Da jeg fikk panikk for fremtiden min, hjalp Gud meg

Det føltes som om hele verden raste sammen rundt meg på begynnelsen av mitt siste år på skolen. Midt i universitetssøknader og -stipender, strevde jeg virkelig med angst, og overtenkte hver beslutning jeg tok. Jeg ønsket å velge den perfekte veien, slik at jeg ikke skulle mislykkes.

Så, på en basketballkamp på videregående fikk jeg et panikkanfall. Jeg var ute i mørket og følte at jeg holdt på å drukne. Det øyeblikket var det mest skremmende i mitt liv. Men vår himmelske Fader sendte en for å hjelpe meg – en militærveteran som forsto min situasjon og handlet raskt da han så mine vanskeligheter med å puste.

Etterpå søkte jeg hjelp istedenfor å gjøre alt på egenhånd. Jeg søkte svar og trøst ved skriftstudium og tilstedeværelse på Seminar. Jeg lærte å føle meg verdig til å komme inn i tempelet og motta min patriarkalske velsignelse ved å fokusere på mitt forhold til vår himmelske Fader.

Han kjenner meg. Han ser meg, og han har en plan for meg og alle sine barn. Noen ganger kan det være du som gråter i mørket. Men Gud er der. Du er et elsket Guds barn, og han har et guddommelig arbeid som du skal gjøre.