Dekke timelige behov og utvikle selvhjulpenhet

Medlemmene rådes til å forberede seg slik at de kan ta vare på seg selv, sin familie og andre i vanskelige tider.

Medlemmene øker sin økonomiske beredskap ved å:

• Betale tiende og offergaver (se Malaki 3:8–12).

• Minimere gjeld i den grad det er mulig.

• Leve innenfor et budsjett.

• Spare for fremtiden.

• Skaffe en passende utdannelse.

Beredskap omfatter også planlegging for nødssituasjoner. Medlemmene oppfordres til å bygge seg opp både en kortsiktig og langsiktig beholdning av mat, vann og andre nødvendigheter.

Alle ressurser som er tilgjengelige for Kirken for å hjelpe dem som har timelige behov, kalles Herrens lagerhus (se Lære og pakter 82:18–19). Disse omfatter medlemmers offergaver i form av tid, talenter, medfølelse, materiell og økonomiske ressurser for å hjelpe de trengende.

Herrens lagerhus finnes i hver menighet og stav. Ledere kan ofte hjelpe enkeltpersoner og familier å finne løsninger på sine behov ved å benytte seg av kunnskapen, ferdighetene og tjenesten som tilbys av menighetens og stavens medlemmer.

Herren har innført fasteloven for å velsigne sitt folk og gjøre det mulig for dem å hjelpe de trengende. Medlemmer kommer nærmere Herren og vokser i åndelig styrke når de etterlever fasteloven. (Se Jesaja 58:6–12; Malaki 3:8–12.)

Faste kan gjøres når som helst. Medlemmene overholder imidlertid vanligvis månedens første sabbat som en fastedag. En fastedag omfatter vanligvis følgende:

• Bønn

• Å gå uten mat og drikke i en 24-timersperiode (hvis de er fysisk i stand til det)

• Gi et rundhåndet fasteoffer

Et fasteoffer er et bidrag for å hjelpe de trengende. Når medlemmene faster, oppfordres de til å gi et offer som minst tilsvarer verdien av måltidene som ikke ble spist.

Medlemmene kan gi sitt fasteoffer og en utfylt “Tiende og andre offergaver” til biskopen eller en av hans rådgivere. I noen områder kan de også gi sitt bidrag på Internett.

Biskopen har et hellig ansvar for å oppsøke og ta vare på de trengende (se Lære og pakter 84:112). Andre som har en viktig rolle i dette ansvaret, omfatter:

• Omsorgsbrødre og -søstre.

• Presidentskapene for Hjelpeforeningen og eldstenes quorum

• Biskopens rådgivere.

• Andre medlemmer av menighetsrådet.

Medlemmer arbeider med flid for å dekke sine grunnleggende behov gjennom egen innsats og hjelp fra sin utvidede familie. Når dette er utilstrekkelig, kan medlemmer trenge hjelp fra andre kilder som:

• Offentlige og samfunnsmessige ressurser (se 22.12).

• Hjelp fra Kirken.

Hjelp fra Kirken kan omfatte hjelp med kortsiktige behov som mat, klær, bolig eller andre grunnleggende ting. Biskoper kan bruke fasteoffermidler til å dekke disse behovene. Der hvor biskopens bestillinger finnes, bruker biskoper vanligvis disse til å skaffe mat og andre grunnleggende varer (se “Biskopens bestillinger og henvisninger” i Ressurser for ledere og sekretærer [LCR]).

Medlemmene kan trenge kontinuerlig støtte for å takle langsiktige utfordringer. Utdannelse, yrkesopplæring eller andre ressurser kan hjelpe dem å utvikle selvhjulpenhet og dekke sine langsiktige behov.

Plan for selvhjulpenhet hjelper medlemmene å identifisere sine sterke sider, behov og ressurser. Denne planen skulle brukes hver gang hjelp fra Kirken vurderes.

Omsorgsbrødre og -søstre og ledere i menigheten kan være medvirkende til å hjelpe medlemmer som opplever følelsesmessige utfordringer.

Lederne underviser at enkeltpersoner og familier har hovedansvaret for sitt eget velbefinnende.

Før hjelp gis fra Kirken, gjennomgår biskopen (eller en annen leder eller et annet medlem han gir oppdraget til) sammen med medlemmet hvilke ressurser de bruker for å dekke sine egne behov.

Målet med å gi hjelp fra Kirken er midlertidig å dekke behov mens medlemmene arbeider for å bli selvhjulpne.

Biskoper skulle utvise god dømmekraft og søke åndelig rettledning når de vurderer beløpet som gis som hjelp og varigheten av hjelpen. De skulle vise medfølelse og være gavmilde uten å skape et avhengighetsforhold.

Om mulig skulle biskopen unngå å gi kontanter. I stedet skulle han bruke fasteoffermidler eller biskopens bestillinger til å gi medlemmene dagligvarer eller tjenester. Medlemmene kan så bruke sine egne penger til å betale andre behov.

Når dette ikke er tilstrekkelig, kan biskopen hjelpe til med å bruke fasteoffermidler til midlertidig å betale viktige regninger (se 22.5.2).

Biskoper oppfordrer dem som mottar hjelp, til å arbeide eller yte tjeneste i den grad de er i stand til det. Dette hjelper medlemmene å bevare en følelse av verdighet. Det øker også deres evne til å være selvhjulpne.

Biskopen og andre ledere i menigheten holder all informasjon om medlemmer som trenger hjelp fra Kirken konfidensiell. Dette beskytter medlemmenes privatliv og verdighet.

Om mulig skulle utbetalinger gjøres direkte til foretakene som tilbyr varer og tjenester.

Når en biskop gir medlemmene fasteofferbistand, kan han ikke bruke midlene til å betale for varer eller tjenester på en måte som ville være til nytte for ham personlig.

Hvis en fasteofferutbetaling til et medlem vil være til nytte for stavspresidenten eller et foretak han eier, kreves godkjennelse fra områdepresidentskapet.

Biskopen har det guddommelige mandat å finne frem til og ta vare på dem som har timelige behov (se Lære og pakter 84:112). Han delegerer mye av dette arbeidet til presidentskapene i Hjelpeforeningen og eldstenes quorum. Visse plikter utføres imidlertid bare av biskopen. Biskopen gjør for eksempel følgende:

• Avgjør type, beløp og varighet for all timelig hjelp som gis.

• Godkjenner fasteofferbistand (se 22.4 og 22.5) og biskopens rekvisisjoner (se 22.13).

• Gjennomgår personlig medlemmenes planer for selvhjulpenhet. Han utpeker andre ledere i menigheten til å følge opp disse planene etter behov.

Biskopen og hans rådgivere har følgende ansvarsoppgaver:

• Undervise i prinsippene og velsignelsene knyttet til (1) omsorg for dem som har timelige og følelsesmessige behov og (2) å bygge opp selvhjulpenhet (se 22.1).

• Undervise i fasteloven og oppfordre medlemmene til å gi et rundhåndet fasteoffer (se 22.2.2).

• Føre tilsyn med innsamlingen og regnskapet for fasteoffermidler (se 34.3.2).

Under ledelse av biskopen har presidentskapene i Hjelpeforeningen og eldstenes quorum en viktig rolle i omsorgen for de trengende i menigheten (se 8.2.2 og 9.2.2). Disse lederne lærer menighetens medlemmer å:

• Yte omsorgstjeneste til de trengende.

• Etterleve fasteloven.

• Bygge opp selvhjulpenhet.

• Øke den personlige og familiens beredskap.

Hjelp med åndelige og timelige behov begynner ofte med omsorgsbrødre og -søstre (se 21.1). De rapporterer behovene til dem som de betjener, til sine presidentskaper i eldstenes quorum eller Hjelpeforeningen i omsorgsintervjuer og ved andre anledninger. De kan dele behov som er konfidensielle direkte med biskopen.