkjennelse. Hvis han godkjenner det, har biskopen i hver menighet møte med ledere i organisasjonene for å søke deres råd om innføring av den.

De to biskopsrådene møter sammen for å avgjøre hvilke medlemmer fra hver menighet som skal kalles til å tjene i quorumer og organisasjoner. Hver biskop forblir president for prestenes quorum, men de to biskopene kan etter tur presidere på søndagens quorumsmøter. Biskopene fra begge menighetene deltar på felles ungdomsrådsmøter i menigheten. Etter å ha innført planen, fortsetter lederne å møtes regelmessig for å koordinere sin innsats.

På første påskedag er nadverdsmøtet det eneste møtet som avholdes. Det samme gjelder når første juledag faller på en søndag. Når julaften faller på en annen dag i uken, er nadverdsmøtet det eneste møtet som avholdes på den nærmeste søndagen – vanligvis søndagen før – slik stavspresidentskapet beslutter.

I noen områder er en stor ikke-kristen høytid kulturell betydningsfull. Når en slik helligdag faller på en søndag, kan områdepresidentskapet bemyndige biskoper til å bare avholde nadverdsmøte denne dagen.

Stavspresidentskapet kan rådføre seg med biskopene for å avgjøre om de skal justere starttidene for nadverdsmøtene disse søndagene.

Stavskonferanser planlegges av presidenten for De tolv apostlers quorum. Vanligvis presiderer stavspresidenten over én konferanse hvert år, og en utpekt områdesytti eller generalautoritet presiderer over den andre.

Den presiderende embedsmann leder all planlegging av konferansen. Han godkjenner deltagere og musikkvalg på forhånd. For informasjon om musikk på stavskonferansen, se 19.3.4.

Når en områdesytti eller generalautoritet presiderer, kan han be stavspresidenten foreslå emner for undervisning på konferansen. Når stavspresidenten presiderer, velger han og hans rådgivere emner. Stavspresidentskapet kan drøfte mulige emner med stavsrådet. Når de foretar denne utvelgelsen, vurderer stavspresidentskapet emner som Det første presidentskap nylig har understreket.

Når stavspresidenten planlegger stavskonferansen, kan han be prestedømsquorumer og andre organisasjoner, enkeltpersoner og familier om hjelp. De kan for eksempel få i oppdrag å sette opp stoler, sørge for plassanvisere og rengjøre bygningen.

Hver stavskonferanse består i alminnelighet av følgende møter:

• Et møte for områdesyttien eller generalautoriteten (hvis utpekt) og stavspresidentskapet. Stavssekretæren og utøvende sekretær deltar også.

• Et lederskapsmøte på stavsplan. Når en generalautoritet eller områdesytti presiderer, omfatter dette møtet alle medlemmer av stavsrådet og menighetsrådene. Når stavspresidenten presiderer, omfatter det bare prestedømsledere (se 29.3.3). Den presiderende autoritet avgjør om dette møtet avholdes lørdag eller søndag. Et medlem av stavspresidentskapet leder.

• Et møte lørdag kveld for alle stavens medlemmer som er 18 år eller eldre. Avhengig av lokale forhold kan dette møtet avholdes søndag, hvis dette godkjennes av den presiderende autoritet. Et medlem av stavspresidentskapet leder.

• Et fellesmøte, som holdes på søndag, for alle medlemmer og andre som ønsker å delta. Stavspresidenten leder og taler på dette møtet. Det kan avholdes flere enn ett fellesmøte søndag hvis det ikke er plass nok til alle på ett møte. Barn deltar på dette møtet sammen med sine foreldre, og har ikke noe separat møte.

Om nødvendig kan konferansens møter strømmes til møtehus eller andre steder i staven. Noen medlemmer har kanskje behov for at konferansen strømmes til deres hjem. For mer om strømming av møter, se 29.7.

Talerne på fellesmøtet skulle ikke bruke visuelle hjelpemidler eller audiovisuelt materiell (se 38.8.3).

Hvis ledere på generalplan, tempelpresidenten og vertinnen, misjonspresidenten og ledsageren eller stavspatriarken er til stede, skulle de sitte på forhøyningen. Det samme gjelder rådgivere i tempel- og misjonspresidentskaper (og deres ektefeller) hvis de går i tempel- eller misjonspresidentens sted.

Under én stavskonferanse hvert år, fremlegger et medlem av stavspresidentskapet funksjonærer på generalplan, områdeplan og stavsplan for oppholdelse. Han bruker skjemaet Oppholdte funksjonærer, utarbeidet av stavssekretæren. Dette gjøres vanligvis på årets første stavskonferanse.

Hvis funksjonærer på stavsplan kalles eller avløses mellom stavskonferanser, fremlegges de for oppholdelse eller et uttrykk for takk på neste stavskonferanse. Eller dette kan gjøres på hver menighets nadverdsmøte. Se 30.3 og 30.6.

Brødre som er anbefalt for ordinasjon til eldster eller høyprester, fremlegges for oppholdelse på en stavskonferanse. Hvis en bror trenger å bli ordinert før neste stavskonferanse, kan han oppholdes på menighetens nadverdsmøte. Hans navn skulle deretter fremlegges for bekreftelse på en stavskonferanse (se 18.10.3).

Stavspresidentskapet planlegger og leder stavens prestedømsmøte. Med bønnens hjelp velger de emner og talere.

Stavspresidentskapet planlegger og leder prestedømmets lederskapsmøter på stavsplan. Strukturen på disse møtene er fleksibel. Alle deltagere kan forbli samlet under hele møtet. Eller, etter noen generelle instruksjoner, kan de deles inn i mindre grupper for å motta konkrete instruksjoner basert på deres kall og oppgaver.

Stavspresidentskapet og andre ledere på stavsplan gir som regel instruksjoner. Menighetens ledere, herunder kvinnelige ledere, kan også innbys til å gi instruksjoner til tider.

Presidentskapene i staven planlegger og leder stavens lederskapsmøter. Strukturen på disse møtene er fleksibel. Alle lederne kan forbli samlet under hele møtet. Eller, etter noen generelle instruksjoner, kan de deles inn i mindre grupper for å motta konkrete instruksjoner basert på deres kall og oppgaver.

Ledere i organisasjonene, medlemmer av stavspresidentskapet eller andre ledere i staven gir som regel instruksjoner. Ledere i menighetens organisasjoner kan også inviteres til å gi instruksjoner til tider.

Unge menns presidentskap på stavsplan arrangerer ikke et eget lederskapsmøte på stavsplan. Instruksjoner for dem som tjener i Det aronske prestedømmes quorumer, gis på prestedømmets lederskapsmøter i staven (se 29.3.3).

Stavspresidenten planlegger og leder møter i stavspresidentskapet. Saker som vurderes kan innbefatte:

• Guds verk med å frelse og opphøye sjeler i staven.

• Styrke enkeltpersoner og familier i staven.

• Behov og sterke sider i menighetene, eldstenes quorum og andre organisasjoner i staven.

• Biskopenes anbefaling av menn til å bli ordinert til eldste.

• Medlemmer som kan kalles til stillinger på stavsplan og noen stillinger i menigheten som skissert i 30.8.

• Biskopers anbefalinger av medlemmer som kan reise på misjon.

• Instruksjoner fra Skriftene, Kirkens ledere og denne håndboken.

Andre punkter kan innbefatte stavens aktiviteter og programmer, stavens budsjett, rapporter om oppdrag og planer for kommende møter.

Stavspresidentskapet planlegger og leder høyrådsmøter. Disse møtene kan innbefatte:

• Motta instruksjoner fra stavspresidentskapet i lære og prestedømsplikter.

• Rådføre seg med hverandre om å styrke enkeltpersoner og familier i staven. Ressurser for ledere og sekretærer (LCR) har verktøy og rapporter som kan hjelpe ledere å være oppmerksom på medlemmenes fremgang.

• Drøfte hvordan de kan bidra til å utføre Guds verk med å frelse og opphøye sjeler i staven.

• Rapportere om oppdrag.

• Rådføre seg med stavspresidentskapet og gi støtte til deres avgjørelser om å ordinere brødre som eldster og høyprester.

• Rådføre seg med stavspresidentskapet og gi støtte til deres avgjørelser om å utstede kall.

• Hjelpe til med å planlegge prestedømmets lederskapsmøter på stavsplan (se 29.3.3).

• Høre rapporter fra hjemvendte misjonærer (se 24.8.3).

Noen ganger kan et kort høyrådsmøte umiddelbart etterfølges av et stavsrådsmøte (se 29.3.7). Dette kan bidra til å redusere antall møter lederne skal delta på.

For å forstå prinsipper som veileder rådsmøter i Kirken, skulle alle rådsmedlemmer studere 4.3 og 4.4.

For informasjon om deltagere som deltar på møtet eksternt, se 29.7.

Stavspresidenten planlegger og leder stavsrådsmøter. På disse møtene kan rådsmedlemmene:

• Motta instruksjoner fra stavspresidentskapet i lære og i forbindelse med sine oppdrag.

• Rådføre seg med hverandre om å styrke enkeltpersoner og familier i staven. LCR har verktøy og rapporter som kan hjelpe ledere å være oppmerksom på medlemmenes fremgang.

• Drøfte overordnet visjon for Guds verk med å frelse og opphøye sjeler i staven.

• Drøfte timelige behov for stavens medlemmer og hvordan de kan hjelpe dem å bli selvhjulpne. Kartlegge ressurser som er tilgjengelige i lokalsamfunnet og staven. Noen eksempler kan være lokale skoler og BYU–Pathway Worldwide. (Se 22.12 og 22.13.)

• Sette opp og holde à jour en enkel plan for hvordan staven skulle handle i nødssituasjoner (se 22.9.1.3).

• Planlegge hvordan stavens medlemmer kan yte tjeneste i lokalsamfunnet (se 22.9.1). Der den er tilgjengelig, foreslår JustServe.org muligheter til tjeneste i lokalsamfunnet.

• Rapportere om stavens organisasjoner, aktiviteter og programmer.

Noen ganger kan et stavsrådsmøte umiddelbart følge et kort høyrådsmøte (se 29.3.6). Dette kan bidra til å redusere antall møter lederne skal delta på.

For å forstå prinsipper som veileder rådsmøter i Kirken, skulle alle rådsmedlemmer studere 4.3 og 4.4.

For informasjon om deltagere som deltar på møtet eksternt, se 29.7.

Stavens lederskapskomité for voksne støtter presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen i menigheten i deres arbeid. Komitémedlemmene legger spesielt vekt på menighetens innsats for omsorgstjeneste, dele evangeliet med andre, styrke nye medlemmer og medlemmer som vender tilbake og delta i tempel- og slektshistorieinnsatsen.

I tillegg koordinerer denne komiteen stavens innsats knyttet til velferd og selvhjulpenhet, herunder JustServe.org (der den er tilgjengelig) og BYU–Pathway Worldwide (se 22.13).

Stavspresidentskapet planlegger og leder møter i stavens lederskapskomité for voksne. Disse møtene kan være forlengelser av stavsrådsmøter. På slutten av noen stavsrådsmøter kan for eksempel lederskapskomiteen for voksne møtes for å fortsette en drøfting om konkrete saker.

Stavens lederskapskomité for ungdom støtter biskopsråd, Unge kvinners presidentskaper og veiledere, og veiledere i Det aronske prestedømmes quorumer i deres arbeid med ungdom. Voksne ledere i komiteen legger spesiell vekt på å engasjere ungdom i Guds verk med å frelse og opphøye sjeler.

Stavens lederskapskomité for ungdom har ytterligere følgende ansvarsoppgaver:

• Planlegge tjeneste og aktiviteter Dette kan omfatte ungdomskonferanser, danser, andakter, tjenesteprosjekter og flerstavsarrangementer. (For tjenesteforslag, se JustServe.org, der den er tilgjengelig.) Ungdom skulle lede an i planleggingen og gjennomføringen av disse aktivitetene. Stavsaktiviteter skulle ikke være så hyppige at de legger en byrde på menighetene. Disse aktivitetene skulle være et supplement til menighetsaktiviteter, ikke konkurrere med dem. Ledere på menighetsplan skulle bli underrettet om stavsaktiviteter i god tid på forhånd.

• Planlegge måter å støtte Til styrke for ungdom-konferanser på.

• Koordinere stavens innsats knyttet til programmet Barn og ungdom.

Et medlem av stavspresidentskapet fører tilsyn med møter i stavens lederskapskomité for ungdom. Han kan lede, eller han kan gi en annen i oppdrag å gjøre det, også ungdom. Disse møtene kan være forlengelser av stavsrådsmøter. På slutten av noen stavsrådsmøter kan for eksempel lederskapskomiteen for ungdom møtes for å fortsette en drøfting om konkrete saker.

Saker som skal drøftes kan innbefatte:

• Hjelpe ungdom å utvikle seg åndelig.

• Bruk fasteoffermidler til å hjelpe de trengende. Hjelpe medlemmene å bygge opp selvhjulpenhet (se kapittel 22, spesielt 22.11). Dele informasjon om ressurser som er tilgjengelige i lokalsamfunnet.

• Hjelpe medlemmene å omvende seg og oppleve en forandring i hjertet (se kapittel 32).

• Forvaltning av Kirkens finanser (se kapittel 34).

Stavspresidenten leder dette møtet. Han hjelper biskoper å lære og utføre sine viktigste ansvarsoppgaver (se 7.1). Han oppfordrer også biskoper til å rådføre seg med hverandre om undervisning fra Kirkens ledere.

Dette møtet erstatter ikke stavspresidentens regelmessige intervjuer med hver biskop (se 6.2.1.2).

For å forstå prinsipper som veileder rådsmøter i Kirken, skulle alle rådsmedlemmer studere 4.3 og 4.4.

Møter i stavens komité for enslige voksne og stavens komité for unge enslige voksne er beskrevet i 14.1.1.2.

Døden er en viktig del av vår himmelske Faders frelsesplan (se Alma 12:24–27). På grunn av Jesus Kristus vil alle oppstå. Et viktig formål med Kirkens gudstjenester for de avdøde er å vitne om frelsesplanen, spesielt Frelserens forsoning og oppstandelse. Disse møtene skulle være verdige, åndelige opplevelser.

Kirkens medlemmer skulle vise respekt for andre religioners praksis når noen dør. De skulle imidlertid ikke slutte seg til ritualer eller tradisjoner som er i strid med budene eller Kirkens normer. Kirkens ledere skulle ikke inkludere ritualer fra andre religioner eller grupper i Kirkens gudstjenester for den avdøde.

Medlemmene blir frarådet skikker eller tradisjoner som blir en byrde for de levende. Slike skikker kan omfatte overdreven reise, omfattende offentlige bekjentgjørelser, betalinger til familien, langvarige høytider og overdreven jubileumsfeiring.

Medlemmer av Kirken som deltar i gudstjenester for den avdøde, skulle ikke ta imot betaling.

Kirkens ledere og medlemmer adlyder lokale lover om hva de skal gjøre når noen dør.

Som Jesu Kristi disipler vil Kirkens ledere og medlemmer “sørge med dem som sørger … og trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:9). Når et medlem dør, besøker biskopen familien for å gi trøst. Han kan be sine rådgivere om å være med. Han underretter også presidentene for eldstenes quorum og Hjelpeforeningen.

Biskopen tilbyr hjelp fra menighetens medlemmer, herunder eldstenes quorum og Hjelpeforeningen. Menighetens medlemmer kan for eksempel:

• Underrette venner og slektninger.

• Hjelpe til med å forberede en nekrolog.

• Hjelpe til med å planlegge begravelsen eller andre møter.

• Hjelpe til med å gjøre avtaler med likhus og gravlunder, etter behov.

• Kle legemet til begravelse (se 38.5.10).

• Lage måltider.

Noen ganger holdes en syning av legemet til den avdøde i Kirkens møtehus før begravelsen. Ledere bør åpne møtehuset for begravelsesbyrået minst en time før syningen tar til.

Etter syningen kan man holde en familiebønn hvis familien ønsker det. Kisten skulle lukkes før begravelsen.

Hvis begravelsen for et medlem avholdes i en av Kirkens bygninger, er det biskopen som leder den. Hvis den avholdes i et hjem, i et likhus eller ved graven, kan familien anmode biskopen om å lede den. En rådgiver til en biskop kan lede hvis biskopen ikke kan. For informasjon om begravelse holdt i en kirkebygning for en person som ikke er medlem av Kirken, se 29.5.6.

En begravelse som ledes av biskopen, enten den foregår i en av Kirkens bygninger eller et annet sted, er et møte i Kirken og et religiøst møte. Det skulle være en åndelig stund. Biskopen oppfordrer deltagerne innstendig til å bevare en ærbødig og verdig ånd.

Når en biskop leder en begravelse, har han eller en av hans rådgivere tilsyn med planleggingen av møtet. Han tar familiens ønsker i betraktning, og påser at begravelsen er enkel og verdig, med musikk og korte taler sentrert rundt evangeliet. Den trøst Jesus Kristus tilbød på grunn av sin forsoning og oppstandelse, skulle vektlegges. Familiemedlemmer er ikke pålagt å tale eller på annen måte delta på møtet.

Begravelser er en anledning til å vise den avdøde ære. Slik hedersbevisning bør imidlertid ikke dominere møtet. En spesiell familiesammenkomst, adskilt fra begravelsen, er vanligvis en bedre ramme hvis familien ønsker mer tid til å dele hyllester eller minner.

Videopresentasjoner skulle ikke være en del av en begravelse i et møtehus.

Begravelser bør starte presis. Vanligvis skulle de ikke vare i mer enn 1,5 time, som en høflighet overfor dem som deltar.

Hvis et medlem av stavspresidentskapet, en områdesytti i hans område eller en generalautoritet er til stede i begravelsen, presiderer han. Personen som leder, rådfører seg med ham på forhånd og tilkjennegir hans tilstedeværelse på møtet. Den presiderende embedsmann skulle innbys til å si noen ord til avslutning hvis han ønsker det.

Begravelser avholdes i alminnelighet ikke på en søndag.

I noen tilfeller kan biskopen ordne med at begravelsesbyråer tilrettelegger beskjedne, respektable begravelser til kostpris hvis utgiftene skal betales av fasteoffermidler.

For informasjon om misjonærer som kommer hjem for å delta i en begravelse, se 24.6.2.7. For retningslinjer om strømming og opptak av begravelser, se 29.7.

I den grad det er mulig, skulle medlemmer som har mottatt sin begavelse, gravlegges eller kremeres i tempeltøy. For informasjon om tempelbegravelsestøy og påkledning av døde, se 38.5.10.

Om mulig følger et medlem av biskopsrådet kortesjen til kirkegården. Hvis graven skal innvies, rådfører han seg med familien og ber en bærer av Det melkisedekske prestedømme om å foreta innvielsen. Instruksjoner finnes i 18.16. Hvis familien foretrekker det, kan man isteden holde en bønn ved graven.

For informasjon om innvielse av stedet hvor asken til et kremert medlem oppbevares, se 20.9. For andre retningslinjer om kremasjon, se 38.7.2.

Biskopen kan tilby bruk av et Kirkens møtehus til begravelse for en person som ikke er medlem av Kirken. Hvis den avdøde tilhørte en annen kirke, kan møtet vanligvis avholdes på den måten vedkommende kirke foreskriver. Hvis familien har ønske om det, kan møtet ledes av en prest fra avdødes kirke, forutsatt at det skjer verdig og passende. Andre kirkers eller organisasjoners ritualer kan imidlertid ikke utføres i et Kirkens møtehus.