Håndbøker og kall
21. Omsorgstjeneste


“21. Omsorgstjeneste”, Generell håndbok: Tjeneste i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (2025).

“21. Omsorgstjeneste”, Generell håndbok.

menn som løfter stein

21.

Omsorgstjeneste

21.0

Innledning

Omsorgstjeneste betyr å tjene andre slik Frelseren gjorde (se Matteus 20:26–28). Han viste kjærlighet, underviste, ba for, trøstet og velsignet menneskene rundt seg (se Apostlenes gjerninger 10:38). Som Jesu Kristi disipler søker vi å betjene Guds barn.

Herren ønsker at alle medlemmer av hans kirke skal motta den slags omsorg. Av denne grunn tildeles prestedømsbærere oppdrag som omsorgsbrødre for hver medlemshusstand. Omsorgssøstre tildeles hver voksen søster. Disse oppgavene bidrar til å sikre at Kirkens medlemmer blir husket og tatt vare på (se Moroni 6:4).

Omsorgstjeneste er en viktig måte vi holder budene om å elske Gud og elske vår neste på (se Matteus 22:36–40). Det er også en viktig måte å bidra til å utføre Guds verk med å frelse og opphøye sjeler på.

Presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen hjelper omsorgsbrødre og -søstre å lære å yte tjeneste til andre. De gir også inspirasjon, veiledning og støtte. De kan gjøre dette i omsorgsintervjuer (se 21.3), på søndagens møter og i personlige samtaler. De søker inspirasjon fra Skriftene, dette kapittelet og ministering.ChurchofJesusChrist.org.

21.1

Ansvarsoppgavene til omsorgssøstre og -brødre

Omsorgssøstre og -brødre representerer Herren. De hjelper også medlemmene å føle kjærlighet og støtte fra biskopen og lederne i Hjelpeforeningen eller quorumet. De skal “våke over” Kirkens medlemmer og “være til hjelp for [dem] og styrke dem” (Lære og pakter 20:53).

Omsorgssøstre og -brødre har følgende ansvarsoppgaver for enkeltpersonene og familiene som er tildelt dem:

  • Hjelpe dem å styrke sin tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

  • Hjelpe dem å forberede seg til å inngå og holde hellige pakter med Gud når de mottar ordinanser. Etter behov, hjelpe foreldre å forberede sine barn til å motta ordinanser og holde pakter.

  • Skjelne behov og gi Kristus-lignende kjærlighet, omsorg og tjeneste. Tilby hjelp og trøst i tider med åndelig eller timelig nød. Drøfte behov under omsorgsintervjuer og ved andre anledninger.

  • Hjelpe dem å bli åndelig og timelig selvhjulpne.

For mer om ansvarsoppgavene til omsorgssøstre og -brødre, se Jakobs brev 1:27, Mosiah 23:18 og Lære og pakter 20:47, 59.

Omsorgssøstre og -brødre søker bønnfylt Åndens veiledning. De rådfører seg også med dem de tjener, for å forstå hvordan de best kan hjelpe dem å dekke deres behov.

Omsorgssøstre og -brødre tilpasser sin innsats til behovene og omstendighetene til dem de tjener. Personlige besøk oppmuntres, tatt i betraktning faktorer som sikkerhet, avstand og kulturell hensiktsmessighet. Omsorgssøstre og -brødre kan også nå ut på andre måter. Disse innbefatter telefonsamtaler, videosamtaler, tekstmeldinger, e-post, brev, sosiale medier, kontakt i kirken og tjenestegjerninger.

Det kan forekomme behov som omsorgsbrødre eller -søstre ikke kan dekke alene. I slike tilfeller rådfører de seg med et medlem av presidentskapene i Hjelpeforeningen eller eldstenes quorum.

21.2

Organisering av omsorgstjeneste

Frelseren ga sine disipler meningsfylte oppgaver (se Lukas 10:1–17, se også 4.2.6 i denne håndboken). Etter dette mønsteret får vi i oppdrag å yte omsorgstjeneste til bestemte enkeltpersoner og familier. En organisert tilnærming til omsorgstjeneste bidrar til å gi hver enkelt anledning til å føle Frelserens kjærlighet.

21.2.1

Oppdrag i omsorgstjenesten

Presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen vurderer med bønnens hjelp oppdrag for omsorgsbrødre og omsorgssøstre. De tar hensyn til medlemmenes sterke sider og behov. De tar også hensyn til barnas behov i familien. De tildeler vanligvis to brødre eller to søstre som ledsagerpar. De søker biskopens godkjennelse av omsorgstjenestepar og oppdrag.

Når de tar disse avgjørelsene, vurderer lederne følgende:

  • Trofaste omsorgsbrødre og -søstre skulle tildeles medlemmer som har størst behov. Dette kan innbefatte nye medlemmer, enslige foreldre, enker, enkemenn og mindre aktive medlemmer.

  • Ungdom kan virke som ledsagere for voksne i henhold til retningslinjene i 21.2.2.

  • Et ektepar kan få i oppdrag å yte omsorgstjeneste sammen til en person eller familie.

  • Stavspresidentskaper og biskopsråd tar vare på alle medlemmer av staven eller menigheten. På grunn av dette blir de vanligvis ikke tildelt oppdrag som omsorgsbrødre. Stavspresidenten avgjør om høyrådsmedlemmer og fungerende patriarker blir tildelt oppdrag.

Etter at biskopen har godkjent det, gir et medlem av eldstenes quorumspresidentskap oppdrag til omsorgsbrødre, herunder unge menn. Et medlem av Hjelpeforeningens presidentskap gir oppdrag til omsorgssøstre, herunder unge kvinner.

Disse lederne rådfører seg med omsorgsbrødrene eller -søstrene om sterke sider, behov og utfordringer hos dem de skal yte omsorgstjeneste til. Ledere oppfordrer omsorgsbrødre eller -søstre til å forstå behovene til dem de er tildelt, og deretter søke inspirasjon om hvordan de best kan yte tjeneste.

Omsorgsbrødre og -søstre blir ikke kalt, oppholdt eller beskikket. Deres tjeneste er en del av pakten de inngikk i dåpen (se Mosiah 18:8–11).

21.2.2

Oppdrag i omsorgstjenesten for ungdom

Selv før de mottar omsorgsoppdrag, yter ungdom omsorgstjeneste til andre ved å tjene dem på Kristus-lignende måter. En ungdoms tjeneste som omsorgssøster eller -bror, kan være en betydelig del av å hjelpe til med å utføre Guds verk med å frelse og opphøye sjeler.

En ung kvinne kan virke som omsorgstjenesteledsager for en søster i Hjelpeforeningen når den unge kvinnen er villig og i stand til det. Hun kan begynne det året hun fyller 14 år. Hjelpeforeningens presidentskap rådfører seg med den unge kvinnen, hennes foreldre og Unge kvinners presidentskap når de vurderer oppdrag i omsorgstjenesten.

Det er ofte en velsignelse for en søster at en ung kvinne yter omsorgstjeneste til henne. Det kan også være en velsignelse for den unge kvinnen.

2:38

En ung mann virker som omsorgstjenesteledsager til en bærer av Det melkisedekske prestedømme når han blir ordinert til en lærers eller prests embede. Biskopen avgjør om den unge mannen er verdig og beredt til å bli ordinert. (Se 10.1.3.2.) Eldstenes quorumspresidentskap rådfører seg med den unge mannen, hans foreldre og biskopsrådet når de vurderer oppdrag i omsorgstjenesten.

I noen tilfeller kan ungdom bli tildelt oppdrag som et tredje medlem av et omsorgstjenestepar. Ledere kan gi ungdommene i oppdrag å hjelpe til med å yte omsorgstjeneste til noen av eller alle enkeltpersoner og familier som er tildelt ledsagerparet.

Ungdom får ikke tildelt omsorgsbrødre eller omsorgssøstre til seg. De mottar omsorgstjeneste fra familiens omsorgsbrødre. Deres klasse- eller quorumspresidentskap og voksne ledere yter også omsorgstjeneste til dem. Hvis foreldrene ikke er medlem av Kirken, men er åpne for å motta omsorgstjeneste, kan eldstenes quorumspresidentskap tildele omsorgsbrødre til familien. På samme måte kan Hjelpeforeningens presidentskap tildele omsorgssøstre til moren.

Kirkens retningslinje om at to ansvarlige voksne skulle være sammen med ungdommer, gjelder ikke for oppdrag som omsorgsledsagere. Ledere bruker imidlertid visdom og søker inspirasjon når de gir ungdommer oppdrag som ledsagere for voksne. De søker også biskopens veiledning. Når en ungdom tildeles en ledsager som ikke er en av vedkommendes foresatte, innhenter lederne bekreftelse om at foreldrene ikke har innvendinger mot oppdraget.

Voksne ledsagere skulle unngå situasjoner som kan bli misforstått. De er forsiktige i en-til-en situasjoner. De hjelper ungdom å få en trygg og givende opplevelse med omsorgstjeneste.

ungdom som gjør hagearbeid

21.2.3

Heltidsmisjonærer

Hvis misjonspresidenten godkjenner det, kan heltidsmisjonærer hjelpe til i omsorgstjenesten. Menighetens ledere kan søke hans godkjennelse gjennom stavspresidenten. Heltidsmisjonærer får vanligvis i oppdrag å yte omsorgstjeneste til nye medlemmer, familier hvor ikke alle er medlem og mindre aktive medlemmer.

21.3

Omsorgsintervjuer

Frelseren hadde et enkelt, men dyptgripende intervju med Peter om å fø sauene hans (se Johannes 21:15–17). Omsorgsintervjuer kan være en lignende mulighet. De lar også ledere sette et eksempel på omsorgstjeneste.

2:38

Eldstenes quorumspresident og hans rådgivere intervjuer omsorgsbrødre. Hjelpeforeningens president og hennes rådgivere intervjuer omsorgssøstre. Et ektepar som yter omsorgstjeneste sammen, kan møte med ledere i eldstenes quorum, Hjelpeforeningen eller begge deler.

Disse intervjuene holdes minst én gang i kvartalet. De kan holdes når som helst i løpet av kvartalet. Intervjuene holdes fortrinnsvis personlig og med begge medlemmer av ledsagerparet. Ungdom med oppdrag i omsorgstjenesten skulle om mulig tas med.

Omsorgsintervjuer trenger ikke å være lange for å være effektive. Hensikten er å:

  • Snakke om tildelte enkeltpersoners og familiers sterke sider, behov og utfordringer.

  • Drøfte hvordan man kan hjelpe personer å forberede seg til å motta ordinanser om nødvendig.

  • Vurdere hvordan eldstenes quorum, Hjelpeforeningen, menighetsrådet og andre kan være til hjelp.

  • Omsorgstjeneste til omsorgsbrødre og -søstre. Vise kjærlighet og verdsettelse. Undervise og oppmuntre dem. Hjelpe dem å vokse i sin evne til å motta og handle etter åpenbaring i sin tjeneste.

Mellom intervjuene kommuniserer omsorgsbrødre og -søstre med ledere etter behov. De kan dele konfidensiell informasjon direkte med biskopen.

Ledere bruker Ressurser for ledere og sekretærer til å rapportere omsorgsintervjuer.

21.4

Koordinasjon i omsorgstjenesteinnsatsen

Hjelpeforeningen og eldstenes quorum deler arbeidet med omsorgstjeneste. De er forent i dette arbeidet.

2:52

Presidentskapene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum møtes minst en gang i kvartalet. De gjennomgår det de har fått vite om i omsorgsintervjuer (se 21.3). De koordinerer også oppdrag i omsorgstjenesten. De to presidentene deler ansvaret for å organisere og lede møtet.

I enheter med få aktive medlemmer kan presidentskapene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum bestemme seg for ikke å tildele enkelte medlemmer både omsorgssøstre og omsorgsbrødre. Ledere tar denne beslutningen sammen og søker biskopens godkjennelse. Hvis en søster blir tildelt omsorgssøstre, men ikke omsorgsbrødre, sørger lederne for at hun har noen hun kan be om en prestedømsvelsignelse.

Presidentene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum møter sammen minst en gang i kvartalet sammen med biskopen. De drøfter behovene til menighetens medlemmer. De snakker også om mulige endringer i omsorgstjenesten.

Når det er behov for det, drøfter presidentene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum med menighetsrådet informasjon som er delt av omsorgssøstre og -brødre. Dette gjøres på en måte så respekt for medlemmenes anmodninger om konfidensialitet blir ivaretatt. Etter koordinasjon fra biskopen legger menighetsrådet planer for å tjene og velsigne menighetens medlemmer. Menighetens ungdomsråd drøfter også omsorgstjeneste (se 29.2.6).