Keolas jul

“Skynd deg, Pae!” sa Keola til lillebroren sin. “Du klarer det!”

Keola og familien hans var på besøk hos bestemor og bestefar. De lekte en godterilek med søskenbarna sine – favorittleken deres på første juledag. Pae hadde bind for øynene. Han prøvde å ta opp godteri med en slikkepott og legge det i en bøtte.

“Du har fem sekunder igjen!” sa deres eldre bror Tauinaola. Han holdt klokken.

“Dette er vanskelig!” Pae lo og dyttet slikkepotten sin rundt og spredte godteriet utover gulvet.

“Tiden er ute!” ropte Tauinaola.

Pae dro av seg bindet for øynene. “Jeg fikk i hvert fall noen! Nå spiller vi ringspill.”

Pae, Tauinaola og søskenbarna deres gikk til et annet rom. Keola skulle til å følge etter dem, men så hørte han bestemors stemme.

“Hvordan har julen din vært, Keola?” Bestemor tråkket over godteriet og papiret på gulvet og ga Keola en god klem.

“Den har vært flott!” sa Keola.

Tidligere hadde Keolas bestemor, oldemor og tanter laget deilig filippinsk mat til middag. Keolas favoritt het pancit, laget med risnudler, kylling og grønnsaker stekt i en panne.

Etter middagen hadde alle samlet seg for å lese Lukas 2. Keola og Pae brukte julekrybben til å fortelle historien. Det var fint å minnes Jesu Kristi fødsel sammen.

Men nå var julen nesten over. Keola rynket pannen. “Jeg skulle ønske den ikke behøvde å ta slutt.”

“Samme her. Men jeg er takknemlig for at vi kunne tilbringe dagen sammen.” Bestemor ga Keola enda en god klem. “Jeg burde gå og hjelpe til med å rydde opp. Jeg er på kjøkkenet hvis du trenger meg.”

Mens Keola så henne gå, så han foreldrene hjelpe tantene og onklene hans med å rydde opp på kjøkkenet. De vasket og tørket oppvasken. Keola likte egentlig ikke å gjøre rent, men han visste at det fortsatt var mye å gjøre i huset.

Kanskje jeg burde hjelpe til, tenkte han.

Det var fortsatt godteripapir og innpakningspapir på gulvet. Keola tok med seg en søppelpose fra kjøkkenet. Han stappet alt papiret i posen. Så gikk han rundt og plukket opp skitne servietter og annet søppel. Etter noen minutter så rommet allerede renere ut!

Keola lurte på hva han kunne gjøre nå. De små søskenbarna hans hadde lekt med noen bøker og leker som fortsatt lå på gulvet. Han samlet dem sammen og la dem bort. Så ryddet han opp i spillene som lå utover.

En varm følelse fylte Keolas hjerte. Han visste at Den hellige ånd fortalte ham at han gjorde noe godt. Han var glad for å kunne hjelpe til!

Den gode følelsen ble værende hos ham da han bar tallerkener og glass til oppvaskbenken. Mamma smilte til ham mens hun vasket opp.

“Takk for hjelpen, Keola,” sa hun.

Keola smilte tilbake. “Bare hyggelig!”

Deretter hjalp han onkelen med å vaske kjøkkengulvet og sette bort maten som var til overs. Etter det var huset praktisk talt skinnende rent!

Snart var det på tide å dra hjem.

Keola vinket farvel til bestemor og bestefar, og gikk så nedover gaten sammen med pappa, mamma og brødrene sine. Gresshoppene sang, og Keola så stjernene skinne på himmelen. Han smilte. Det hadde vært en god jul. Han var glad for at han hadde hjulpet familien å rydde opp. Og han visste at Jesus Kristus også var glad.

Illustrasjoner: Mattia Lo Russo