Samleren Thomas

Jeg heter Thomas og jeg er en samler.

I år i Primær lærer vi hvordan vi skal samle. Våre ledere ba oss samle familien til bønn og skriftstudium. De vil at vi skal øve på å samle slik at vi kan vite hvordan vi skal samle nå og når vi blir voksne – på misjon, på skolen eller til og med når vi er alene. På den måten kan vi alltid åndelig samles med vår himmelske Fader og Jesus Kristus og finne fred i dem.

Min oppgave er å samle familien til morgenbønn. Jeg spør: “Vil dere være så snill å bli med meg for å holde bønn?” Min bror Henry samler oss til kveldsbønn og skriftstudium.

En lørdag morgen dro vi tidlig for å spille basketball. Etterpå gikk vi ærend. Jeg kom plutselig på det og sa: “Mamma, vi glemte å samles for å be.” Hun sa at vi kunne samles når vi kom hjem. Men jeg sa: “Vi trenger å samles og be med en gang!” Hun ba meg om å holde bønn, men hun holdt øynene åpne fordi hun kjørte.

Mamma og pappa forteller Henry og meg hvor takknemlige de er for at vi samler familien til bønn og skriftstudium. De sier at våre små stemmer utgjør stor forskjell i hjemmet vårt. De forteller oss at fordi vi samles, blir vår familie velsignet.

Illustrasjon: Augusto Zambonato