Lenkanas brukne arm

“Bare fortsett, Lenkana!” ropte Gideon.

Lenkana gliste og løp fortere og holdt øye med fotballen.

Lenkana elsket å spille. Enten han spilte ute med vennene sine etter skolen eller på datamaskinen hjemme, kunne han ikke annet enn å smile og le. For Lenkana var spill den beste måten å være lykkelig på. Tross alt, hvordan kunne han være lykkelig hvis han ikke hadde det gøy?

Lenkana løp så fort han kunne for å ta igjen ballen. Men plutselig – DUNK! Han snublet og falt hardt på bakken. Smerten skjøt gjennom hånden hans.

“Au!” ropte han. Vennene hans samlet seg rundt ham.

Gideon ropte på Lenkanas mamma og hjalp ham å sette seg opp. Lenkanas arm gjorde så vondt at han ikke kunne stoppe tårene. Moren hans kom løpende og kjørte ham raskt til sykehuset.

På sykehuset sjekket legen armen hans. “Du har et lite brudd,” sa han. “Vi gipser armen din, og den gror snart.”

Lenkana ble lei seg. “Hvordan skal jeg spille nå? Hvordan skal jeg ha det gøy?”

Mamma holdt ham i den friske hånden og smilte. “Du blir frisk igjen. Men til da får vi finne noe annet som gjør deg lykkelig.”

Den kvelden satt Lenkana på sengen sin og følte seg frustrert. Armen hans gjorde vondt, og han kunne ikke engang bruke datamaskinen til å spille favorittspillene sine.

Så dukket en tanke opp i hodet hans. Når jeg er lei meg, kan jeg lese om Jesus.

Han tok opp Skriftene og slo opp i Matteus evangelium. Han leste om Jesu Kristi fødsel. Så gikk han til historien om døperen Johannes som døpte Jesus. Dette var favoritthistoriene hans i Bibelen. Når han leste dem, ble han varm inni seg.

Akkurat da kom lillebroren hans inn i rommet.

“Du, Lenkana!” sa han. “Gjett hva jeg er!”

Broren hans gjorde morsomme grimaser. Snart lo Lenkana mens de lekte en gjettelek. Han følte seg lettere til sinns.

Søndagen etter så Lenkana Gideon i kirken.

“Hvordan går det med armen din?” spurte Gideon.

“Den gjør fortsatt litt vondt,” sa Lenkana. “Men jeg er glad inni meg.”

Gideon la hodet på skakke. “Hva fikk deg til å bli glad?”

Lenkana gliste. “Familien min, broren min og Jesus!”

Gideon lo. “Det var et bra svar.”

Mens de satt i Primær, lyttet Lenkana til leksen om Jesu Kristi forsoning. Lærerne hans forklarte hvordan Jesus led for at alle kunne være sammen med vår himmelske Fader igjen en dag. De sa at Jesus forstår alle våre følelser – de triste og de lykkelige også.

Lenkana følte seg enda lykkeligere mens han lyttet. Han visste at selv om livet ikke var så morsomt, kunne han fortsette å streve fremover. Familien hans ville hjelpe ham og oppmuntre ham, og Jesus Kristus ville hjelpe ham å være sterk. Han var aldri alene.

Åpne PDF

Illustrasjoner: Kimberlie Clinthorne-Wong