Profeter og profeti

Profeter og profeti spiller en viktig rolle i Det gamle testamente. Abraham, Isak og Jakob så syner og talte med himmelske sendebud. Moses snakket med Gud ansikt til ansikt og formidlet hans vilje til Israels barn. Første og andre Kongebok forteller om profetene Elias og Elisjas minneverdige gjerninger og budskap. Det gamle testamente omtaler også profetinner som Mirjam og Debora, sammen med andre kvinner som var velsignet med profetiens ånd, som Rebekka og Hanna. Og selv om Salmene ikke ble skrevet av formelle profeter, er de også fylt med profetiens ånd, spesielt når de peker hen til Messias’ komme.

Ingenting av dette kommer som en overraskelse på medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Faktisk lærer Jesu Kristi gjengitte evangelium oss at profeter ikke bare er interessante historiske personer, men en vesentlig del av Guds plan. Selv om noen kanskje betrakter profeter som unike for gammeltestamentlig tid, betrakter vi dem som noe vi har til felles med gammeltestamentlig tid.

Men det å lese et kapittel fra Jesaja eller Esekiel, kan føles annerledes enn å lese et generalkonferansebudskap fra Kirkens nåværende president. Noen ganger er det vanskelig å se at oldtidsprofeter hadde noe å si til oss. Tross alt er den verden vi lever i nå, ganske annerledes enn den hvor de forkynte og profeterte. Og det faktum at vi har en levende profet, kan reise et spørsmål: Hvorfor er det verdt innsatsen – og det krever innsats – å lese ordene fra oldtidsprofeter?

Dagens mennesker er stort sett ikke den primære målgruppen for profetene i Det gamle testamente. Disse profetene hadde umiddelbare bekymringer de tok opp på sin tid og sitt sted – akkurat slik våre profeter i de siste dager tar opp våre umiddelbare bekymringer i dag.

Samtidig kan profeter også se forbi umiddelbare bekymringer. De underviser i evige sannheter som er relevante for enhver tid og ethvert sted. Velsignet med åpenbaring, ser de det bredere perspektivet av Guds verk. Jesaja advarte for eksempel folk på sin tid mot deres synder. Han skrev også om befrielsen av israelitter som skulle leve 200 år frem i tid. Samtidig underviste han om den befrielse som hele Guds folk søker. Og han skrev profetier som selv i dag venter på å bli oppfylt – for eksempel løfter om “en ny jord” (Jesaja 65:17) som vil bli “full av Herrens kunnskap” (Jesaja 11:9), hvor Israels tapte stammer vil bli samlet og hvor “hedningefolkene” ikke lenger “skal … lære å føre krig” (Jesaja 2:4). En del av gleden og inspirasjonen som kommer av å lese ordene til profeter i Det gamle testamente som Jesaja, er å innse at vi spiller en rolle i den strålende tiden de så for seg.

Så når du leser gamle profetier, kan det hjelpe å lære om sammenhengen de ble skrevet i – men du skulle også se deg selv i dem, eller “[anvende] dem på [deg selv]” (1 Nephi 19:24; se også vers 23). Noen ganger innebærer det å se Babylon som et symbol på synd og stolthet, ikke bare som en gammel by. Det kan bety å forstå Israel som Guds folk når som helst og hvor som helst. Eller det kan bety å se Sion som den sak Guds folk i de siste dager velger, istedenfor å se det som bare et annet ord for Jerusalem.

Vi kan sammenligne Skriftene med vårt liv fordi vi forstår at en profeti kan oppfylles på flere måter. Et godt eksempel er profetien i Jesaja 40:3: “Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren!” For jødene som var i fangenskap i Babylon, kunne denne uttalelsen ha henvist til at Herren skulle sørge for en vei ut av fangenskapet og tilbake til Jerusalem. For Matteus, Markus og Lukas viste profetien til døperen Johannes, som beredte veien for Frelserens jordiske virke. Og Joseph Smith mottok åpenbaring om at denne profetien fremdeles blir oppfylt i vår tid som forberedelse til Kristi tusenårige virke. På måter som vi bare begynner å forstå, talte oldtidsprofeter til oss. Og de forkynte mange dyrebare, evige sannheter som er like relevante for oss som de var for oldtidens Israel.

Kanskje enda viktigere enn å se deg selv i Det gamle testamentes profetier, er det å se Jesus Kristus i dem. Hvis du ser etter ham, vil du finne ham, selv om han ikke nevnes ved navn. Det kan være til hjelp å huske at Det gamle testamentes Gud, Herren Jehova, er Jesus Kristus. Hver gang profetene beskriver hva Herren gjør eller hva han vil gjøre, snakker de om Frelseren.

Du vil også finne henvisninger til en salvet, en Forløser og en fremtidig konge fra Davids ætt. Alt dette er profetier om Jesus Kristus. Mer generelt vil du lese om befrielse, tilgivelse, forløsning og gjenopprettelse. Med Frelseren i ditt sinn og hjerte, vil disse profetiene på en naturlig måte vise deg Guds Sønn. Den beste måten å forstå profeti på, er tross alt å ha “[profetiens] ånd”, som Johannes forteller oss er “Jesu vitnesbyrd” (Johannes’ åpenbaring 19:10).