2010–2019
Mngiltau Er Chelecha el Sils
October 2018


13:49

Mngiltau er Chelecha el Sils

A klungel a diak a ulebengelel deureng er kid a ultuil er sel dolilt ra ngar el Dios e obengkel el okiu a Urerel.

A delibech el chad el mengai ra cheldecheduch el ngklel a Mary Poppins a di uaia roumesingd el chad ra ngebard el tir a omes ra rengalek—el ngii a mekera el kmal mengasireng. Ng melokou er cheltel ngebard el ngii a olengeseu ra ngara ringel el telungalek ra Banks el cherrengelir a teruich ma reteuid, el ngara Cherry Tree Lane, ra Edwardian London. A Jane me a Michael a mlo ngerchelel. Ng omuchel el lolsisechakl er tir loba melareng.

Jane ma Michael a kudmokl a bekerredechel el omeruul, e ng di a Mary a ulemechesiu el kmo ng mecha temel el melukl. Ngara blekeklel, e a sechelil a Mary el ngii a oungerachel ra olisall el ngklel a Bert, a mocha melasem el orrimel er ngii meng diak lorael. Ng oumondai el kmo, “E ng di te ungil ngalek, e Mary.”

Mary ulenger, “Eng di ngak ak mo mengesang er tir alsekum e te dimlak? Eng di ngdiak el sebechek el ngosuterir alsekum eng diak el sorir, e uaisei el diak a ngodech el chad el meringel a dolisechakl er ngii el di uaia ngalek el medengei a rokoi el tekoi.”

Bert a ulker, “Meng?”

Mary a ulnger, “Meng uaisei el kirir el di tir el meruul a rokui el telkib el taem.”

Rodam ma rodos, uaia Jane ma Michael Banks, kid a “rungil el ngalek” el ngar ngii a uchul a ongesang el kired. A Demad er Babeluades a soal olengeseu e omekngeltengat er kid, e ng di kid a blechoel el diak de besa techall. Bebil ra taem, e kede dirrek el meruul er kid el leko de mla mo medengei a rokui el tekoi. E kid a dirrek el kired el meruul a rokui el di kid “el telkib el taem”. Sei a uchul e kede mlei ra beluulechad el mlara klengar ruchei ra beluulechad, blid ra babeluades. Merkid a “telkib” a uldimukl a omelilt a tekoi el doruul.

A moktek ra Demad er a Babeluades ra tekoi ra klechedam ma chedil a diak el rulterir a Rengelekel el mo meruul a ngera ngii a llemalt; ng bai ngii a rulterir a Rengelekel el mo melilt el meruul a ngii a llemalt e uaisei el di mo uai Ngii. Alsekum eng mle beot el soal kid el mo bekongesenges, e Ngii a mo ousbech a mereched el sengk ma blals el mo ultiul ra blekerdeled.

Eng di a Dios a diak a klemeriar el reng er Ngii el kirel a Rengelekel el di mo uaia mesuub e olengesenges “el charm” el ngii a diak el ongutech a Orecherel er a chelsel a delmerab er a celestial. Ng diak, a Dios a soal a Rengelekel a bo lemukeroul loba chedaol teletael el bol dak Lobengkel el kirel a Urerel a telungalek.

A Dios a mla rullii a uldasu el ngii a mo sebeched el mo ngar ngii a dikesed ra Rengedel, el telbiil el rael el ngii a omekrael er kid el mo uai Ngii, mo oba sel el klengar el Ngii a obang, e mo kiei ra diak a ulebengelel klengar el telungalek er a rengedel. A omelilt ra tang a mle uaisei—e dirk—klou a belkul el me er tia el uldasu, el ngii a desilubii ra temel a uchei er tia el klengar. Kid a kilengei er tia el uldasu e millilt el me er a beluulechad.

Mekera a bo doltaut el kmo ke de meral mo oumerang e mesuub el ousbech ra mimokl er kid el melilt el ngara meral rolel, e a dekedekel a obesbesong a dilekedek a uldesued meng diak el sebeched el melebedebek el mo medengelii a uldasu ra Dios. Alsekum e ngdimlak sel dekedek, e a moktek ra Dios a diak el sebechel mo mekedmokl e leng diak el sebeched el melemolem e bo loumerang er kid el mo ngmai a dikesed el sel Ngii a soal merkid.

A profet Lehi a millekoi: “Mesa ia uchul a Rubak el Dios a milcherei chad meng di ngii el melilt a loruul. Me a chad a diak el sebechel el melilt alsekum eng diak a ngara bitang el mengesuseu er ngii.” Ngara telengtengil a dauch, a tara rael a lomtechei er ngii a Jesus Kristo, el ngii a Kot el ngelekel a Chedam. Sel tara rael a lomtechei er ngii a Diabelong, Lucifer, el ngii a soal el melemall ra mimokl el melilt e ngii a ngmai a rokui el klisiich.

Okiu a Jesus Kristo, “e ng ngar er ngii a oltechid el mengeluch el obengkel a Demad.” Uriul ra lemerekui er a tngakireng er Ngii, a Jesus a “ngilasech el mo er babeluades … el mo ngmai ra Chedam a klisichel ra klechubechub el obang el mo er a rengelekel a chad.” Dirrek, el obang a klisiich ra klechubechub, “ngii a mengeluch el kirir a rengelekel a chad.”

A chelechur a Kristo el obengkel a Chedam el okiu kid a diak a cherreuel. Jesus Kristo, el ngii a kilengei ma sel soal a mo mengai er se el ngii a soal a Chedam, el ngii a diak el bo el kot er a ngidi el ngerang ra bai se el di mla ngii a soal a Chedam. A Demad er Babeluades a diak loumededenger e bai kmal oieng e omrotech el kirel a klungioled.

A chelechur a Kristo, a ngar ngii a moktek er ngii, el omeklatk er kid el kmo Ngii a mla kokad a kengtid e diak a chad el diak el ngara chelsel a klechubechub ra Dios. Tirke el tir a oumerang ra Jesus Kristo, e ouchel a rengrir ra kengterir, nguu a techolbechelid, e outekangel el mora ulebongel— telengtengil a rael el mora klangunguuch— a Osobel a ousubes, omekungil, e mengeluch. Ngii a olengeseu er kid, mengelaod a rengud, e dirrek el omtechei er kid—sioning e mengesebechakl el kirel a klangunguuch er kid el obengkel a Dios.

Okiu a kmal bleketakl el omengodech, Lucifer a ngii a oltelechakl e oltutakl. John el Chad ra Ocholt a silodii sel kmal klou el klisichel: “E ak rirengesii a kmal klou el ngor er a babeluades el melekoi, Chelechang e ng mei a mo suobel, klisiich, ma Renged ra Dios er kid, ma klisichel a Kristo er Ngii.” E ngerang? Le uchul “ngike el oltelechakl er a rodam er kid a mla mei er eou, el ngii a oltelechakl er tir ra medal a Dios er kid ra tutau ma le kebesengei. E ngdi te mlo mesisiich er ngii el okiu a rsechel a Sib, ma dirrek el tekoi el okiu klaumerang er tir.”

Lucifer a ngike el oltelechakl. Ngii a milngedecheduch el omtok er kid er a klengar ruchei ra beluulechad, e ngii a melemolem el omtok er kid er tia el klengar. Ng osiik el oltuub er kid. Ng soal kid a bo dongarm ra diak a ulebengelel el ongarm. Ngii a melekoi er kid el kmo kede diak a ultuteled, ngike el melekoi er kid el kmo kede ngesonges, e dirrek el ngii a melekoi el kmo ng diak a rolel a ngebetel a telitur er kid. Ngii a kot el mesisiich el omecheracheb, ngike el ngii a mesebek er kid se el el bla derebet.

Alsekum e a Lucifer a ulsisechakl er a ngalek el mo merael e a ngalek a milsibas, ngii a oldiu er a ngalek, e kolebsengii, e melekoi er ngii meng merekong el diak lolasem. A rolel a Lucifer a uaisei e olekiik a moalech el reng ma sebekreng—el di blechoel. Ngika el demal a blulak a ngii a kot el ngarbab el olechelech a diak el klemerang e meduch el mengesuseu a urerel el mo mengeuid e mengesang er kid, “e le ngii a osiik a rolel ma rokui el chad a mo ngara klengitelreng el di uai ngii.”

Alsekum e a Kristo a ulsisechakl ra ngalek el mo merael e a ngalek a milsibas, Ngii a mo ngosukii a ngalek el mo dechor e mengesuseu er ngii ra bek el blekeklel. Kristo a ngii a olengeseu e mengelaod a rengud. A rolel a meskid a deureng ma reng ra oureng—el uaisei e di blechoel.

A telbilel a Dios a uldimukl er ngii a omekrael er kid, el omekedong er ngii ra chedaol llechukl el kmo ng llechul a Dios. Aika el llechul a Dios a diak el besiich malechub el uldekial a delibech el llach el ngii a kuk di moktek er ngii a meruul er kid el mo bekongesenges. Ngii el rokui a ngar er ngii a rellii el kirel a omekdebechel a blekeradel el mo uaia Dios, el lemuut el mo dmak lobengkel a Demad er a Babeluades, e mo ngmai a diak a ulebengelel deurreng. A blekongesenges el mora Llechul a Dios a diak el muiko; ke de medengei el melilt ra Dios ma Rolel el mo remei. Tia el okesiu a osisiu el di uaia Adam ma Eve, el ngii a “Dios a milsterir a llach, el uriul ra louchais er tir el mo medengelii a uldasu ra mo suobel.” Uaisei el Dios a soal kid a bo dorael ra rael ra telbiil, Ngii a meskid a sel klaumerang er kid el melilt.

El uaisei, a Dios a soal, e melebedebek, e omekrael el kmo a bek el Rengelekel bo lolilt el kirel. Ngii a diak bo el lorrimel er kid. Ng okiu a sengk ra mimokl el melilt, e a Dios a mesterir a techall a Rengelekel el mo “melilt a loruul, e diak el omesterir a chelngelir.” A mimokl el melilt a ngosukid el melilt el mo merael ra rael, ma lechub e ng diak. Ng dirrek el rullid el kmo kede mengai, ma lechub e ng diak. Di uaia sel el diak durrimel el mo olngesenges, ng diak el sebeched el morrimel el diak bo dolengesenges. Diak a chad el sebechel, el diak loba se el kengei, el mo oridid er se el rael. (Chelechang, e lak a rrau el reng el kirir tirkel miltemall a techellir el melilt. Te diak el bla bo lecheroid er sel rael. Tir a victims. Te mo nguu a klaumodengei, beltik el reng, me a klechubechub er a Dios.)

Engdi sel demengai er sel rael, a Dios a mo mekngit a rengul e leng medengei, eng di ngara rokui el teletael, a mo uchul a mengkekerei a deureng e duebes a klengeltengat. Chelsel a chedaol llechukl, sel mengai ra rael a tara lomekedong er ngii el kmong klengit, e sel uchul a mengkekerei a deureng e melebes a klengetengat a domekedong er ngii el kmong blals. Okiu tia el omeruul, a Dios a diak el omals er kid; a blals a mekdubech el uchul aike el ngii a dolilt, diak el Ngii.

Se el bo dolechesuar el kmo kede mla reuebet er sel rael, ng sebeched el melemolem el diak de ngar ngii, malechub e ng uchul a Tngakireng ra Jesus Kristo, e ng sebeched el melilt el mo omult a blekekled e muut el mo ngar er ngii. Chelsel a chedaol llechukl, e a telengtengil a omelasem el mo mengodech e lemuut el mo merael er a rael a sel douchel a rengud ra kengtid. Sel diak douchel a rengud ra kengtid a belkul a kmo ke de melilt el melebes er kid ra omelai el klengeltengat el ngii a Dios a soal meskid. Alsekum kid a “diak ra rengud a mo ngara deureng el kirel aike el ngii a [bode] ngai”—sei a kmal di mo ior er kid, diak el Dios.

Diak el belkul a keltektel el de diak de ngar sel rael ma lechub e ng sel klemengetel a cherroid er kid, sel taem el kid a tibir a rengud el mo mengodech, a Dios a mo ngosukid el lemuut el mei. Ngara osengel a Dios, lokiu a kmal meral ouchel a rengud ra kengtid e melasem el melemolm el oba klisiich ra Kristo, se sel deluut el mo ngara rael, eng di uai ma lak de tilobed er sel rael. A Osobel a mlo harau a kengtid e ngubetid er sel ngii a klou el mengkekerei a deureng ma klengeltengat el merkid. Tia a lomekedong er ngii ra chedaol llechukl el kmo ng klausubes. Uriul ra techolbechelid, rokui el rechad ra ikelesia a tmorech el mo cheroid er a rael—bebil er kid a dirrek el tuchelbakl. Uaisei, sel dolemolem el oumerang ra Jesus Kristo, ouchel a rengud ra kengtid, e melai a Ngesuil, e dirrek el mousubes, a diak el dil tang-el mekdubech el tekoi eng di ng telengtengil tia el rokir el klengar, el ngii a di melemolem e omelekl. Tia a rolel se el kid a “outekangel el mora ulebongel.”

Ng kired el melilt el kmo ng techa dosiou er ngii. Se el klungel a diak a ulebengelel el deureng er kid a ultuil ra melilt ra ngar el Dios e Obengkel ra Urerel. Mesel domakes el mo “meruul er se el telkib” el di kid, e kid a mesuub el oba sel sengk er kid ra mimokl el melilt el ngara meral teletelel. Ua ikel dilung a reteru el mle President el mlara Cherrengelel a Cheldebechel ra Rolngeseu el kmo, diak el kired el ua “tolechoi el ousbech a olaiu ma omesmechokl ra bek el taem.” Ng diak, a Dios a soal kid el mo ultebechel el meklou el chad e omtebechel er kid.

Se el dolilt el mo oltirakl ra uldesuel a Chedam el ngii a di ta el rael el bo el sebeched el mo nguu a Rengedel; ng dirrek el di sei a uchul e ng sebechel oumerang er kid el diak el bo el oker er kid el kmo ngera a omtok er sel ngii a Soal. Eng di ng kired el medengei el kmo “ng diak a chad el meringel a dolisechakl er ngii el ua ngalek el ngii a medengei a rokui el tekoi.” Meng kired el msa techall el bo dosuub er a rolel a Rubak el okiu a Rubak ma remesiou er Ngii. Ng sebeched el oumerang el kmo kid a mekreos el ngelekel a Chedaol Demad ra Babeluades e kid a klou a ultuteled el “kirel ongesang” e mo medengei el kmo “sel di lekid” a diak a belkul el kmo “ke de meral di kid el tang”.

Me sel ngkel Jacob el profet ra Babier er a Mormom a le dilung, ak melekoi lobengkel:

“Ma leuaisei, bol mechelaod a rengmiu, e bo modengei el kmo kau a mimokl el meruul a teletelem—el mo melilt er sel ngii a rael el mora diak a ulebengelel kodall ma lechub eng diak a ulebengelel klengar.

“Osisiu, betik ra renguk el rodam [ma rodos], bom kangunguuch el mo obengkel a soal a Dios, e diak el sel soal a diabelong … ; e bo modengei, el kmo a uriul er sel kangunguuch el obengkel a Dios, sei a di ta el siseball el mora klechubechub ra Dios meke mo suobel.”

Me bo, molilt el loumerang ra Kristo; molilt el ouchel a reng ra klengit; molilt el mo metecholb e mo nguu a Chedaol Reng; molilt el mo ngar ngii ra rengum el mengedmokl el kirel e mo klikiid el mo nguu a sakrament; molilt el mo meruul a telbiil ra chelsel a templo; molilt el mo mesiou ra ngar el Dios ma Rengelekel. A tekoi el dolilt a mo oterkeklel a kmo kid ke de kmal uangerang e mo uangerang a klechad er kid.

Ak mengesimer loba sel klengeltengat ra Jacob: “Uaisei, me Dios bo lokisau ra … diak a ulebengelel kodall el oba klisichel a tngakireng, me bo el sebechem el mo nguu se el diak a ulebengelel Rengedel a Dios.” El ngara ngklel a Jesus Kristo, Amen.

Uleklatk

  1. A delibech el chad el mengai ra cheldecheduch el Mary Poppins a milekdubech el okiu a omelechesel a P. L. Travers. A hong er ngii a ulsiseb er ngii aike el telengtengil a katsudo ra chelitakl ra rak ra 1964, el ngii a lultebedii a Walt Disney, el ngii a uriul a mlo klekool el mengai er tia el katsudo.

  2. Tia el klekool a ulsiseb er ngii a ues el ngii a milsaod. Mesa Libretto to Mary Poppins: The Broadway Musical, 70.

  3. Mesa Spencer W. Kimball, ra Ongdibel ra basio ra Brisbane ra 1976,19. President Kimball ouchais ra uldesuel: “Se el kmal kot el uchei ra uchelel a beluulechad er tiang, a Dios a milekoi, ‘Ngak a mo meskau a techall el mo mimokl el melilt. Ng soak a sechal ma redil a bo le mesisiich e leng melemalt sel de mesisiich. Ng diak el soak a telitur el tir a melemalt el di belkul a kmo ng kirir el melemalt.’”

  4. Mesa, ta ra okesiu, Russell M. Nelson, “As We Go Forward Together,” Liahona, Apr. 2018, 7. Rael ra telbiil a dirrek el domekedong er ngii el kmo ng uldasou ra deureng happiness (mesa Alma 42:8, 16) ma uldasu ra ngebetel a klengit (mesa Alma 12:25–35).

  5. 2 Nephi 2:16.

  6. Mesa Moses 4:3.

  7. 1 John 2:1; dirrek mesa Joseph Smith Translation, 1 Johanes 2:1 (sel 1 Johanes 2:1, footnote a).

  8. Moroni 7:27, 28.

  9. Mesa Mosiah 15:7.

  10. Mesa 1 Johanes 2:2.

  11. Mesa 2 Korinth 5:16–21; Kolose 1:19–23; 2 Nephi 10:24.

  12. A tekoi ra Greek el kirel a mengeluch (paraklētŏs) a belkul a omtechei, olengeseu, mengelaod, malechub eng mengelim (mesa 1 Johanes 2:1, footnote b; The New Strong’s Expanded Exhaustive Concordance of the Bible [1984], Greek dictionary section, 55; 2 Nephi 10:23–25; Doctrine and Covenants 45:3–5).

  13. Ocholt 12:10–11.

  14. Mesa Ether 8:25.

  15. 2 Nephi 2:27; dirrek mesa 2 Nephi 2:6–8, 16, 26.

  16. Mesa Fiona and Terryl Givens, The Christ Who Heals (2017), 29, 124. Mora meral citation, mesa Anthony Zimmerman, Evolution and the Sin in Eden (1998), 160, citing Denis Minns, Irenaeus (2010), 61.

  17. Alma 12:32.

  18. 2 Nephi 2:26; dirrek mesa 2 Nephi 2:16.

  19. Mesa Doctrine and Covenants 88:32.

  20. Mesa Alma 34:31.

  21. Mesa 2 Nephi 31:20; Mosiah 26:29–30; Doctrine and Covenants 58:42–43; Boyd K. Packer, “The Plan of Happiness,” Liahona, May 2015, 28. President Packer said, “Se el lemereko se el telengtengil a ouchel el reng ra klengit, e ng mo diak a ultil el medechel le ng uchul a Tngakireng ra Jesus Kristo.”

  22. 2 Nephi 31:20.

  23. Mesa Joshua 24:15.

  24. Julie B. Beck, “And upon the Handmaids in Those Days Will I Pour Out My Spirit,” Liahona, May 2010, 12; Sister Beck a milekoi a tekingel a Eliza R. Snow, el mora Lehi Ward Relief Society, Oct. 27, 1869, Lehi Ward, Alpine (Utah) Stake, in Relief Society, Minute Book, 1868–79, Church History Library, Salt Lake City, 26–27.

  25. Mesa 2 Nephi 4:35; Helaman 10:5.

  26. Mesa “The Family: A Proclamation to the World,” Liahona, May 2017, 145.

  27. 2 Nephi 10:23–24.

  28. 2 Nephi 10:25.