2 Mosebok 19–20; 24; 31–34

President Russell M. Nelson underviste: “I Det gamle testamente er det hebraiske uttrykket som eiendom ble oversatt fra, segullah, som betyr ‘verdsatt eiendom’ eller ‘skatt’ … Å bli identifisert av Herrens tjenere som hans eiendomsfolk er en kompliment av høyeste orden” (“Paktens barn”, Lys over Norge, juli 1995, 32). Hvordan påvirker president Nelsons ord måten du forstår 2 Mosebok 19:3–6 på? Hvordan har Herren vist deg at han verdsetter deg?

Herren fortalte Moses at Israels barn måtte være forberedt før de kunne “møte med Gud” (2 Mosebok 19:10–11, 17) og holde en pakt med ham (se 2 Mosebok 19:5). Hvordan kan du forberede deg til åndelige opplevelser, herunder nadverden og tempelordinanser? Hvordan kan du hjelpe andre å forberede seg? Hva lærer du om forberedelse fra Lukas 6:12–13; Enos 1:2–6; Alma 17:2–3?

Mens israelittene var samlet ved foten av Sinai-fjellet, hørte de Guds røst gi de ti bud (se 5 Mosebok 4:12–13). Dette er naturligvis ikke Guds eneste bud – det finnes mange andre i Skriftene. Så når du leser 2 Mosebok 20:1–17, kan du spørre deg selv hvorfor Gud understreket disse ti spesielt. Her er et eksempel på en tabell du kan bruke når du grunner på betydningen av de ti bud i ditt liv:

• Hvordan hjelper det å holde disse ti budene deg å holde de to store budene Jesus ga i Matteus 22:34–40?

• Hva er noe du kan bli fristet til å sette foran Gud? Hvilke velsignelser har du sett ved å sette Gud først?

• Hvordan vil du svare noen som sier at de ti bud ble gitt for lenge siden og ikke gjelder i dag? Hvilke eksempler fra ditt eget liv ville du gitt som en del av ditt svar? Hvordan kan salmen “Hvor vennlig er vår Gud” (Salmer, nr. 41) påvirke måten du forklarer Guds bud til andre på?

• Hvordan har Herren oppfylt løftet i 2 Mosebok 20:6 i ditt liv?

Se også “Det store bud – elsk Herren”, i Læresetninger fra Kirkens presidenter: Ezra Taft Benson (2014), 37–44; Dallin H. Oaks, “Ingen andre guder”, Liahona, nov. 2013, 72–75; Emner og spørsmål, “Bud”, Evangeliebibliotek.

Når du leser 2 Mosebok 24:3–8, kan du overveie paktene du har inngått med Gud. Selv om Israels pakt omfattet ritualer som er annerledes enn det Gud krever i dag, vil du kanskje legge merke til noen likheter. For eksempel nevner vers 4, 5 og 8 et alter, dyreofring og blod. Hva kan disse tingene symbolisere, og hvordan angår de dine pakter?

Prøv å sette deg selv i israelittenes sted – du er i ørkenen, Moses har vært borte i 40 dager, og en konfrontasjon med kana’aneerne om det lovede land ligger foran deg (se 2 Mosebok 32:1–8). Hvorfor tror du israelittene ønsket en gyllen avgud? Hva inspirerer deg ved Moses’ bønn til Herren i 2 Mosebok 33:11–17?

Selv om israelittenes synd var alvorlig, inneholder denne historien også et budskap om Guds barmhjertighet og tilgivelse. Hva lærer 2 Mosebok 34:1–10 deg om Frelseren? (se 2 Mosebok 32:30–32; Mosiah 14:4–8; 15:9; Lære og pakter 45:3–5).

President Russell M. Nelson forklarte: “Da jeg var mye yngre, studerte jeg arbeidet til andre som hadde samlet lister over ting å gjøre og ting å ikke gjøre på sabbaten. Det var først senere jeg lærte av Skriftene at min oppførsel og min innstilling på sabbaten utgjorde et tegn mellom meg og min himmelske Fader [se 2 Mosebok 31:13; Esekiel 20:12, 20]. Med denne forståelsen trengte jeg ikke lenger lister over ting jeg skulle eller ikke skulle gjøre. Når jeg måtte avgjøre om en aktivitet var passende på sabbaten eller ikke, tenkte jeg ganske enkelt: ‘Hva slags tegn ønsker jeg å gi Gud?’ Dette spørsmålet gjorde mine valg om sabbaten krystallklare” (“Sabbaten er en lyst”, Liahona mai 2015, 130). Grunn på hvilket tegn du ønsker å gi Gud med din overholdelse av sabbaten.

Da Moses kom ned fra fjellet, hadde han med seg loven skrevet på steintavler. Da han fant ut at israelittene hadde brutt sin pakt, knuste Moses tavlene (se 2 Mosebok 31:18; 32:19). Senere befalte Gud Moses å lage et nytt sett med steintavler og ta dem med opp på fjellet igjen (se 2 Mosebok 34:1–4). Joseph Smiths oversettelse av 2 Mosebok 34:1–2 (i Veiledning til Skriftene) gjør det klart at det første settet med steintavler inneholdt ordinansene i Guds “hellige orden”, eller Det melkisedekske prestedømme. Det andre settet inneholdt “en lov av kjødelige bud”. Dette var en lavere lov som ble forrettet av “det mindre prestedømme” (se Lære og pakter 84:17–27), som skulle forberede israelittene til den høyere lov og det høyere prestedømme slik at de kunne komme inn i Guds nærhet.

• Hvordan kan du gjøre det morsomt for barna å lære om de ti bud? Når dere leser 2 Mosebok 20:3–17 sammen, kan du la barna hjelpe deg å finne eller tegne et bilde som forestiller hvert av de ti bud. Deretter kan barna etter tur velge et bilde, og snakke om hvordan de kan etterleve dette budet. Fortell hverandre hvordan etterlevelse av dette budet gir dere lykke.

• Dere kan også synge en sang som “Hold alle budene” (Barnas sangbok, 68). Hjelp barna å finne ord i sangen som lærer dem hvorfor Gud ønsker at vi skal holde hans bud.

• Hjelp barna å lære setningen “Hedre din far og din mor” (2 Mosebok 20:12). Du kan gjerne forklare at å “hedre” noen, kan bety å vise respekt for dem eller gi dem glede. Hva gjorde Jesus for å hedre sin jordiske mor og sin himmelske Fader? (se Lukas 2:48–51; Johannes 19:26–27). Kanskje barna etter tur kan rollespille ting de kan gjøre for å hedre sine foreldre, mens de andre barna gjetter hva de gjør.

• Barna vil kanskje like å se på eksempler på tegn – for eksempel veiskilt eller skilt på en bygning. Hva er formålet med tegn? Barna kan så finne ordet “tegn” i 2 Mosebok 31:13, 16–17. Hva sa Herren er et tegn mellom oss og ham? Fortell hverandre noen måter du og din familie prøver å vise deres kjærlighet til Herren på sabbaten.

• Vurder å bruke “Moses på Sinai-fjellet” (i Historier fra Det gamle testamente, 77–82) for å hjelpe barna å lære historien i 2 Mosebok 32:1–8, 19–24. Hvorfor var det galt av israelittene å tilbe en statue istedenfor Gud?

  

  2:55

• Det kan være morsomt å lage en sti på gulvet (eller finne en i nærheten av der du bor) for å illustrere disse ordene fra 2 Mosebok 32:8: “De har allerede veket av fra veien”. Mens de går på stien, kan barna snakke om fristelser vi står overfor for å vende oss bort fra Gud. Hva hjelper oss å holde oss på Guds sti – og vende tilbake til den hvis vi har kommet på avveier? (se 2 Mosebok 34:6–7).