Fremføringspanikk
Himmelske Fader, ba hun, vær så snill og hjelp meg å være rolig.
En sann historie fra Sør-Afrika.
Allysons hjerte banket. Det var snart hennes tur til å holde sin historiefremføring. Hun hadde øvd om og om igjen med mamma kvelden før. Men likevel var hun veldig nervøs. Hun hatet å stå foran folk og snakke!
“Neste er Allyson”, sa fru Tanner. “Vennligst kom frem og fremfør.”
Allyson reiste seg fra pulten og gikk nervøst frem i klasserommet. Hun så på ansiktene til klassekameratene sine og trakk pusten skjelvende. Hendene hennes var svette. Hun tørket dem på skoleuniformen.
Hun åpnet munnen for å starte. Men plutselig visste hun ikke hva hun skulle si. Alle stirret på henne og ventet på at hun skulle snakke. Det føltes som om alle ordene hun hadde lært utenat, satt fast i halsen hennes. Magen hennes vridde seg.
Så husket Allyson noe. For noen uker siden hadde faren hennes fortalt henne en historie om hvordan han ba Den hellige ånd om å hjelpe ham.
Allyson holdt en rask bønn inni seg. Himmelske Fader, ba hun, vær så snill, hjelp meg å holde meg rolig, slik at det vil gå bra med fremføringen min. I Jesu Kristi navn. Amen.
Så snart Allyson var ferdig med å be, begynte panikken å forsvinne. Skuldrene hennes slappet av, og hun kunne tenke klart.
Da hun åpnet munnen denne gangen, kom ordene lett. “Min fremføring handler om de tidlige bosetterne i Sør-Afrika på 1600-tallet”, sa hun. Hun delte de fakta hun hadde lært seg utenat. Da hun nærmet seg slutten av det hun skulle fremføre, kjente hun en lykkelig følelse som spredde seg inni henne. Hun hadde klart det!
Allyson satte seg ned med et smil om munnen. Fremføringen hennes var ikke perfekt, men hun var virkelig stolt av det hun hadde gjort.
“Hei”, hvisket venninnen hennes, Emily, fra pulten ved siden av henne. “Du klarte deg kjempebra! Jeg trodde du hatet å snakke foran andre.”
Allyson lo stille. “Det trodde jeg også! Jeg bare ba Gud om hjelp, og han hjalp meg.”
Emily var stille en stund. Så hvisket hun: “Oi, kanskje jeg burde be mer også.”
Da neste elev begynte å fremføre, tenkte Allyson på det som nettopp hadde skjedd. Hun følte seg så annerledes etter å ha holdt bønn. Den hellige ånd hadde virkelig hjulpet henne å føle seg rolig og modig!
Allyson ba enda en kjapp bønn inni seg. Takk, himmelske Fader, ba hun. Takk for at du sendte Den hellige ånd for å hjelpe meg.
Illustrasjon: Silvia Provantini