Møter i Kirken

På et faste- og vitnesbyrdsmøte er det ingen tildelte talere eller spesielle musikkinnslag. I stedet bærer vedkommende som leder et kort vitnesbyrd. Han innbyr så forsamlingens medlemmer til å bære sitt vitnesbyrd. Å bære vitnesbyrd betyr å forkynne evangeliets sannheter slik de er inspirert av Den hellige ånd.

Saker til behandling kan innbefatte:

• Koordinere arbeidet med å frelse og opphøye sjeler i menigheten.

• Styrke enkeltpersoner og familier i menigheten – spesielt ungdom og barn.

• Identifisere medlemmer som kan forberede seg til å motta ordinanser, herunder ordinasjoner i prestedømmet.

• Identifisere medlemmer som skal kalles til stillinger i menigheten.

Biskopen planlegger, presiderer over og leder menighetsrådsmøter. Rådet tar ikke store avgjørelser uten biskopen.

Menighetens organisasjonsledere deltar på menighetsrådsmøter i to roller:

1. Som medlemmer av menighetsrådet som hjelper til med å velsigne alle menighetens medlemmer.

2. Som representanter for sine organisasjoner.

Når de møtes sammen, drøfter menighetsrådets medlemmer saker som vil ha nytte av forenet innsats fra hele rådet. Hvert rådsmedlem oppfordres til å dele sine tanker og sin inspirasjon om disse sakene.

Menighetsrådsmøter varer normalt ikke lenger enn én time. De begynner med en bønn og korte rapporter om oppdrag fra tidligere møter. Biskopen prioriterer saker som det er størst behov for, for å velsigne enkeltpersoner og familier.

• Etterleve Jesu Kristi evangelium. Hjelpe alle medlemmer å bygge opp tro, motta frelsende ordinanser og holde sine pakter.

• Ha omsorg for de trengende. Dele ressurser og ferdigheter for å velsigne enkeltpersoner, familier og samfunnet. Hjelpe menighetens medlemmer å bli selvhjulpne. (Se kapittel 22.)

• Innby alle til å motta evangeliet. Gjennomgå fremgangen til dem som lærer om evangeliet, så vel som nye medlemmer og medlemmer som vender tilbake. Drøfte hvordan medlemmene kan dele evangeliet med andre. (Se kapittel 23.)

• Forene familier for evigheten. Gjennomgang av fremgangen til medlemmer som forbereder seg til å motta tempelordinanser. Planlegge måter å hjelpe flere medlemmer å kvalifisere seg til en tempelanbefaling på. Drøfte hvordan medlemmer kan delta i tempelarbeid og slektshistorie. (Se kapittel 25.)

Rådsmedlemmene må holde alle private eller sensitive opplysninger konfidensielle (se 4.4.6).

4:37

Før hvert møte gjennomgår biskopen og den som leder, sakene som skal drøftes.

• Verket med å frelse og opphøye sjeler.

• Behov hos ungdommer i menigheten og måter å imøtekomme dem på.

• Innsats for å nå ut til ungdommer som er mindre aktive eller nye medlemmer.

• Aktiviteter, herunder anledninger til å hjelpe de trengende. Mesteparten av planleggingen gjøres på møter i quorums- eller klassepresidentskapet (se kapittel 20).

• Omsorgstjeneste (se kapittel 21.)

• Orientering av nylig kalte quorums- og klassepresidentskaper.

Menigheter bruker en av følgende to timer lange møteplaner for søndagens møter.

Et viktig formål med Kirkens gudstjenester for de avdøde er å vitne om frelsesplanen, spesielt Frelserens forsoning og oppstandelse. Disse møtene skulle være verdige, åndelige opplevelser.

Kirkens ledere skulle ikke inkludere ritualer fra andre religioner eller grupper i Kirkens gudstjenester for den avdøde.

Som Jesu Kristi disipler vil Kirkens ledere og medlemmer “sørge med dem som sørger … og trøste dem som trenger trøst” (Mosiah 18:9). Når et medlem dør, besøker biskopen familien for å gi trøst.

Biskopen tilbyr hjelp fra menighetens medlemmer, herunder eldstenes quorum og Hjelpeforeningen.

En begravelse som ledes av biskopen, enten den foregår i en av Kirkens bygninger eller et annet sted, er et møte i Kirken og et religiøst møte. Det skulle være en åndelig stund.

Begravelser bør starte presis. Vanligvis skulle de ikke vare i mer enn 1,5 time, som en høflighet overfor dem som deltar.

Begravelser avholdes i alminnelighet ikke på en søndag.